– Oljefondet låner penger til land Norge boikotter

Samtidig som Norge har innført sanksjoner mot Russland på grunn av krisen i Ukraina, låner Oljefondet i praksis ut milliarder til landet. – Et paradoks, sier organisasjonen Slug, som krever at et etisk regelverk kommer på plass.

Prorussiske seperatister på vei inn i Donetsk

KRYSSET GRENSEN: En militærkolonne med prorussiske separatister kjører inn i den Øst-Ukrainske byen Donetsk i november i fjor. Sammen med FN, EU og USA har Norge innført sanksjoner mot Russland på grunn av situasjonen i Ukraina.

Foto: DIMITAR DILKOFF / Afp

Astrid Iversen, styreleder i Slug.

Astrid Iversen, styreleder i Slug.

Foto: Privat

Det er strenge etiske retningslinjer for hvilke selskaper Statens pensjonsfond utland, eller Oljefondet, kan investere i. Men for én femtedel av fondets investeringer, nemlig kjøp av statsobligasjoner, finnes det ikke slike regler.

– Det er viktig at vi ikke investerer i land som undertrykker befolkningen og bryter menneskerettighetene, sier Astrid Iversen, styreleder i Slug – Nettverk for rettferdig gjeldspolitikk.

Ved utgangen av første kvartal i år utgjorde investeringer i statsobligasjoner 1359 milliarder kroner, noe som tilsvarer prisen på rundt 316 bygg som operahuset i Bjørvika.

Lite samstemt politikk

Norge har vært tydelige i sin fordømmelse av Russlands brudd på folkeretten i Ukraina, og har innført de samme sanksjonene mot landet som EU har gjort.

Oversikten fra Norges Bank viser imidlertid at Russland fikk låne 15,4 milliarder kroner av Norge i 2014. Det ble også investert i statsobligasjoner i Kina, Egypt, Filippinene, Malaysia, Mexico, Singapore og Tyrkia.

– Mens Norge lenge har vært et foregangsland og pådriver for gjeldslette og ansvarlig utlån i blant annet FN og Verdensbanken, så har Statens pensjonsfond utland ingen etiske retningslinjer for investering i statsobligasjoner. Dette gjør at politikken virker lite samstemt, sier Iversen.

Derfor ba organisasjonen tidligere denne uken finanskomiteen om å undersøke hvordan de kan få på plass etiske retningslinjer.

I sitt innspill til finanskomiteen skriver Slug at i «flere av landene som Norge låner ut penger til så er politiske partier forbudt og borgerne har verken innsyn eller kontroll over hvordan regjeringen bruker pengene de låner».

– Ikke et utenrikspolitisk verktøy

Paal Bjørnestad

Statssekretær i Finansdepartementet Paal Bjørnestad (Frp).

Foto: Stig Jaarvik / NRK

Reglene må også sørge for åpenhet i landet som skriver ut obligasjonene, for å hindre at pengene går i lomma på korrupte statsledere, mener Slug.

– Det er viktig å understreke at statsobligasjoner er en form for betingelsesløse lån til stater.

Per i dag er regelen at Oljefondet ikke skal kjøpe statsobligasjoner fra land der det er vedtatt omfattende FN-sanksjoner, eller andre internasjonale tiltak av stort omfang, opplyser Finansdepartementet.

I 2013 ble Burma tatt av listen, og Nord-Korea, Iran og Syria satt opp.

– Fondet er ikke et utenrikspolitisk virkemiddel, og det er kun i unntakstilfeller at det er slike begrensninger på investeringer i statsobligasjoner, skriver statssekretær Paal Bjørnestad (Frp) i en kommentar til NRK.

Finansdepartementet viser til at Norges ordinære utenrikspolitiske kanaler er viktigere for å påvirke myndighetene i andre land til å endre sin politikk, enn å begrense Oljefondets investeringsmuligheter – selv om man er uenig i politikken landet fører.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger