Antibiotika kan gi flere kroniske sykdommer

Mye bruk av antibiotika fører til allergier, astma, diabetes og fedme.
En av verdens ledende forskere på feltet mener dette er en like stor trussel mot helsen vår som antibiotikaresistens.

Sykepleier gir en dose antibiotika til en pasient

ROPER VARSKU OM FOLKEHELSA: Endring av tarmfloraen på grunn av antibiotikabruk er en like stor trussel mot folkehelsa som antibiotikaresistens, advarer anerkjente forskere. På dette bildet får en pasient ved Oslo universitetssykehus en nødvendig dose antibiotika ved infeksjonsmedisinsk avdeling.

Foto: Siri V. Saugstad / NRK

– Kroppen består av et samarbeid mellom cellene og alle mikrobene som bor der. Mikrobene har vi arvet av våre forfedre, men nå endrer vi dem gjennom bruk av antibiotika og andre faktorer som keisersnitt, forteller lege og forsker Martin Blaser.

Martin Blaser

– Jeg roper varsku. Hvis vi ikke tar grep, så kommer utviklingen til å forverre seg for våre barn og barnebarn og kommende generasjoner, sier den anerkjente forskeren Martin Blaser.

Foto: Siri V. Saugstad / NRK

Amerikaneren har studert bakterienes rolle i menneskekroppen i over 30 år, og ble nylig kåret til en av verdens 100 mest innflytelsesrike personer av tidsskriftet Time.

Ifølge Blaser viser ny forskning at det er en sammenheng mellom endringen av den naturlige tarmfloraen vår og utvikling av nye sykdommer som fedme, diabetes, astma, allergi, autisme og mageinfeksjoner.

Endringen i tarmfloraen er en like stor trussel mot folkehelsa som antibiotikaresistens, mener Blaser.

– Jeg roper varsku. Hvis vi ikke tar grep, så kommer utviklingen til å forverre seg for våre barn og barnebarn og kommende generasjoner.

– Barn mister viktige bakterier ved keisersnitt

Overforbruk av antibiotika over generasjoner har utryddet en del av våre viktige mage- og tarmbakterier. I tillegg forsterkes trusselen av at flere barn fødes med keisersnitt.

– Barn som fødes med keisersnitt har høyere risiko for fedme, diabetes og cøliaki, fordi de ikke får med seg disse viktige bakteriene på vei ut av mor gjennom vaginal fødsel, sier Blaser.

Barn som får antibiotika i tidlig alder løper også en høyere risiko for å utvikle sykdom senere.

I et forsøk på å opplyse folk om dramaet som utspiller seg inne i oss, har legen skrevet en bok, som nå også er oversatt til norsk kalt «Mikrobemangel».

Blaser mener det er helt avgjørende for folkehelsa å finne ut hvordan vi kan erstatte de naturlige bakteriene som har forsvunnet.

Antibiotika

Barn som får antibiotika i tidlig alder løper også en høyere risiko for å utvikle sykdom senere.

Foto: Siri V. Saugstad / NRK

Folkehelseinstituttet: – Faren er underkommunisert

– Advarslene er høyst betimelige, sier lege og seniorforsker Merete Eggesbø ved Folkehelseinstituttet.

Hun sier det er mange andre studier som bekrefter Blasers påstander.

– Til og med antibiotika gitt til mor under graviditeten øker risiko for matallergi for barnet, sier Eggesbø.

Ifølge forskeren er antibiotikabrukens utvikling av annen sykdom, underkommunisert sammenliknet med faren for resistens.

– Vi tror at vi allerede er på vei mot en tarmflora som allerede er så ødelagt at den er med som en av faktorene i mange av de kroniske sykdommene vi har i Vesten i dag.

Eggesbø deler bekymringen over at vi ødelegger tarmfloraen vår med for mye antibiotika

Merete Eggesbø

– Alle bakterier vi mister kan bety at vi mister en funksjon som er viktig for vår helse, sier lege og seniorforsker Merete Eggesbø ved Folkehelseinstituttet.

Foto: Siri V. Saugstad / NRK

og med keisersnitt som ikke er medisinsk nødvendig, men heller handler om at kvinnene foretrekker det av andre årsaker.

– På mange måter er det i tolvte time når det gjelder vår tarmflora.

Hun sier antibiotika har reddet mange liv, men at legemiddelet kun bør brukes når det er absolutt nødvendig.

– Alle bakterier vi mister kan bety at vi mister en funksjon som er viktig for vår helse.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger