Det heile starta med at stortingsrepresentant og tidlegare justisminister Per-Willy Amundsen (Frp) posta eit innlegg på Facebook 11. juli:
– Tommy bør få asyl i Noreg fordi Storbritannia har svikta ytringsfridommen, og han er politisk forfølgd, skreiv Amundsen då.
Fire dagar seinare var innlegget sletta av Facebook fordi det uttrykte støtte til den kontroversielle høgrefundamentalisten Tommy Robinson (36), som i førre veke blei dømt til fengsel i ni månadar for forakt for retten.
Robinson er mest kjent som grunnleggar og tidlegare leiar av islamkritiske English Defence League (EDL).
Nå meiner Amundsen at Facebook sensurerer han og at ytringsfridommen er trua.
Til NRK seier han at det i alle samanhengar bør blir sørga for at vi har ytringsfridom, også for menneske som er kontrære og utfordrar det etablerte.
– Det gjer openbert Tommy Robinson. Eg meiner det er ei svært farleg utvikling vi ser når Facebook sensurar støtte til Robinson, seier Amundsen.
Einig i 95 prosent
Han får støtte frå generalsekretær i Redaktørforeningen, Arne Jensen, som seier at han er einig i 95 prosent av det Amundsen seier.
Jensen meiner at ytringsfridommen er til for dei kontroversielle ytringane og for å beskytte dei som ikkje høyrer til dei politisk korrekte.
– Amundsens post på Facebook ligg langt innfor alle juridiske og etiske grenser for kva som er gangbar vare i ein demokratisk rettsstat, seier Jensen.
Han er likevel ikkje einig med den tidlegare justisministeren i at det Facebook gjer er å sensurere. Jensen seier til NRK at vi ikkje bør bruke ordet sensur i denne samanheng.
– Ordet sensur bør bli brukt om det sensur eigentleg er, nemleg når styresmakter overstyrer, forbyr, fjernar eller straffar ytringar, seier Jensen.
Også medievitar og fast spaltist i Dagens Næringsliv, Ida Aalen, meiner at Amundsen sin status er innfor det som burde vere greitt å ytre seg om. Ho er likevel ikkje i tvil om at det òg var greitt at sjølve sida til Tommy Robinson blei fjerna frå nettplattforma.
– Ein kan diskutere at Facebook fjernar dei som hyller han; det veit eg ikkje om eg er heilt einig i, seier Aalen.
Ho meiner at Facebook ikkje har moglegheit til å vise skjønn for postar som Amundsen sin, enn så lenge moderatorar i selskapet har ansvar for 160.000 Facebook-brukarar kvar.
– Problemet er at dei ikkje brukar tilstrekkeleg med ressursar på modereringa, seier ho.
Vil ha nasjonal debattplattform
Tysdag sa stortingsrepresentant Amundsen at Stortinget burde vurdere å bruke lovgiving for å beskytte lovlege ytringar på Facebook. Det meiner han framleis.
– Om Facebook ikkje innser den viktige rolla dei har og sørger for at det er ytringsfridom i deira kanalar, må vi om nødvendig ta i bruk lovverket, seier han.
Men Amundsen innrømmer til NRK at han trur det ikkje er ei god løysing.
Arne Jensen trur heller ikkje på å ta i bruk lovverket for å regulere kva Facebook kan modererer og ikkje. Han opnar likevel for nye løysingar.
– Ein burde sjå på om ein kan etablere nasjonale plattformer for debatt. Facebook er ikkje ein eigna stad for slike typar diskusjonar, seier Jensen.
Aalen, på si side, meiner at Facebook inntil vidare bør bruke fleire ressursar på moderering.
- Les meir:
Bakgrunnen for saka
Etter at Robinson anka den opphavlege dommen på 13 månadars fengsel, blei han i førre veke dømt til fengsel i ni månader for forakt for retten.
Bakgrunnen for dommen er at han i Leeds i mai i 2018 sende video direkte frå ein rettssak som hadde eit foreløpig referatforbod.
Heilt sidan arrestasjonen i mai har saka vekt sterke reaksjonar blant tilhengarane til Robinson i Europa og USA.
Amundsen har tidlegare i juli sagt at han ønsker å gi Robinson asyl fordi han meiner at briten blir forfølgd i heimlandet.
Facebook var inviterte til å kommentere saka, men valde ikkje å stille opp.
- Les meir: