Anwar fikk jobb etter kort tid – lettere med nytt pass for flyktninger

– Passet har hjulpet meg enormt fram mot en jobb i Norge. Ellers ville det ha tatt fryktelig lang tid. I jobbene mine får jeg brukt utdannelsen min og erfaringene mine, sier Anwar Horani til NRK.

Den syriske kvinnen flyktet fra Syria til Norge i 2017. Nå har hun allerede jobb som tøye- og stabilitetstrener på Helseforum for kvinner og i Diabetesforbundet.

– Tar lang tid

Et slikt kvalifikasjonspass dokumenterer nøkkelinformasjon om flyktningens utdannelse og praksis. Den nye ordningen overfører altså utdannelsen flyktningene har tatt i hjemlandet til et nytt land.

Å få godkjent sin utdannelse fra hjemlandet er ofte svært krevende og tar lang tid for flyktninger.

– Dette er en vurderingsordning for flyktninger eller de som er i en flyktninglignende situasjon. Her vurderes tilgjengelige dokumenter som flyktningene har. De må også gjøre en sjølevaluering av sin studietid og sin kvalifikasjon.

– Og til slutt gjennomfører vi et strukturert intervju med flyktningene. Her deltar to erfarne godkjenningseksperter, sier avdelingsdirektør Stig Arne Skjerven i Nokut (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanninga).

Flyktet fra krig

Anwar Horani flyktet fra krigen i Syria og bodde 16 måneder i en flyktningleir i Hellas før hun kom til Norge i mai 2017 sammen med ektemann og to barn. Hun har nå fått permanent oppholdstillatelse i Norge.

Horani har en bachelor i fysioterapi fra Al-Baath University i Homs, Syria, men hun må søke om autorisasjon i Norge før hun kan jobbe som fysioterapeut her. Det er ennå en bit fram for Horani til å få jobbe som fysioterapeut i Norge.

Hun har etter at hun kom til Norge tatt faget International Public Health og hospitert ved fysioterapiutdanningens praksisavdeling ved OsloMet.

Stor utfordring

Nokut har sammen med Europarådet vært med på å utvikle den nye ordningen med kvalifikasjonspass. I lang tid har det vært en utfordring å finne de riktige kvalifikasjonene til nyankomne flyktninger.

Stig Arne Skjerven mener det er komplisert å vurdere sannsynligheten av at en flyktning har en kvalifikasjon eller ei. Men han sier de har gode erfaringer med de metodene de nå bruker

– Mange har ikke fullførte kvalifikasjoner. Mange har mistet sine utdanningsdokumenter i løpet av flukten. Vi har også eksempler på utdanningsinstitusjoner og arkiver som ikke lenger er i funksjon, sier Skjerven.

Lav sysselsetting

I 4. kvartal 2017 var det ifølge Statistisk sentralbyrå i alt registrert 95 548 sysselsatte flyktninger i Norge. SSB-statistikken viser en ysselsettingsandel på 48,5 prosent blant flyktningene i alderen 15-66 år. I hele befolkningen i samme alder lå andelen sysselsatte på 71,5 prosent.

Tallene fra SSB viser at forskjellen i sysselsettingen mellom befolkningen totalt og flyktningene er på hele 23 prosentpoeng.

Botiden i Norge har stor betydning for sysselsettingsnivået blant flyktninger. Blant dem med botid på under fire år ligger sysselsettingen langt under gjennomsnittet for alle flyktningene.

Mer penger i 2019

Det er nå 249 personer som har fått kvalifikasjonspasset, hundre av dem er i Norge. Pilotprosjektet er nå regnet som en suksess. Og nå øker høyere utdannings- og forskningsminister Iselin Nybø støtten til prosjektet.

– Nå bevilger kunnskapsdepartementet en million kroner i 2019 for at vi skal gjøre dette prosjektet større. Det betyr at flere mennesker på flukt vil kunne få sin kompetanse vurdert, sier Iselin Nybø (V) til NRK.

LES OGSÅ: Venstre ypper til mer flyktningstrid med Frp

Frykter bosetting av flyktninger i Oslo vil gi «white flight» – sier det ikke handler om hudfarge