Hopp til innhold

Nye regler gir milliarder i pensjonstap hvert år

Strengere regler fører til at landets pensjonskasser kan tape over 100 milliarder kroner på 20 år, ifølge Pensjonskasseforeningen. Det betyr lavere pensjoner.

Daglig leder Ole Petter Gjerde i Hydros pensjonskasse

– Det betyr at pensjonspengene ikke øker nok i verdi til å gi gode pensjoner, sier leder av Hydros pensjonskasse, Ole Petter Gjerde.

Foto: Hedvig Bjørgum

– Regjeringen tvinger oss til å sette pensjonspengene i banken, uten grunn og til en lav rente, sier lederen for Hydros pensjonskasse, Ole Petter Gjerde.

Regjeringen har foreslått strengere spareregler for pensjonskassene, som er bedriftenes sparebøsser for ansattepensjon. Over 300 milliarder kroner i sparekapital forvaltes for rundt 400.000 ansatte.

Vi blir tvunget til å sette pengene i banken, til i dag lav rente i stedet for å ta den risikoen som er naturlig, med plasseringer i aksjemarkedet og eiendomsmarkedet, så vi får gleden av verdiskapningen i samfunnet

Ole Petter Gjerde leder Hydros pensjonskasse

En konsekvens er at pensjonskassene da må selge ut store mengder verdipapirer med høyere risiko, som aksjer og eiendomsinvesteringer, innvender pensjonskassene i høringen om forslaget.

– Regningen går til pensjonister og virksomheter

Espen Kløw er generalsekretær i Pensjonskasseforeningen

Generalsekretær Espen Kløw i Pensjonskasseforeningen sier ansatte og bedrifter må dele tapet på over fem milliarder kroner årlig hvis regjeringen innfører nye regler.

– Feilen med regjeringens forslag er at pensjonskassene må forvalte pengene med veldig kort tidshorisont, fordi man blir pålagt krav som gjør at man ikke tåler svingninger i avkastningen, sier generalsekretær Espen Kløw i pensjonskasseforeningen.

  • Vi beregner tapet til over 100 milliarder kroner over 20 år. Pensjonistene får mindre penger i privat sektor, arbeidsgiverne får høyere regning i offentlig sektor.

    Espen Kløw, Pensjonskasseforeningen

I offentlig sektor vil hele regningen havne på arbeidsgivers bord, seks store helseforetak, tretti kommuner pluss en del offentlige virksomheter. Det vil være betydelige beløp for dem som de må ta fra andre, gode formål, sier Espen Kløw.

Grunnen til at mindre avkastning i pensjonskassene får ulike utslag i offentlige og private virksomheter og bedrifter, er at reglene og de garanterte nivåene på bedriftspensjoner er ulike, særlig mellom offentlig og privat sektor.

Regjeringen vil ha trygghet for pensjonene

  • Så har jeg merket meg at enkelte av høringsinstansene er bekymret for at høringsforslaget kan føre til at pensjonskassene blir FOR solide.

    Statssekretær Tore Vamraak

Regjeringen vil at pensjonskassene skal ta mindre risiko enn i dag.

Tore Vamraak er statssekretær i Finansdepartementet

Statssekretær Tore Vamraak i Finansdepartementet vil ha økt sikkerhet for pensjonsutbetalingene

– Ja, nå er saken til vurdering i departementet og vi har ikke konkludert ennå, men det er svært viktig for oss at de som har rett til pensjon, kan være trygge på å få utbetalt pensjon som lovet.

Finans Norge, som ble omfattet av liknende regler i fjor, støtter regjeringen i høringen, sammen med Finansforbundet og Norges Bank.
Men både bedrifter og ansatte med pensjonskasser vil tape, innvender de andre organisasjonene i arbeidslivet.

Både ansatte og bedriften taper, tror Hydro-ansatte

Kolbjørn Havnes, ansattrepresentant i Hydros pensjonskasse

Kolbjørn Havnes er ansatt i Hydro og frykter at de ansatte får mindre pensjon enn før med regjeringens foreslåtte regler

Foto: Hedvig Bjørgum

Kolbjørn Havnes er ansatt i Hydro og tror både bedriften og de ansatte taper på forslaget:

– Vi vil begge tape, jeg tror ikke firmaet vil ta alt på sin kappe, så det blir en deling av tapet mellom firmaet og oss ansatte, sier Kolbjørn Havnes, ansattrepresentant i Hydros pensjonskasse.

Alle Hydros fagforeninger går mot regjeringens forslag om at pensjonskassen deres skal ta mindre risiko med pensjonspengene, enn i dag.

Bør konsekvensutredes

Norske finansanalytikeres forening (NFF) sier i høringen at det er en svakhet at Finansdepartementet og Finanstilsynet sjelden konsekvensutreder så vidt viktige og omfattende endringer som det man her legger opp til.

Rolf Røtnes

Rolf Røtnes, prosjektleder i Senter for Samfunnsøkonomisk analyse sier en nøye må veie ulempene mot fordelene før sparereglene endres.

Foto: Hedvig Bjørgum

En rekke store organisasjoner har på egen hånd utredet regjeringens forslag til strengere spareregler og funnet ut at regelendringene vil ramme vekstevnen i norsk økonomi hardt, i tillegg til pensjonistene og bedriftene.

Vi har jo beregnet kostnadene, men det som er slående, er at det er litt vanskelig å se gevinstene ved forslaget.

Rolf Røtnes

– Jeg vil anbefale at de som ønsker å endre reglene gjør en nyttevurdering, som kvantifiseres. Nytten bør jo være større enn de kostnadene vi har pekt på da, sier prosjektleder Rolf Røtnes i Samfunnsøkonomisk analyse.

AKTUELT NÅ