Advarer foreldre mot å gi barna bolig-hjelp

Stadig flere foreldre kausjonerer barna inn på boligmarkedet – uten å sette seg godt nok inn i risikoen på forhånd, mener privatøkonom Endre Jo Reite. Det har allerede kostet flere dyrt.

bolig
Foto: Jarl Fr. Erichsen / NTB Scanpix

– Vi er veldig bekymret for den økte sammenblandingen av unge og foreldres økonomi, sier Reite til NRK.no.

Lånetrøbbel og familiefeider

Han er privatøkonom i SpareBank 1 SMN, og har det siste året sett en økende trend til at foreldre kausjonerer og stiller som medlåntakere for å hjelpe barna sine inn på boligmarkedet. Bare de siste to månedene har seks av ti boliglån til førstegangskjøpere vært garantert for gjennom kausjon fra foreldre.

Dette tolker banken som en følge av det NRK.no i en serie artikler siste uken har satt søkelyset på: En stadig mer utfordrende situasjon for førstegangsetablerere på boligmarkedet, hvor et nylig skjerpet og mer ubetinget krav til egenkapital har gitt velstående foreldre til en nøkkelrolle for mange.

Men gode intensjoner fjerner ikke det faktum at det kan være stor risiko forbundet med å garantere for barnas lån eller stiller som medlåntaker for deler eller hele boliglånet. Hovedproblemet er ifølge Reite at mange foreldre i sin hjelpeiver rett og slett ikke setter seg inn i dette før de skriver under i banken. Det kan gi mange uønskede utfall, som privatøkonomen allerede har sett eksempler på:

  • Man ende opp med mer låneansvar enn egen økonomi tåler
  • Vanskeligheter med senere låneopptak, for eksempel om man vil kjøpe ny bolig
  • Grobunn for familiekonflikter
Silje Sandmæl, forbrukerøkonom i DnB NOR

– SKJEGGET I POSTKASSEN: Forbrukerøkonom i DNB og «Luksusfellen»-programleder Silje Sandmæl sier hun har sett flere foreldre som sitter igjen med skjegget i postkassen etter å ha garantert for barnas lån.

Foto: DnB NOR

– Vi har flere triste eksempler på dette, for eksempel at foreldre er medlåntaker på hele lånet, for så å sitte igjen med lånet etter at leiligheten barnet kjøpte blir tvangssolgt, og store kausjoner på hele lånet, for så å få problemer med nye låneopptak eller sliter med å innfri egne lån. Vi frykter stygge etterdønninger som følge av dette, sier han.

Familiekonflikter kan også vokse ut, fordi mange foreldre som har gått offensivt ut og hjulpet eldstebarnet, i møte med realiteten ikke har mulighet til å være like gavmild når andre og eventuelt flere søsken skal ut på boligmarkedet.

– Gi heller et privatlån

– Da er man jo låst, og vet ikke hvordan man skal hjelpe de neste. Det kan bli stygge familiefeider av dette, sier han.

Rådet er derfor: Vurderer du å kausjonere eller stille som medlåntaker, ta en prat med en rådgivere og diskuter hvor mye man kan og bør bidra med, opp i mot egne planer. For eksempel om det er planer om å kjøpe ny bolig i fremtiden, bil, hytte, båt eller andre investeringer som kan bli påvirket av det faktum at du har satt sikkerhet i podens lån.

– Vi vil oppfordre folk til å være mer forsiktige, sier Reite.

  • HVA SYNS DU OM SITUASJONEN PÅ BOLIGMARKEDET? Diskutér med leserne i komentarfeltet under!

Den oppfordringen stiller også forbrukerøkonom Silje Sandmæl i DNB seg bak. Hun er også programleder i TV 3-programmet «Luksusfellen», hvor folk som har havnet i økonomisk uføre får hjelp til å komme seg ovenpå igjen. Ifølge en undersøkelse utført nylig av Ipsos MMI på vegne av DNB, får fire av ti førstegangsetablerere økonomisk hjelp av foreldrene.

– Jeg har sett det flere ganger: Flere foreldre brenner seg på dette med kausjon og medlån. Når barnet ikke klarer å betale for seg, sitter de der med skjegget i postkassen. Det er viktig å huske på at man tapper sin egen bolig, som kan få betydning hvis du skal ta opp høyere lån, kjøpe bil, hytte eller annet, sier hun til NRK.no.

Istedenfor kausjon, oppfordrer Sandmæl å gi et familielån, det vil si at man selv tar et lån av banken og gir videre som et privatlån. Da er det ekstremt viktig å inngå en skriftlig avtale om tilbakebetaling, hvor normrenten er retningsgivende. Reite minner også om at man ved private lån må sikre kravet med pant i boligen.

Dessuten har hver forelder lov å gi en skattefri gave tilsvarende halve grunnbeløpet i folketrygden i året, noe som tilsvarer totalt 80.000 i året.

– Annet forhold til gjeld

– Men først og fremst må flere unge ta innover seg at dersom de vil inn på bligmarkedet, må man begynne å spare tidlig. Dette er selvsagt ikke det mest opplagte sparemålet for ungdom flest, derfor må foreldrene ta det ansvaret med å prente inn at vil du ha bolig, må du begynne å spare tidlig. Ellers blir det ikke bolig, sier hun.

Ifølge Endre Jo Reite viser undersøkelser gjort for Sparebank 1 SMN at sjansen for at et boliglån blir betalt punktlig, er tre ganger større hvis barnet selv har vært med på å spare deler av beløpet selv, enn dersom lånet er garantert for gjennom kausjon eller gaver fra foreldrene.

– Man blir ikke automatisk ansvarlig av å få å få utlevert nøklene til sin første bolig. Ofte er det den unge som har stått for den direkte kontakten med banken, og kommer hjem med lånepapirer til foreldrene, som føler press og hastverk med å signere det som kommer. Så hører mange foreldre om andre foreldre som har stilt opp, og signerer raskt, sier han.

Han mener dessuten at dagens generasjon førstegangsetablere har et annet forhold til gjeld enn foreldregenerasjonen.

– De er mindre opptatt av å bli gjeldsfri enn tidligere generasjoner. Våre foreldre hadde nok en helt annen holdning til å bli gjeldsfri ved pensjonsalder. Er du 40-50 år og drømmer om en ny leilighet senere, vil jeg ikke uten videre anbefale å stille som kausjonist for barna uten en gjennomgang av egne lånemuligheter og fremtidsplaner først, sier han.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger