Nina Skauge, Bendik og Monica på tur.
Foto: Privat

– Vi delte noe stort sammen

Alt har ikke bare vært trist i koronatiden. Dette er NRK-lesernes egne fortellinger om det fineste de opplevde i pandemiåret.

Renate Tytingvåg og kjæresten

Dette må vere skjebnen

I kvar sin landsdel, ein på heimekontor og ei med heimeundervising møttest eg og min kjære på Instagram i mai i fjor. Eg hadde akkurat begynt å leggje ut nokre dikt på Instagram, han gjorde det same.

Då me fann ut at me var fødd på akkurat same dag, fann me ut at dette må vere skjebnen. I juni møttest me i ein tredje landsdel, og det vart full klaff. No pendlar han mellom Vestlandet og Trøndelag. Ungane mine har blitt veldig glad i han, som eg.

Renate Tytingvåg

May-Gøril Ellingsen, Klara Gabrielsen og Andreas Theodor Trulsen.

En av de beste dagene i mitt liv

Midtvinters i år fylte jeg 70 år. All feiring var avblåst. Men det var søndag, og to nære venner avtalte en tur ut av byen. Vi kjørte fire mil ut til en øy i skjærgården.

Sola var såvidt over horisonten i byen, men fjellene her ute stengte for. Dagen var helt blå, iskald, vindfull og vakker. Vi vandret over knausene og langs sjøen.

Bursdagsmeldinger tikket inn på mobilen i lomma. Fra hver haug åpnet det seg et nytt landskap. Vi var utenfor korona-verden den dagen. Vi befant oss i en parentes. Vennene mine gjorde dagen til en av de beste i mitt liv.

May-Gøril Ellingsen

Maria Helene Brennhovd-Nilsen.

Maria begynte å gå

Den yngste jenta vår, Maria, har Retts syndrom. Det er en alvorlig psykisk og fysisk utviklingshemming, hvor rammede sliter med blant annet epilepsi. Flere lærer seg aldri å gå.

I nedstengingsperioden i mars i fjor, førte all hjemmetiden til noe fantastisk i vår målestokk. Lite stress, og alle de flotte storesøsknene til Maria som var rundt henne hele tiden, gjorde at Maria så og si var epilepsifri.

Hun gikk så mye at vi til slutt var oppe i 10.000 skritt om dagen. Rullestolen ble en rekvisitt. Det er fantastisk for ei jente med den diagnosen.

Anita Brennhovd-Nilsen

Karoline Knapper på jobb

Gode samtaler, også med munnbind

Noe av det fineste jeg opplevde i fjor sommer, var de gode samtalene med kundene der jeg jobber, på en matbutikk. Plutselig stod vi der alle sammen, og hadde noe til felles. Jeg prøvde å se de menneskene som kanskje ellers ikke ble sett av noen.

Det var fint å smile til kundene uten munnbind. Men vi har fortsatt hatt gode samtaler bak munnbindet utover høsten.

Karoline Knapper

Nina Skauge, Bendik og Monica på tur.

Dette ville jeg aldri opplevd uten korona

Sønnen min, Bendik, har Downs syndrom. Da koronaen kom ble han ulykkelig. Han kunne ikke besøke kjæresten Monica, ikke gå på jobb. Så han flyttet hjem fra bofellesskapet til meg. Monica også. 

Sånn startet to måneder jeg aldri kommer til å glemme. I rekkehuset mitt ble vi en lykkelig kohort. Med nærhet, humor og omtanke for hverandre. 

Om  kvelden dekket dekket vi fine middagsbord, spiste lenge, og pratet sammen. Korona hadde gitt livet ny retning. Vi delte noe stort sammen, noe som omfattet hele landet, og vår lille kohort var like viktig som alle andre. 

Da vi la oss hver kveld, og jeg lyttet til kjærestenes lavmælte mumling og latter, tenkte jeg: Dette ville jeg aldri opplevd uten korona. 

Nina Skauge

Dag Nilsen og samboeren.

I november skal to bli til tre

I fjor vår ble jeg overtalt av kjæresten min til å flytte til andre siden av landet, og starte et nytt liv i hennes hjemby, Kristiansund.

Jeg er født og oppvokst i Østfold, og har hele mitt nettverk der, så det var skummelt å ta den sjansen.

Men jeg hoppet i det. Alt ordnet seg utrolig raskt. Jeg stortrives i min nye hjemby sammen med samboeren min. Og i november skal to bli til tre.

Dag Nilsen

Turid Mølland og ektemannen på koronatur

Hilsen fra en bussjåfør

Da alt stengte i fjor gikk jeg og mannen min tur hver dag. Vi gikk en fast rute. Delvis langs en vei, og delvis i skogen. På veistrekningen kan det være litt trafikk, men i disse dagene var det uvanlig stille. Det eneste vi så var lokalbussen.

En dag begynte bussjåføren og tute og vinke til oss. Vi vinket tilbake. I mange dager ble det en del av turen. Det var en bitteliten, men kjempefin hilsen i en ellers uforståelig og skummel tid.

 Turid Mølland

Karoline Nystad

Snille kollegaer på digitalt besøk

Rett før pandemien brøt ut flyttet jeg til en ny by på grunn av en ny jobb. Det ble ensomt å sitte på hjemmekontor med familie på andre siden av landet.

Da jeg testet positivt for korona rett før jul, var jeg livredd for at hjemturen skulle ryke.

Men sjefen min ringte hver dag, og spurte om jeg hadde det bra. Kollegaer kom på døra med mat, blomster, lesestoff og snop nesten hver dag.

De arrangerte digitalt sykebesøk, og samlet seg foran skjermene for å holde meg med selskap. Jeg rakk å bli friskmeldt før jul. Selv om pinnekjøttet ikke smakte noe, var det den beste julefeiringen jeg har hatt.

Karoline Nystad

Vilhelm Skjærpe

Setter mer pris på livet

Jeg har lært å sette mer pris på livet i denne perioden. Kanskje fordi savnet etter barnebarna blir mer tydelig, så oppussing og forbruk betyr mindre?

Kanskje fordi man setter mer pris på naturen, naboene og menneskene man treffer i butikken enn før? Og lysten til å overleve, og komme gjennom problemene vi har i dag.

 Vilhelm Skjærpe

Nelly Eline Steffensen

Fornøyd med min lille kohort

Jeg har fått en nydelig liten datter i koronatiden. Hun heter Nelly Eline, og er oppkalt etter mine fantastiske bestemødre.

Samboeren min og jeg har kommet mye nærmere hverandre nå som vi har en familie. Mens jeg skriver sover datteren min søtt i fanget mitt, og samboeren min titter bort på meg med et kjærlig blikk.

Korona er noe dritt, men jeg kunne ikke vært mer fornøyd med min lille kohort.

Kaja Steffensen

Venninnen til Janina Svandal kom på besøk utkledd som en dinosaur

Dansende dinosaur på besøk

Plutselig ei dag kom det en dansende dinosaur utenfor stuevinduet her hos oss. Det var min herlige venninne Linda som fikk fram gapskratt hos både store og små.

Morro å ha et slikt stunt som minne fra en pandemi. Det var virkelig et syn på se en T-Rex gjøre en moonwalk!

Janina Svandal

Hei!

Har du et lyspunkt du har lyst til å dele med NRK? Send oss din historie på rundt 100 ord, i tillegg til fullt navn og bilde. NRK forbeholder seg retten til å redigere teksten din. Tusen takk for at du har lyst til å dele. Vi ser fram til å høre fra deg!