Sentralbanksjef Øystein Olsen retter en advarende pekefinger mot politikerne i sin årstale om økonomiske perspektiver – mot å tro at vi er rikere enn vi egentlig er.
– Som nasjon blir ikke rikere av at valutaen vår faller i verdi, sier Olsen i talen.
For når politikerne bruker penger over statsbudsjettet, tar de utgangspunkt i verdien av fondet i norske kroner ved årsskiftet. Oljefondet er nå over 10.000 milliarder kroner, og har tredoblet seg det siste tiåret. Det skyldes hovedsakelig at fondet har steget mye i verdi.
Problemet er bare at av den samlede verdistigningen i fondet, så skyldes en fjerdedel at kronen har svekket seg.
– Jeg advarer mot å bruke det tilsynelatende handlingsrommet som skyldes at kronen har svekket seg, til å ekspandere offentlig sektor, sier Olsen til NRK.
Han er i talen opptatt av balansen mellom offentlig og privat sektor, og behovet for omstilling.
- LES OGSÅ:
– Blir ikke rikere av at kronen svekkes
– Det er illusorisk hvis man tenker på landets kjøpekraft, fordi vi skal importere varer og tjenester. Landet blir ikke rikere av at kronen svekker seg. Samtidig er det et dilemma når oljefondet øker i kroner, så gir det tilsynelatende staten mer penger å bruke her hjemme, sier Olsen.
Han viser til at Norge nå er mer avhengig av oljefondet enn av oljeinntektene.
I årstalen advarer sentralbanksjefen mot hva en nedtur i finansmarkedene kan bety for Norge, og mot å gi oljefondet andre mål enn å tjene mest mulig med en akseptabel risiko.
Advarer mot å bruke oljefondet til grønn omstilling
Olsen advarer mot å bruke oljefondet som et verktøy til grønn omstilling og grønne investeringer.
I talen sier han at Norges Banks mandat er klart definert. Kapitalen i Oljefondet skal investeres med ett – og bare ett – mål for øye: Høyest mulig avkastning med en akseptabel risiko. Slik bør det forbli, sier sentralbanksjefen til NRK.
– Det er noen stemmer i retning av at fondet kan brukes til andre formål. Så langt har det vært bred konsensus om at det ikke skal skje. Og jeg støtter oppunder at det fortsatt er slik at de har finansiell avkastning som fondets målsetting, sier han.
– Hvis man mener at oljefondet har store finansielle muskler som kan bidra til grønn omstilling, hvorfor vil ikke det være fornuftig?
– Klimarisiko må vi tilpasse oss og ta hensyn til å fondets investeringer. Men det å bruke fondet aktivt som virkemiddel for å gjøre noe med de globale utfordringene, det er noe helt annet. Fondet er ikke et egnet virkemiddel til det.
– Er det ikke bra å bruke oljefondet til å bedre verdens klimaproblemer?
– Man kan og bør diskutere hvor effektivt det virkemiddelet er.
– Hvorfor er det ikke effektivt?
– Det er mange etiske problemstillinger der ute. Klimarisiko er alvorlig, men det er vanskelig å skille ut fra annen type risiko og tallfeste.
– Så vi skal bare tenke på maksimal avkastning?
– Det har det vært bred politisk enighet om så langt, og jeg bruker talen til å si at slik bør det fortsette.
Stor fallhøyde for oljefondet
Under finanskrisen i 2008 forsvant 633 milliarder, eller nesten hver fjerde krone, fra fondet. Siden da er aksjeandelen i fondet økt mye.
En finansiell nedtur som vi hadde i 2008 ville i dag ført til et verdifall på nesten 3000 milliarder kroner, sier Olsen i talen.
Et så stort fall vil med dagens handlingsregel innebære at 90 milliarder i prinsippet blir borte fra statsfinansene, dersom 3 prosent av fondet brukes av politikerne for å dekke underskuddet på statsbudsjettet.
Sentralbanksjefen peker på flere forhold som kan true størrelsen på og avkastningen i Oljefondet fremover:
- Oljefondet er nå om lag dobbelt så stort som de gjenværende oljeinntektene. Omvekslingen fra olje til fond har gjort oss mindre sårbare for endringer i oljeprisen, men mer sårbare for nedturer i finansmarkedene. De slipper vi ikke unna.
- Med dagens lave rentenivå vil obligasjoner kaste langt mindre av seg fremover enn de har gjort. Inntil 30 prosent av fondet kan investeres i rentepapirer.
- Nesten all avkastning i oljefondet er kommet det siste tiåret, og mye av avkastningen skyldes oppgang i verdien av få selskaper, særlig teknologiselskapene. Overskuddene har skapt økt oppmerksomhet fra konkurransemyndigheter. Internasjonalt diskuteres også muligheter for skjerpet skattlegging.
- Den verdsettelsen som man i dag ser i aksjemarkedet, bygger på forutsetningen om at overskuddene vil fortsette å vokse. Det skaper en fallhøyde, mener Olsen.
