Fersk rapport: – Helsevesenet vet for lite om khat-bruk i Norge

Aktørene bak en fersk rapport om khat krever nå at helsevesenet skaffer seg mer kunnskap om bruken av rusmiddelet, som er særlig utbredt i Oslo.

Beslag av khat

Dette beslaget av khat ble gjort på Svinesund i slutten av mai. Rapporten 'Khatbruk og helse - en kunnskapsoppsummering' er et samarbeidsprosjekt mellom Norsk kompetansesenter for minoritetshelse (NAKMI) og Kompetansesenter rus (KORUS). Forfatterne konkluderer med at helsevesenet i Norge har for lite kunnskap om khatbruk i Norge. Rapporten offentliggjøres søndag ettermiddag.

Foto: Tollvesenet

I den nye rapporten «Khat og helse – en kunnskapsoppsummering» som NRK har fått innsyn i, konkluderer forfatterne med at helsevesenet i Norge har for lite kunnskap om khatbruk.

– Vi så først og fremst at det er gjort lite forskning på dette i Norge og vi så at det var store hull i form av informasjon rundt dette, sier Warsame Ali, en av forfatterne bak rapporten, til NRK.no.

Warsame Ali, rådgiver i NAKMI

Warsame Ali, rådgiver i NAKMI

Foto: Thor Indseth / NAKMI

Ali mener helsevesenet har opparbeidet seg lite kunnskap om konsekvenser og omfanget av khatbruk i Norge.

Han er forsker ved Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse, og har gjort en kunnskapsinnhenting over ulike sider av khatbruk blant innvandrere i Norge.

Khat er en plante som tygges for å oppnå en stimulerende effekt. Planten klassifiseres som et narkotikum og har vært forbudt i Norge siden 1989.

Flest brukere med somalisk bakgrunn

Tygging av khat har lenge vært et problem på Grønland i Oslo, som blir sett på som et fristed for omsetning og tygging av bladene.

Man anslår at rundt 250 personer kjøper og bruker khat hver dag på ulike kaféer på Grønland. Ifølge en undersøkelse fra 2006 er det nesten utelukkende innvandrere med somalisk bakgrunn som bruker khat i Norge.

Forskerne anbefaler helsevesenet å jobbe mer aktivt og oppsøkende mot khat-brukerne.

– Vi vet at det er en brukergruppe som har lite kontakt med helsevesenet og systemet generelt. Vi tror at mer kunnskap og forskning kan gjøre det lettere å implementere en effektiv behandling hos khatbrukerne, sier han.

Studier viser at khatbruk er en risikofaktor for angst, depresjon, selvmordstanker og akutt psykose. Langvarig khatbruk kan føre til familieoppløsning, dårlig økonomi, og arbeidsledighet på grunn av mye tidsbruk utenfor hjemmet i ruset tilstand.

(Artikkelen fortsetter etter bildet)

Salg av khat i Somalia

Khat er lovlig i flere land. Her kjøper somaliske menn khat på et gatemarked i Mogadishu i Somalia.

Foto: FEISAL OMAR / Reuters

Khatbruk og psykisk helse

Forskerne synes samtidig at det er vanskelig å tillegge bruken av khat all skylden for de psykiske problemene blant brukere.

– Vi ser at blant langtidsbrukere er det høy forekomst av psykiske lidelser. Det studien ikke har vist, er om problemene var der fra før, eller som de kom som følge av khatbruk. Det er ingen klar sammenheng mellom khatbruk og psykose, sier Warsame Ali.

Hjelpeapparatet rapporterer om at blant khat-brukerne er mange papirløse, andre har uavklart oppholdstatus, mange er uten en stabil boligsituasjon, de mangler kontakt med familie, og er allerede preget av traumer og flukterfaringer.

I rapporten heter det at «det er vanskelig å vite om brukere hadde pre-eksisterende psykiske helseproblemer, eller om de fikk det på grunn av khatbruk».

– Vi er opptatt av at helsevesenet må jobbe mer helhetlig i forhold til diagnose. Khat er ikke den eneste faktoren til sykdom. Det kan være med på å forverre underliggende problemer som arbeidsløshet og psykiske lidelser, sier Ali.

(Artikkelen fortsetter etter tabellen)

Oversikt over rusfaser og sinnstilstand hos khattyggere

Tid

Fase

Beskrivelse og sinnstilstand

1-2 timer

Eufori, opphisselse

Denne følelsen er særlig uttalt hos unge brukere

1-2 timer

Samtale og diskusjon

Gruppen diskuterer seriøst og med stor innlevelse

4,5 - 6,5 timer

Sulaimanitid (fantasering)

Brukeren fantaserer mye og ofte, vil ikke slå på lyset, vil sitte rolig uten å bli forstyrret.

6,5 - 8 timer

Depresjon

På slutten av khattyggingen, men før utspytting. Denne fasen varer i 1-2 timer.

Etter 8 timer

Irritabilitet, nedsatt matlyst, søvnløshet

Økte fantasier og nedsatt konsentrasjonsevne

Etter 24 timer

Neste morgen

Søvnig, husker dårlig det som ble diskutert dagen før.

– Vi må ta det på alvor

Nestleder Håkon Haugli i Helse- og omsorgskomiteen er enige med forskerne bak rapporten – han er overbevist om at vi ikke vet nok om khat i Norge.

Nå lover han å gå til Helse- og omsorgsdepartementet for å foreslå en oppretting av et eget khat-prosjekt i Oslo.

Håkon Haugli (Ap)

Håkon Haugli er nesleder i i Helse- og omsorgskomiteen.

Foto: Arbeiderpartiet

– Vi trenger et bredt anlagt program og må se på dette som et folkehelseproblem, et slikt khat-prosjekt må komme på et tidspunkt. Jeg skal lese rapporten og ha en runde med helse og omsorgsdepartementet, sier Håkon Haugli til NRK.no.

– Jeg er overbevist om at vi må komme til en bred satsning på dette området, men det er ikke et en-sektor-problem. Jeg har ikke funnet en modell i dag, men det handler om å snakke med folk direkte og ta dem på alvor, sier Haugli.
Ikke ulovlig over alt.

I Norge finnes det ikke noen oversikt over hvor stor andel av den norske befolkningen som bruker khat, og man vet lite om hvordan helsevesenet møter khat-brukere.

I Storbritannia er bruk og besittelse av khat lovlig. Khat-planten blir sett på som en slags «grønnsak», og man har fri tilgang til stoffet. I Australia kan man søke om tillatelse for å importere khat til landet.

Verdens helseorganisasjons ekspertkomité skrev i 2004 at enkelte av komponentene i khat var potensielt avhengighetsdannende, men de gav ingen entydige råd om å gjøre khat ulovlig, og klassifiserte det ikke som et rusmiddel.

Lyspunkt

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger