NRK BEKLAGER:
I den først publiserte versjonen av denne saken fortalte vi om et arveoppgjør hvor det ble påstått at Kreftforeningen ble stående som hovedarving som følge av et uklart testament. Disse opplysningene har i ettertid vist seg ikke å stemme. NRK beklager dette.
Advokat Randi Birgitte Bull har arverett som sitt spesialfelt og sier det er mange fallgruver i et arveoppgjør mellom familie og foreninger.
– Loven er ikke så enkel som mange tror, og et upresist testament kan ende med en bitter strid der man må prøve å tolke hva den avdødes intensjon var, sier Bull.
- LES OGSÅ: Unicef vil ha mer av folks arv
– Kan bli hovedarving
For selv om barn har krav på å arve 2/3 av foreldrenes formue, er det beløpsmessige begrensninger og smutthull i lovverket.
Det som er ment som en symbolsk sum til en forening i testamentet, kan føre til at foreningen blir hovedarving dersom summen ikke er spesifisert.
– Det er viktig at den som skriver testament presiserer hvordan man skal fordele det man etterlater seg.
Inntektskilde
Bull mener utfordringen i mange slike arvesaker er at den avdøde ikke var klar over de juridiske følgene testamentets formuleringer får.
Det som var ment som en liten gave til en god gjerning, falt i stedet i sin helhet under organisasjonens kontroll.
For hjelpeorganisasjonene er testamenterte gaver en betydelig inntektskilde. I 2015 fikk ideelle organisasjoner over 600 millioner kroner i testamenterte gaver.