Anslår tidobling i antall omvendte voldsalarmer

I fjor ble 17 ofre drept av en partner eller tidligere partner. Kripos er bekymret over økningen av vold i nære relasjoner.

Det nye året har starter med flere drapssaker.

Rahavy Varatharajan ble drept etter at en mann (32) hadde brutt besøksforbudet ti ganger de siste ni månedene.

På Debatten i NRK lovte justisministeren at de skal gjøre det de kan for at den nye loven om omvendt voldsalarm skal tre i kraft før påske.

Presset øker nå for at dette skal tre i kraft. Endringen kan bety en tidobling av antallet som ilegges dette, viser forarbeidene til loven:

«Ved beregning av utgifter er det lagt til grunn et anslag på om lag 200 saker med ileggelse av elektronisk kontroll av besøksforbud årlig. Dette på bakgrunn av at elektronisk kontroll er et inngripende tiltak, og at ordningen ikke vil være egnet for alle. Saker om elektronisk kontroll av kontaktforbud kommer i tillegg til dette anslaget.» (Se mer om beregningen i faktaboks).

– Vi forventer en økning når endringen trer i kraft, og så er vi litt tilbakeholdne med å mene for mye nå om akkurat hvor stort omfanget blir, kommenterer Bjørn Vandvik avdelingsdirektør i Politidirektoratet (POD).

Det er Justisdepartementet som har anslått omfanget av lovendringen, som ble vedtatt av Stortinget før jul.

Usikkert om de er klare til påske

Omvendt voldsalarm skal styrke beskyttelsen av personer som risikerer å bli utsatt for vold, trusler og annen uønsket kontakt. Formålet med endringene er å hindre brudd på besøksforbud og kontaktforbud (se grafikk nederst i artikkelen).

Vandvik i POD svarer dette om de er klare til påske:

– Det har vi til vurdering nå. Vi ønsker også å gå i gang med dette så fort vi kan, samtidig er vi veldig opptatt av at vi skal være godt forberedt og klare når dette trer i kraft.

Han nevner opplæring av etterforskere, påtalejurister og operasjonssentralen som følger opp alarmene.

Med dagens lovverk må omvendt voldsalarm ilegges i forbindelse med en dom. Det kan ta et halvt år før en sak havner i retten. Med det nye lovverket må politiet kunne håndtere dette hver dag, sier Vandvik.

Justisdepartementet er tydelig på at målet er å være klare før påske.

– Departement jobber nå med å sette dette i kraft så raskt som mulig, og har som en klar ambisjon at loven skal tre i kraft før påske, skriver statssekretær Sigve Bolstad.

Mener kapasiteten er sprengt

Juristforbundet mener politijuristene pålegges for mange oppgaver.

– Det virker som veldig mange politikere er opptatt av å vise handlekraft og vedta nye lover. Og så glemmer de at den lovgivende myndigheten og den bevilgende myndigheten går hånd i hånd, sier leder Sverre Bromander i Juristforbundet.

– Så dere trenger mer penger?

– Ja, vi trenger åpenbart mer penger for å løse denne oppgaven hvis den skal gjøres på toppen av alt det andre som gjøres i dag. Kapasiteten er sprengt, svarer Bromander.

– Dette er jo et arbeid som politijuristene gjør i dag. Bare at det går til retten først?

– Ja, det gjør de i dag. Men her ber de om at de gjør det enda mer og enda raskere. 200 er håndterbart, men det er jo ikke det det handler om alene. Det handler om hva som eventuelt ikke skal gjøres for å kunne håndtere disse 200, sier Bromander.

Statssekretær Bolstad i Justisdepartementet svarer at det er bevilget mer penger.

– Det er ikke riktig at regjeringen ikke følger opp dette arbeidet med penger. I årets statsbudsjett er det satt av 100 millioner kroner i friske midler til å følge opp tiltakene i opptrappingsplanen mot vold og overgrep i nære relasjoner, som regjeringen la frem rett før jul.

– Regjeringen legger også om kort tid frem regjeringens plan for styrket påtalemyndighet og etterforskning, som følges opp med 80 millioner kroner i friske midler på årets budsjett, skriver han.

Juristforbundet sier de er glade for at det at kommer penger, men er usikre på om de vil være nok.

– Om Bolstad her lover at det er bevilget penger til å få gjennomført og håndtert lovendringen i praksis, så er jeg veldig glad for det. Da legger jeg også til grunn at de også vil følge tett om dette er tilstrekkelig, og at det bevilges mer om det viser seg å ikke være det, svarer Bromander.

Mener de må prioritere

Vandvik i POD svarer at det er viktig å prioritere dette.

– Sakene har vel strengt tatt vært der hele tiden, så vi må i hvert fall passe på at vi klarer å prioritere dem høyt, og da må vi være innstilt på at andre saker nedprioriteres, sier Vandvik.