Svensk høyrepolitiker: Svensker, kom dere til valgurnene

Svenske Maria Angel Dupont er bystyrekandidat for Oslo Høyre i kommunevalget, og vi møter henne på valgstand for partiet i i Karl Johans gate i Oslo.

Dupont flyttet til Norge i februar 2009, og meldte seg inn i partiet kort tid etter. Hun har tidligere vært aktiv i Høyres søsterparti i Sverige, Moderaterna.

Svensker er den største stemmeberettigede innvandringsgruppen i Norge, men valgdeltakelsen ved valget i 2007 var på labre 41 prosent.

LES OGSÅ: Stemmer svenskene ved kommunevalget?

– Svenskers hverdag er lik nordmenns

– Vi politikere har et ansvar for å formidle til svensker i Norge at de har stemmerett. Det er nok en del mangel på informasjon som gjør at mange svensker ikke vet at de også kan gå å stemme, sier Dupont.

Hun har et budskap til alle svensker i Norge med stemmerett:

– Vil du påvirke din hverdag, så gå og stem.

Dupont tror årsaken til at svensker ikke engasjerer seg i norsk politikk er at mange tenker at de kun skal bo i Norge i en kortere periode.

– De blir her kanskje i årevis, men tenker fortsatt at det er midlertidig. Vi må forklare dem at deres hverdag er lik en nordmanns hverdag. Det er ikke lov å være gretten hvis man ikke bruker stemmeretten, sier hun.

– Folk dør for å få stemmerett

– Hvordan ble du engasjert i norsk politikk?

– Jeg har alltid vært engasjert som person. Jeg har jobbet i Afghanistan, hvor folk dør for å få lov til å bruke sin demokratiske rett til å stemme. Man skal ikke ta på lett på den friheten, og jeg vil påvirke det samfunnet jeg lever i.

For å få opp bevisstheten om lokalvalget blant svensker skal Høyre blant annet ha en svenskestand.

– Vi kommer til å hente inn politikere fra Moderaterna og ha svenske flagg over hele standen. Vi vil også forsøke å nå svensker gjennom Svenska foreningen og gjennom kampanjer som «kjenner du en svenske»? Kampanjen går ut på å videresende e-poster med informasjon om valget til svensker man kjenner.

Dupont mener det er større fokus på innvandrere i denne valgkampen enn i tidligere valgkamper.

– Det er et stort velgerpotensial blant innvandrere. Jeg ønsker selvsagt at svensker og andre innvandrere stemmer på Høyre, men mest av alt håper jeg at de tar i bruk stemmeretten, sier hun.

Visste ikke om stemmeretten

I Sofienbergparken på Grünerløkka i Oslo tidligere i sommer treffer NRK tre svensker. Linn Parméus (33) har bodd i Norge siden 1997, mens Janet Anderbo (30) har bodd her siden 1999.

Rebecca Mossen (27) er en av mange svenske sesongarbeidere som kommer om sommeren og drar når høsten kommer.

Både Parméus og Anderbo har stemmerett ved Oslo-valget, men ingen av dem var klar over det før NRK fortalte dem det. Nordiske statsborgere som har blitt folkeregistrert før 30. juni i valgåret kan stemme ved lokalvalg.

– Jeg vet at det er valg til høsten, og jeg jeg hørt noe om at svensker har stemmerett, men jeg var ikke sikker, sier Parméus.

Verken Parméus eller Anderbo stemmer ved valg, verken i Norge eller i Sverige.

– Jeg hadde kanskje stemt ved tidligere valgt dersom jeg visste at jeg hadde stemmerett. Det bør gis bedre informasjon. Samtidig er kanskje et lokalvalg mindre synlig, og man må selv ta ansvar for å finne ut av ting, sier Anderbo.

– Ikke nok penger i helse-Norge

De forteller at de ikke er særlig interesserte i politikk, og at de ikke bare vil stemme for å stemme.

– Men når man ser hva som skjedde med Sverigedemokraterna, så ser man jo at der viktig å stemme, sier Mossen.

Hun har ikke stemmerett i Norge, men stemmer hjemme i Sverige.

Til tross for at engasjementet rundt kommunevalget i Oslo ikke er så stort, er de oppptatt av flere ting ved det norske samfunnet.

– Jeg jobber som sykepleier og opplever mye innleid arbeidskraft. Det er for stor utskiftning av personale, og det går utover kvaliteten. Det legges ikke nok penger i helse-Norge, sier Parméus.

Alle tre reagerer på at barna ikke får varm mat på skolen.

– I Sverige kan man velge mellom halal- og vegetarmat i skolelunsjen. Den er tilpasset alle, sier Mossen.

– Normenn er lei av svensker

Da Parméus og Anderbo flyttet hit på 90-tallet følte de seg godt tatt imot. Men den siste tiden møter de stadig nordmenn som virker litt lei av svensker.

– Jeg har aldri opplevd det før, men etter at jeg kom tilbake til Oslo i sommer har jeg fått flere kommentarer på at jeg er svensk, sier Mossen.

– Flere svensker jeg kjenner har opplevd det samme. Jeg har til og med hørt om en svenske som fikk nazihilsen, sier hun videre.

– Jeg har fått kommentarer som «svensk, du også?». Det kan virke som om noen nordmenn ikke vil ha oss her, sier Anderbo.

– Det er ikke som om vi tar jobbene til nordmenn, vi søker, også får vi dem. Tenk om alle svenskene dro, da hadde det blitt trøbbel, sier de.