Det går frem av dokumenter Aftenposten har fått innsyn i. Søknaden ble innvilget av Utanriksdepartementet, UD.
Ifølge Dagbladet visste de aller fleste av de ansatte i UD som arbeidet med Midtøsten at det var penger involvert i fredsprisen til Juul og Rød-Larsen. Det opplyser en sentral kilde i UD til avisen. UD har de siste dagene sagt at departementet ikke kjente til at pengene.
I dokumentet, som er datert 2. juli i fjor, heter det blant annet at Peres-senteret for tiden er inne i en svært vanskelig periode. En rekke av senterets planlagte prosjekter for 2001 er lagt på is på grunn av den forverrede situasjonen i Midtøsten. For å redde det som ennå finnes av dialog, ber senteret om at Norge bevilger til sammen 271.440 dollar, slik at driften kan opprettholdes ut 2001.
I brevet fra ambassaden til UD i Oslo blir det slått fast at senterets virksomhet fortjener norsk støtte.
- Ambassaden vil anbefale at en fra norsk side viderefører støtten til Peres-senteret med om lag USD 80 000, heter det avslutningsvis i brevet fra ambassaden.
Brevet mangler underskrift, men er forsynt med stempelet til ambassadens annensekretær, Reidun Bugge Otterøy.
- Det at jeg mottok en fredspris fra Peres-senteret i 1999 kan ikke ha gjort meg inhabil når det gjelder behandlingen av søknader om prosjektstøtte til senteret i 2001, sier ambassadør Mona Juul i en kommentar til Aftenposten.
Skal granskes
Norges ambassadør i Israel skal nå, sammen med Terje Rød-Larsen, granskes av Regjeringsadvokaten etter at ekteparet mottok en fredspris på 100.000 dollar fra Peres-senteret. UD vil etter alt å dømme først i neste uke komme med en konklusjon i saken.
Juul sier at hun har trodd at UD var informert om pengebeløpet i og med at offisielle representanter var til stede ved utdelingen av prisene i 1999. Dessuten var tildelingene omtalt i mediene.
- Det viser seg vel da at det tydeligvis ikke er blitt eksplisitt nevnt i den begrunnelsen som ble gitt offentlig, at dette var en pengepris, men det føler jeg ikke var min plikt, i hvert fall ikke der og da, å opplyse fra scenen, sa Juul.
Hun sier til NRK at hun beklager det dersom hun har opptrådt feil i saken.
- Jeg var i hvert fall ikke klar over at det fantes den type rapporteringsplikt, og det har jeg fortsatt ikke blitt opplyst om hvorvidt det gjør, når det gjelder fredspriser. Priser antok jeg i en annen kategori, og ikke i den gavekategorien, sier hun.
Tjenestemannsloven og UDs reglement forbyr ansatte å motta gaver verd mer enn rundt 500 kroner, men også Juul bedyrer at pengene hun fikk var en fredspris og ingen gave.
Trenger fakta
UDs pressetalsmann Karsten Klepsvik sier til NTB at departementet må innhente flere fakta i saken.
- Jeg vil ikke gå inn på hvor vi mener det er behov å innhente mer informasjon fra, det er fra forskjellige hold. Men vi ønsker å være på trygg grunn i denne saken. Trenger vi en dag ekstra for å være det, så bruker vi den tiden, sier Klepsvik.
Han vil ikke bekrefte at Rød-Larsen og Juul må forklare seg om pengebeløpene på nærmere en million kroner, som de mottok i forbindelse med pristildelinger. Rød-Larsen forteller at han har oppgitt beløpet til norske skattemyndigheter. Både han og Mona Juul sier at pengene er tenkt brukt på fredsprosjekter i Midtøsten når de en gang ikke lenger sitter som spesialutsending i Midtøsten og som ambassadør i Tel Aviv.