– Jeg ønsker å avlive den påstanden her og nå. Vi snakker ikke klesdrakt. Det er helt irrelevant om kvinnen har miniskjørt, utringing, burka eller hijab, sa politiinspektør Hanne Kristin Rohde i Volds- og sedelighetsseksjonen i Oslo politidistrikt onsdag.
– Det spiller ingen rolle hva kvinnen har på seg, hun skal ikke voldtas, sa Rohde på seminaret «Overfallsvoldtekt - hvem tar ansvar?» på Litteraturhuset onsdag.
Rohde ba om at voldtektsdebatten ikke sporer av. Hun oppfordrer kvinner til å ikke utsette seg for unødvendig stor risiko for voldtekt.
- LES OGSÅ: – Myndighetene svikter norske kvinner
Risiko
– Jeg har hørt argumenter som at «Det er jo ingen snakker om at en bil blir stjålet bare fordi den er fin og siste modell», sa politiinspektøren.
- LES OGSÅ: – Sex-kultur øker faren for voldtekt
(Saken fortsetter under bildet)
– Det er mulig. Men det har nok hendt at man har reflektert over at en bil har blitt stjålet fordi den sto med nøklene i og på tomgang. Selv om ingen mener at eieren av bilen har skyld av den grunn, mente Rohde.
– På samme måte mener vi at det ikke er snakk om hva kvinnen hadde på seg eller om hun pyntet seg da hun gikk på byen. Men hun kan altså forebygge det å komme i den ytterste risikosone ved for eksempel å ha et bevisst forhold til sitt inntak av alkohol, la hun til.
– Om hun velger å drikke seg sanseløst beruset, har hun fortsatt ikke skyld i voldtekten, på ingen som helst måte. Men jeg vil tro at kvinner som ennå ikke er voldtatt i hvert fall ville ha hatt godt av å reflektere rundt å ta et selvstendig valg.
- LES OGSÅ: Høyt alkoholforbruk ved voldtekter
- LES OGSÅ: Støtter voldtektsanalyse
- LES OGSÅ: – Politiet gir ofrene skyldfølelse
Frykter ensidig debatt
I april 2009 vakte Rohde oppsikt med å informere pulikum om at samtlige anmeldte overfallsvoldtekter i Oslo de siste tre årene er begått av ikke-vestlige innvandrere.
Rohde har fått mye ros for å være åpen og aktiv i debatten, men har også fått kritikk.
– Det er viktig at man har et ekstra filter når det gjelder hva folk flest hører. Hører de egentlig noe konstruktivt når du sier noe om etnisitet? Som formidler må man ta hensyn til folks fordommer, sa leder Kari Helene Partapouli ved Antirasistisk senter.
Politiet kan ikke bare si at overfallsvoldtektene utføres av ikke-vestlige, og stoppe der, mente hun.
– Vær ærlige, men si mer om hva som ligger bak tallene, oppfordret hun.
- LES OGSÅ: Felles opprop mot voldtekt
(Saken fortsetter under bildet)
Overfallsvoldtekter utgjør ti prosent av alle voldtekter som anmeldes. Men Partapouli frykter at voldtektsdebatten etter politiets utspill bare skal dreie seg om overfallsvoldtekter, og videre om integreringsspørsmål.
– Politiet har vært flinke på å bygge tillit til mange grupper, men risikerer å støte fra seg menn fra minoritetene, advarte lederen for Antirasistisk senter.
- LES OGSÅ: Fire av fem voldtekter blir henlagt
Forebygging
Vi har behov for mer kunnskap om bakgrunnen til personene som begår voldtekter, mente Partapouli, og henviste til psykolog og sexolog Thore Langfeldts arbeid.
Langfeldt jobber blant annet med terapi for voldtektsforbrytere. I sitt foredrag påpekte han at mange av dem har blitt seksuelt misbrukt selv, eller at de har bakgrunn fra fra krig og konflikt. Samfunnet bør jobbe med å forebygge at disse blir voldtekstforbrytere, mente han.
– Vi bør ha et apparat som kan ta seg av barna som er i risikogrupper, sa Langfeldt.
Seminaret ble arrangert av Oslo politidistrikt, Antirasistisk senter og Amnesty.