– Vi har fryktelig mange tabuer i Norge

Tidligere polititopp Hanne Kristin Rohde fikk hard medfart da hun oppfordret kvinner til å tenke seg mer om etter en voldtektsbølge og da hun pekte ut ikke-vestlige på voldtektsstatikken. – Vi må tåle å såre andres følelser når det handler om viktige temaer, sier hun.

Hanne Kristin Rohde

– TING SKULLE HELLER FORBLI USAGT ENN Å SÅRE: I sin rolle som leder for volds- og seksualforbrytelsesseksjonen i Oslo politidistrikt opplevde Hanne Kristin Rohde at det var tabu mot å sette ord på vonde og vanskelig ting, ofte fordi man var redd for å såre noen.

Foto: Jon Anders Møllen / NRK

– Min erfaring er at det er fryktelig mange tabuer i Norge. Det er nesten en forventning om at vi skal være tilbakeholdne, sier Rohde til NRK.

Rohde kjenner seg godt igjen i den ferske rapporten som viser at nordmenn flest kvier seg for å si kontroversielle meninger offentlig. Spesielt kvinner holder kritikk tilbake i frykt for å såre og støte andre. Hun tror kvinners taushet i samfunnsdebatten ofte henger sammen med at de ikke tror på seg selv.

– Jeg har ofte sett i interne møter og offentlige debatter er at en del kvinner innleder med å si at: «jeg er ikke helt sikker» eller legger til: «hvis jeg husker riktig», mens menn bare går rett ut og sier «det er sånn», selv om de ikke har grunnlag for det, utdyper hun.

– Heller tie enn å risikere å såre

I sin rolle som leder for volds- og seksualforbrytelsesseksjonen i Oslo politidistrikt opplevde Rohde at det var tabu mot å sette ord på temaer som kunne virke støtende.

– Vi skulle heller la det forbli usagt, dersom man risikerte å såre noen på veien, noe jeg personlig var sterkt uenig i. Jeg bestemte meg for at jeg i kraft av min stilling i politiet skulle snakke om det som var vondt og vanskelig, og det fikk jeg en del motbør på.

Rohde var kjerringa mot strømmen, og tok bladet fra munnen i flere upopulære saker. Hun ba kvinner selv bidra til å forebygge voldtekt, og fortalte offentlig at ikke-vestlige var overrepresentert på statistikken for overfallsvoldtekter.

Reaksjonene lot ikke vente på seg. Både sjefer, politikere og innvandrermiljøer rettet skarp kritikk mot henne.

– De mente at jeg stigmatiserte innvandrere, og la skyld på kvinnene, noe jeg ikke gjorde, men jeg snakket om det på en annen måte enn mine forgjengere hadde gjort, og det var veldig vanskelig å forholde seg til for andre, sier hun.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Hanne Kristin Rohde

Hanne Kristin Rohde måtte som politisjef stå midt i mediestormen både i vanskelige krimsaker, men også når hun selv ble utsatt for kritikk for sin frittalenhet.

Foto: Grøtt, Vegard / NTB scanpix

– Fornuft og viktighet til grunn

Rohde er imidlertid klar på at det er et vesentlig prinsipp som må ligge til grunn før man tar de harde og vanskelige debattene:

– Det må være tankene, fornuften og viktigheten av budskapet som styrer oss, ikke følelsene og aggresjonen, ellers kommer det ikke noe godt ut av debatten.

Ifølge Rohde leser hun derfor aldri kommentarfelt på nettet.

– Der er det for mange personer som slenger dritt, og lar følelser og aggresjon styre argumentene istedenfor fornuften, sier Rohde.

Etterlyser en mer anstendig debatt

Ali Esbati

– Det finnes en ansvarsfraskrivelse i debattklimaet, som ikke er unik i Norge, drevet av kommentarfelter bestående av minoriteter som er veldig høylytte og snakker rett fra levra, sier Ali Esbati.

Foto: ODD ANDERSEN / Afp

Ali Esbati har en litt annen erfaring fra den norske debatten. Han har selv opplevd hets og usakligheter som en aktiv samfunnsdebattant med iransk bakgrunn.

– Det har vært en tendens til økt aksept for rasisme, fremmedfiendtlighet og kvinneundertrykkelse i kommentarfeltene og den allmenne debatten i Norge, mener han.

Esbati jobbet lenge i Norge, både i Klassekampen og Manifest. I dag sitter han i Riksdagen for Vänsterpartiet i Sverige. Esbati har tidligere uttalt til Klassekampen at han føler seg tryggere i Sverige enn i Norge, fordi den offentlige debatten er mer anstendig. Han sier mange nordmenn ikke forstår hva han mener med dette.

– Det finnes en ansvarsfraskrivelse i debattklimaet, som ikke er unik i Norge, drevet av kommentarfelter bestående av minoriteter som er veldig høylytte og snakker rett fra levra.

– Det å stadig hakke på innvandrere eller «forklare» ethvert problem med etnisitet eller kulturelle forskjeller påvirker det offentlige samtaleklimaet. Ytringer har en effekt på omgivelsene, og det er det viktig å reflektere over, sier han.

– Skal ikke være selvfølgelig å fornærme andre

Esbati peker på at det handler om hva slags klima som skapes når man sier sårende og sjikanerende ting uten å møte motstand. Han etterlyser flere stemmer som kan si ifra når noen tråkker over grensen og sårer uten grunn.

– Det er et ideal at det skal bli et bredere og åpnere debattklima, men det betyr ikke at fordomsfulle eller nedverdigende ytringer skal ha en sosial pris. Jeg vil leve i et samfunn der mennesker opplever at det ikke er enkelt eller selvfølgelig å si ting som fornærmer, trykker ned og like viktig – begrenser andre.

– Det er veldig tydelig at det er en stor kostnad for kvinner å gå imot meninger, særlig mannsdominerte tema. Det finnes en tydelig sexistisk angrepskultur mot kvinner som høyner stemmen eller stikker seg fram.

Ifølge Esbati kan studien som ble lagt frem onsdag tolkes på flere måter.

– Den kan på en side si noe om negative maktforhold i samfunnet som gjør at for eksempel kvinner holder igjen sine meninger fordi de ikke orker hets, men

Hanne Nabintu Herland

– Dersom mennesker bidrar med usaklige kommentarer, frekkheter, personsjikane og har grov mangel på kunnskap om temaet som dsikuteres, bør man heller holde munn. Her kan menn lære av kvinner som viser større dannelse på nettet, mener Hanne Nabintu Herland.

Foto: Privat

samtidig kan utbredt selvbegrensing og selvsensur vise at det finnes en «anstendighet» i debattklimaet. Det er bra at noen holder igjen, konkluderer Esbati.

– Altfor mange frekke, kunnskapsløse menn

Hanne Nabintu Herland er en omstridt samfunnsdebattant, som ofte møter krass kritikk for sine kulturkonservative meninger. Hun tror feighet og jantelov er årsaken til at mange nordmenn ikke sier hva de mener offentlig.

– Vi vil gjerne bli likt av alle, og frykter hva naboen skal tenke, eller media kan skrive om oss, og velger feigheten heller enn å stå opp for det vi tror på. Jeg vil i så måte oppmuntre nordmenn til å ta oppgjøret med janteloven og norsk feighetstenkning, konsensustyranni og frykt for å være annerledes, skriver hun i en e-post til NRK.

Ifølge Herland mister de som tier også retten til å klage over samfunnsutviklingen. Samtidig mener hun at selvbegrensning i nettdebatter også kan være positivt.

– Det er altfor mange frekke, kunnskapsløse menn som uttaler seg usaklig, udannet, personsjikanerende og direkte tåpelig i nettdebatter, mener hun.

Hun sier debatter burde være «knallharde, men saklige».

– Anonymitet burde fjernes og loven endres slik at disse kan straffeforfølges. Dersom mennesker bidrar med usaklige kommentarer, frekkheter, mangel på dannelse, personsjikane og har grov mangel på kunnskap om temaet som forsøkes diskutert, bør man heller holde munn. Her kan menn lære av kvinner som viser større dannelse på nettet enn menn, konkluderer hun.


SISTE NYTT

Siste meldinger