NRK Meny
Normal

– Hjelpetilbudet for psykopat-ofre er åpenbart ikke godt nok

Personer som har levd med psykopater, fortviler om lite hjelp til å komme ut av de destruktive forholdene. KrFs helsepolitiske talsperson Olaug Bollestad tar til orde for et bedret hjelpetilbud.

Olaug Bollestad

– Man må ha tilstrekkelig kunnskap til å kunne fange opp tegn, sier Olaug Bollestad (KrF) om et bedre hjelpetilbud for personer som er utsatt for psykisk vold fra psykopater.

Foto: Braastad, Audun / NTB scanpix

– Vi har ikke nok forståelse for og kunnskap om hvordan dette er, hvem som kan være psykopat, hvordan det virker, og om etterbehandlingen. For det ofrene har opplevd, vil sitte i kroppen livet ut, sier Bollestad, som også er medlem av Stortingets helse- og omsorgskomité.

Den amerikanske nevroforskeren og psykiatriprofessoren James Fallon har skrevet i en kronikk på NRK Ytring om hvordan det er å leve med psykopatiske trekk og samtidig være karriere- og familiemann. Han karakteriserer seg som aggressiv, som en som mangler empati og er en våghals.

En rekke personer som har levd med psykopater, har kontaktet NRK og fortalt om sin kamp for å komme seg ut av det mange betegner som et helvete.

– Det betyr helt åpenbart at vi ikke er gode nok på hjelpetilbudet, sier Bollestad.

– Må kunne fange opp tegn

Hun mener ett av nøkkelordene er kunnskap.

– Dette må være et fokus i kommunene, det er der ofrene lever. Vi må ha økt kunnskap om dette hos alle som driver møteplasser med folk, enten det er fastleger, skoler, barnehager eller helsestasjoner, sier Bollestad.

– Det må være slik at de som jobber disse stedene, har tilstrekkelig kunnskap som gjør at de kan fange opp tegn, slik at varsellampene blinker når man får mistanke om at noen lever under slike forhold. De ansatte må vite hvordan de kan gi ofrene assistanse i den akutte situasjonen, men også hjelp til at de kan komme seg ut av det.

KrF-politikeren mener det i tillegg må være spesialkompetanse på psykopati i spesialisthelsetjenesten.

– Men terskelen for å be om hjelp kan kanskje være for stor dersom man må gå til en spesialist i første omgang, vi har ofte andre naturlige møteplasser som kan fange deg opp først, sier hun.

Jobbet som sykepleier – møtte ofre for psykisk vold

Bollestad har selv jobbet som intensivsykepleier og har møtt ofre for psykisk vold.

– Jeg har møtt mange som har kommet inn med brukket arm, og så viser det seg at det både er fysisk og psykisk vold som ligger bak. Det kan være utfordrende å gripe inn, men det er helt nødvendig, sier hun.

Da Erna Solberg holdt sin første nyttårstale som statsminister 1. januar i år, brukte hun mye av tiden på å snakke om psykisk helse.

– I årene som kommer vil regjeringen arbeide for å styrke det psykiske helsetilbudet. I dag er det ikke godt nok. Det må bli enklere å få hjelp, sa Solberg.

Ifølge Bollestad kan det derfor bli aktuelt å utfordre regjeringen på et bedret hjelpetilbud spesielt rettet mot psykopat-ofre.

I dag er en del av utfordringen at mange av ofrene opplever å ikke bli trodd og bli tatt på alvor.

– Det er så viktig med økt kompetanse og kunnskap, for disse ofrene har kanskje ikke en brukket arm eller andre synlige tegn å vise til. Men den psykiske volden kan skape lidelser mange ikke aner omfanget av, sier Bollestad.

– Regjeringen innfører tiltak

Kari Kjønaas Kjos

Kari Kjønaas Kjos sier regjeringen er i ferd med å innføre tiltak som skal bedre hjelpetilbudet for mennesker som sliter psykisk.

Foto: Karlsen, Anette / NTB scanpix

Leder av Stortingets helse- og omsorgskomité, Kari Kjønaas Kjos (Frp), sier at regjeringen er i ferd med å innføre tiltak som vil gi bedre hjelpetilbud for mennesker som sliter psykisk.

Hun sier det er vanskelig å snakke om bedre kompetanse på psykopati, for dette er noe fagmiljøene må ta tak i selv, men mener at mennesker som er blitt utsatt for psykisk mishandling, kan få hjelp raskere i fremtiden.

– Regjeringen har pekt på psykisk helse som ett av sine satsingsområder. I dag er det vanskelig for mennesker å finne fram til riktig instans for å få hjelp med det de sliter med. Det er vanskelig å få hjelp til riktig tid, og regjeringen har begynt arbeidet for at mennesker som sliter psykisk, kan få hjelp med en gang – og ikke stå i lange køer, sier Kjos.

Hun synes at det generelt er bra med debatt rundt dette emnet. Hvis man skaper oppmerksomhet rundt det, vil det være folk i helsevesenet som engasjerer seg, mener Kjos.

– Det er veldig alvorlige ting disse menneskene går gjennom. De blir ofte brutt ned og fortalt at de ikke kan noe. Da er det viktig at de blir en del av samfunnet når de bryter ut, og kommer til steder der de blir fortalt at det de gjør er riktig, at de er verdt noe, og ikke blir sittende alene, sier hun.

– Skjønner hvordan de har det

Kjos kjenner tematikken godt. Hun har selv en person som står henne nær, som var i et forhold med en psykopat. Hun sier det var veldig vanskelig å vite hva man skulle gjøre i en slik situasjon.

– Jeg skjønner hvordan ofrene og pårørende føler det i ettertid. Når jeg ser tilbake til da dette skjedde for 15 år siden og nå, så er det lite som har skjedd for å øke oppmerksomheten rundt slik psykisk mishandling, mener hun.

– Man føler at man er alene og at ingen helt forstår hva man går gjennom. Hun jeg kjenner, trengte ikke bare fagfolk innen helsetjenesten å snakke med, men også at det var mennesker rundt henne på andre områder som kunne hjelpe. For hun behøvde å bygge seg selv opp på så mange forskjellige plan da hun først brøt ut av det.

Slik sett er det mange deler av hjelpearbeidet i ettertid som er like vanskelig, mener Kjos.

Tidligere i år varslet regjeringen om at de skal legge fram en egen stortingsmelding om primærhelsetjenesten – altså den del av helsetjenesten som i første linje har ansvar for og tilbyr tjenestene der folk bor og arbeider, og som formidler og koordinerer de tjenestene pasienter trenger fra andre deler av helsetjenesten.

De ønsker å samle de ulike fagmiljøene under samme tak – der de jobber systematisk med å etablere felles pasientutvikling.

– Det finnes masse hjelpetilbud, men det er vanskelig å finne fram. Derfor vil man ha mer tverrfaglige helsetjenester i kommunene, der ikke minst mennesker med psykiske helseutfordringer får god hjelp. Helheten må bli bedre, sier Kjos.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger