– Kommunene må bryte løfte om barnehageplass til alle

Fra 1. januar i år ble tilskuddsordningen for barnehager overført fra staten til kommunene. Det betyr at barnehagene i landet får enda mindre penger. PBL mener barnehagene vil få redusert tilskuddet med ti prosent.

Da risikerer barnehager å måtte legges ned, barn mister plassen og ni tusen barnehageansatte står i fare for å miste jobben på grunn av kraftige kostnadskutt.

– Det er kun blant de ansatte at det er noe vits i å kutte. Ved de øvrige kostnadene er det ikke noe å hente. Man er avhengig av strøm, belysning og et lokale for at en barnehage skal kunne eksistere, sier administrerende direktør i PBL, Arild M. Olsen til NRK.

For Fjellstrand barnehage på Nesodden betyr det at 25 barn står uten barnehageplass, og bare ved denne barnehagen må ni ansatte må slutte.

• LES: Må kutte for å holde barnehageløftet
• LES: – Uten barnehageplass, gå til sak

– Tap for bygda

– Dette er rett og slett tragisk for de som har barn i barnehagen. De fleste av innbyggerne jobber i Oslo og er helt avhengig av barnehageplass. Nesodden kommune har allerede 56 barn på venteliste, og med 25 ekstra blir det svært vanskelig, sier Lars Aasen som sitter i styret i Fjellstrand Grendehus til NRK.

Fjellstrand barnehage har lokaler i bygdas grendehus og finansierer halve inntektsgrunnlaget for grendehuset. Dersom de ikke får reddet barnehagen, blir også det lokale forsamlingsstedet lagt ned.

– Dette vil også være et tap for bygda, sier Aasen.

110.000 mindre i støtte

Fjellstrand barnehage har lenge vært en nedslitt barnehage, og først i fjor fikk de den bemanningen som forskriftene krever. Den nye bemanningen ble hard for økonomien, og barnehagen gikk med 120.000 kroner i underskudd i 2010.

– Full pedagogisk bemanning førte til en kraftig vekst i lønnsbudsjettet, og det hadde vi rett og slett ikke nok penger til.

Og bedre blir det ikke i 2011 når tilskuddet blir enda mindre. Fjellstrand barnehage må belage seg på å motta 110.000 mindre i støtte i år enn i fjor.

– Da er det desverre ikke mulig å føre videre drift av denne barnehagen. Det er leit at barnehagene går med underskudd. Jeg føler at de private barnehagene er et supplement til de kommunale, sier Aasen.

• LES: Barnehager uten pedagoger

– Verre enn fryktet

Tidligere fikk barnehagene et driftstilskudd per barn rett fra staten, og dette tilskuddet var likt for alle barnehager over hele landet. Nå skal hver enkelt kommune beregne driftstilskuddene basert på lokale forhold og bestemme hvor mye penger barnehagene vil få.

– Rammefinansiering kan føre til at det ser helt strålende ut i én kommune, mens det ser helt forferdelig ut i nabokommunen, sier Jørn-Tommy Schjelderup, kommunikasjonsdirektør i Private barnehagers landsforbund (PBL) til Utdanningsnytt.

PBL mener at kommunene ikke vil være i stand til å opprettholde løftet om barnehageplass til alle fra høsten av.

Det er en historisk stor pengepott på 28 milliarder kroner som er overført til kommunene. Dette er det største beløpet som noensinne er tatt inn i rammefinansieringssystemet, etter at det ble innført på 1980-tallet.

Rammefinansieringen av barnehagene er kun fem måneder gammel, og Schjelderup mener det har gått verre enn fryktet.

– Hvis skjevhetene vi ser nå ikke rettes opp, blir ikke dette et spesielt vakkert år verken for private eller kommunale barnehager, sier han.

– Kutter ikke 10 prosent

Helge Eide er direktør for interessepolitikk i KS. Han sier at 10 prosent kutt i tilskudd til barnehagene er feil, og at årsaken til at så mange private barnehager sliter, er at også de kommunale barnehagene opplever kutt.

– Det vi vet er at når kommunene regner på tilskudd til egne barnehager så vil satsen til småbarnsplasser gå ned med ti prosent. Men det vil si at de øvrige plassene vil få et ekstratilskudd på seks prosent. I sum vil ikke dette bety store forandringer, sier Eide til NRK.

Han mener det er effektiviseringen av de kommunale barnehagene som går utover de private.

– I den siste tiden har en del kommunale barnehager effektivisert egen drift, og det får konsekvenser for tilskuddene til de private. Regelen sier at man skal ta utgangspunkt i det som blir gitt til de kommunale barnehagene og deretter regne de private satsene ut fra det. Nå man effektivisrer et sted, får det negative konsekvenser et annet, sier Eide.

– Driver med skremselspropaganda

I Aurskog-Høland får også rammefinansieringen store konsekvenser. Her står 150 barnehageplasser i fare, samt 35 arbeidsplasser.

– Før den nye tilskuddsordningen hadde vi forutsigbar drift. Nå håper vi PBL får innsyn i kommunens beregningstall, vi frykter det kan være feil i tallene, sier Kathrine Kolstad, eier av Plommehagen barnehage i Aurskog Høland

Hun mener kommunen ikke tar de private barnehageeierne på alvor.

– I møter med kommunen har de sagt at vi driver med skremselspropaganda, og at vi fint vil klare oss med de satsene som er bestemt. Selv har jeg drevet barnehage i 15 år, men det begynner å bli slitsomt å kjempe med denne trange økonomien hele tiden, sier Kolstad.

Skjevhet i kommunene

Beregningsmodellen for rammefinansieringen gjør blant annet at et lavere utdanningsnivå blant innbyggerne i kommunene gir mindre penger til barnehager.

Statistikken viser at det er høyere etterspørsel etter barnehageplasser i kommuner med høyt utdanningsnivå, og derfor antas det at de trenger mer penger for å dekke behovet.

Tall fra PBL viser at 393 av landets 430 kommuner vil bli «straffet» for at innbyggerne har for lav utdanning.

Ifølge Aftenposten får en «velutdannet kommune», som for eksempel Bærum i Akershus, flere titalls millioner kroner ekstra, mens industrikommuner som Verdal og Steinkjer i Nord-Trøndelag får flere millioner kroner mindre til barnehagedrift i år sammenlignet med i fjor.

Ordfører i Verdal, Bjørn Iversen, er opprørt over fordelingskriteriene.

– Jeg har vært i kontakt med mange ordførerkolleger i Nord-Trøndelag, og vi er provoserte over et beregningssystem som ikke er forankret i virkeligheten. Jeg skulle gjerne hatt mer penger til barnehager, men staten vil det annerledes. Det misliker jeg sterkt, sier Iversen til Utdanningsnytt.

– Barna vil merke det

Rammefinansieringen vil føre til store konsekvenser for alle landets barnehager, men spesielt de private.

Ut fra PBLs beregninger tror de omtrent ni tusen ansatte i barnehagesektoren må bort hvis ikke kostnadsnivået økes.

– I utgangspunktet er det de pedagogiske lederne som blir værende, mens assistenter og fagfolk forvinner, sier Olsen.

Dette misliker PBL-lederen sterkt ettersom det er «flere hender» som etterlyses i barnehagene.

– Med denne ordningen risikerer vi at en ansatt må ha ansvaret for ca. 7 barn over tre år alene. Det kommer til å gå utover det pedagogiske hvis bemanningen skjerpes, det blir kun barnepass, sier Olsen.

– Det kuttes ikke dramatisk

I sin tale under PBLs landsmøte i mai, sa kunnskapsminister Kristin Halvorsen at tall fra KS viser at det ikke kuttes dramatisk i bevilgninger til barnehager ute i kommunene.

– Men samtidig ser vi enkelteksempler på det motsatte. Noen barnehager har opplevd betydelige reduksjoner i tilskuddene fra 2010 til 2011, sa Halvorsen.

Leder i PBL, Arild Olsen, ba alle i landsmøtesalen som hadde fått reduksjon i tilskuddet om å rekke opp hånden. Nesten samtlige av de flere hundre barnehageeierne strakk en hånd i været.

– Denne håndsopprekkingen er vel et bilde som ikke helt stemmer med det overordnede bildet vi har sett ut fra kommunenes tall. Vi må finne ut hvordan dette henger sammen, sa Halvorsen.