Advokater roper varsko – varsler aksjon i Høyesterett

Advokatforeningen varsler en streikelignende aksjon i landets øverste domstol. Advokater vil ha mer penger fra staten for jobben de gjør for offentlige satser.

Norges Høyesterett

HØYESTERETT: Advokatforeningen vil ha bedre betaling for rettshjelpsoppdrag. Fra og med neste uke kan det bli en aksjon der advokater nekter å ta nye saker for Høyesterett.

Foto: Gorm Kallestad / NTB

– Mange av medlemmene våre er rett og slett forbannet, på vegne av dem de prøver å hjelpe og på vegne av seg selv. De føler seg ikke verdsatt.

Det sier Advokatforeningens leder Jon Wessel-Aas til NRK.

Advokater får 1085 kroner timen fra staten for å hjelpe folk som er i konflikt med Nav, politiet eller barnevernet. Satsen er ikke det samme som lønnen til advokaten, fordi utgiftene i virksomheten må betales først.

Satsen i Norge er under halvparten av hva danske advokater får i timen for oppdrag, og lavere enn i resten av Norden.

Uten advokater som vil ta nye saker, kan behandlingen av straffesaker potensielt stoppe opp i Høyesterett.

– Krisestemning

Advokater som bistår klienter med offentlige satser, fikk ingen økning i satsen i budsjettforslaget fra den avtroppende regjeringen.

Samtidig har advokatene ingen rett til å forhandle om den offentlige satsen. De er avhengig av at Stortinget vedtar et budsjett med høyere satser.

– Noe av problemet der, tror vi er at det ikke er synlig for velgerne, altså de borgerne som en dag vil ha krav på det, hva som egentlig skjer. Fordi man fokuserer på at advokater tjener godt, og det er det mange advokater som gjør. Men vi snakker om et helt annet segment her, sier Wessel-Aas.

Advokatforeningen mener dagens ordning gjør det lite attraktivt for forsvarere å ta slike saker, og må spe på med andre saker som er bedre betalt, for å få økonomien til å gå rundt.

Det vil til slutt gå utover de som trenger rettshjelp, advarer Wessel Aas.

– Det er flere og flere av dem som slutter, og faser ut de sakene. Det er det vi roper varsko om nå. Hvis man ser på tallene og statistikken, så er det rett og slett en krisestemning der.

Advokatbladet omtalte planene først.

Krever forhandlingsrett

Valget av aksjon i Høyesterett er gjort for å i minst mulig grad ramme dem som har krav på rettshjelp, ifølge Wessel-Aas. Det kan allikevel få konsekvenser.

– Aksjonen nå retter seg mot straffesaker i Høyesterett. Så vil advokater som får saker for Høyesterett nekte å ta dem så lenge aksjonen varer, forklarer Wessel-Aas.

– Det innebærer at sakene vil hope seg opp i Høyesterett og må utsettes til den dagen aksjonen er over og de kan begynne å tas igjen.

Jon Wessel-Aas

Jon Wessel-Aas er leder for Advokatforeningen.

Foto: Heiko Junge / NTB

Advokatforeningen krever at forsvarere skal få 1560 kroner timen, som er litt over svensk nivå på satsen. Beløpet skal dekke alle utgifter i virksomheten, som kontorleie, IKT-løsninger, lønninger og arbeidsgiveravgift.

I tillegg ønsker advokatene forhandlingsrett om den offentlige rettshjelpssatsen.

Sist satsen fikk et løft utover ordinære justeringer var i 2001. Da økte satsen fra 625 til 700 kroner. Begrunnelsen da var en bekymring for at mindre dyktige advokater tar saker mot betaling fra det offentlige, fordi advokater med mer erfaring kan få bedre betalt i markedet.

Rammer nye saker

Høyesteretts direktør Bente J. Kraugerud sier til NRK at de har blitt varslet om aksjonen. Den vil ramme nye saker som skal bli berammet. Hun sier sakene som allerede er planlagt i domstolen vil gå som normalt.

– Det er for tidlig å si nå hvilke konsekvenser en mulig salæraksjon fra advokatforeningen kan få. Foreløpig registrerer vi at den ikke vil ramme saker som allerede er berammet, altså der hvor sakene allerede er satt opp på sakslisten.

Nå venter Advokatforeningen på at regjeringen imøtekommer kravene når de 8. november skal legge fram sitt budsjett for 2022. Deretter er det opp til Stortinget å vedta budsjettet.

Går det imidlertid ikke deres vei kan aksjonen starte allerede neste uke.

NRK var tirsdag i kontakt med Justis- og beredskapsdepartementet, men de ville ikke kommentere saken.

Lyspunkt

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger