NRK Meny
Normal

Ekspertene: – Økonomien er ikke avhengig av innvandring

Myten om at innvandring utelukkende er et gode for norsk økonomi tar ikke høyde for alle de andre utfordringene som følger med, mener eksperter.

Roger Bjørnstad, sjeføkonom i Pöyry management consulting

DEKKER OSS SELV: – Jeg tror behovene i en befolkning i utgangspunktet og på sikt dekkes av befolkningen selv, sier sjeføkonom Roger Bjørnstad.

Foto: Johan B. Sættem

– Jeg vil svare helt kategorisk nei til at vi er avhengige av arbeidsinnvandring, sier forskningsleder Erling Holmøy ved SSB.

Og utdyper:

– Det er helt opplagt at arbeidsinnvandring har vært gunstig for Norge. Men jeg får ikke det at Norge som verdens rikeste land skal være helt avhengig av import av arbeidskraft til å rime med hvordan fattigere land med større utfordringer enn oss har klart seg. Her tror jeg det er en forveksling mellom hva som er sterkt ønskelig for Norge isolert sett, og hva som er avhengighet, sier Holmøy.

– Skal ha mat, bolig og transport

Gjennom en serie skal NRK.no belyse noen av de mest vanlige mytene om innvandring i Norge. Én av mytene er at Norge har gjort seg helt avhengig av stadig mer innvandring.

Både for å sikre økonomisk utvikling, og for å klare å møte fremtidige behov for arbeidskraft i en rekke sektorer. Blant annet flere hender i eldreomsorgen.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.



For det er et faktum at eldrebølgen allerede har begynt å skylle over landet når det gjelder økning i pensjonsutgifter.

– Men økningen i behov i eldreomsorgen kommer først når de store etterkrigskullene begynner å nærme seg en alder på 80 år. Det betyr en akselerasjon i utgiftsveksten i offentlig sektor fra 2020 på grunn av økt bemanningsbehov dersom man skal opprettholde dagens standard i eldreomsorgen, sier Holmøy.

Det betyr ikke nødvendigvis at vi må ha flere innvandrere.


– I hovedsak er det ikke slik at vi kan regne med at det å fylle opp landet med flere mennesker vil gjøre noe alvorlig fra eller til med vårt langsiktige behov for arbeidskraft. Man må se det store bildet og de store sammenhengene i et helhetsperspektiv for å forstå at for eksempel en ny arbeidstaker også generer egen etterspørsel som for eksempel bolig, mat og transport, og til slutt eldreomsorg hvis vedkommende bestemmer seg for å bosette seg i Norge. Det gjør at vi på en måte biter oss selv litt i halen for hver arbeidstaker vi importerer, sier Holmøy.

SSB-forskerne Erling Holmøy og Vibeke O. Nielsen

TVERT NEI: Forskningsleder Erling Holmøy får det ikke til å rime at verdens rikeste land skal være avhengig av innvandring.

Foto: Linda Reinholdtsen / NRK

Han sier også at det ikke er noen sammenheng mellom arbeidsinnvandring og økonomisk vekst.

  • NHO: – Vi er helt på grensen av det vi kan tåle av innvandring


– Økonomisk vekst ser jeg som at hver enkelt arbeidstaker blir mer produktiv. Det er noe alle land vil ha fordel av uansett hvor mange de er. Dessuten ble det jo laget fremskrivinger også før arbeidsinnvandringen skjøt fart i 2004. De la også opp til en god økonomisk utvikling, så de som sier at vi er avhengige av innvandringen må nesten legge frem beregninger som viser akkurat det, sier Holmøy.

Sakte fart

Sjeføkonom Roger Bjørnstad i konsulentfirmaet Pöyry klarer heller ikke å få det til å rime at Norge skal være avhengig av stadig mer arbeids- eller annen innvandring.

– Jeg tror behovene i en befolkning i utgangspunktet og på sikt dekkes av befolkningen selv, sier Bjørnstad.

Han mener behovet for arbeidsinnvandring i økonomien styres av hvor raskt samfunnet og politikerne ønsker at samfunnet skal endres.

  • THORBJØRN JAGLAND: Slår fremmedfrykt-alarm i Europa


– Vi som samfunn opplever noen ganger endringsprosesser der den kompetansen vi besitter i dag ikke nødvendigvis endrer seg like fort som behovene. Da vil vi oppleve at vi trenger flere av én type kompetanse, eller mer kompetanse totalt sett, sier Bjørnstad.

Han sier det er mulig at samfunnet ikke ønsker å bremse endringstakten nettopp fordi vi kan benytte oss av en stor innvandrergruppe som gjør det mulig med raske endringer.

Bolig

BOLIGMANGEL: Man må huske at økt innvandring også skal ta høyde for økt press på bolig og infrastruktur, mener ekspertene.

Foto: Grøtt, Vegard / NTB scanpix

– Det handler om politisk vilje, og om vi vil at endringene skal matche den befolkningen vi allerede har. Ønsker vi å endre takt raskt, så trenger vi innvandrere. Ønsker vi det ikke, trenger vi dem ikke i like stor grad. Da kan vi møte behovet selv, sier Bjørnstad.

Ikke skalert for befolkningsøkningen

Bjørnstad sier konklusjonene i Perspektivmeldingen som ble lagt frem av regjeringen tidligere i måneden viser at Norge har vært gjennom en rask endring, og derfor har hatt stort behov for arbeidsinnvandring.

Han deler likevel ikke bekymringen til Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) som mener Norge har nådd et metningspunkt når det gjelder å svelge unna stadig flere innvandrere til Norge.

– Over tid skaper innvandrerne sin egen arbeidsplass gjennom å skape sin egen etterspørsel. De skal også ha mat, de skal ha bolig, barn i barnehagen og omsorg når de blir eldre. Norges befolkningsvekst er på linje med den i USA, og USA har hatt samme befolkningsvekst i årtier om ikke århundrer. Det er ikke unikt i seg selv, sier Bjørnstad.

Utfordringen for å lykkes ligger i å bygge ned skranker og flaskehalser som boligmangel, kapasitetsproblemer i kommunal tjenesteyting og samferdsel, og en masse kritisk infrastruktur som ikke er skalert til befolkningsøkningen

Lav lønn og høy utdannelse

Utfordringen i Norge ligger heller i at vi kan få problemer med å rekruttere den kompetansen endringene krever.

– Den norske miksen gjør oss sårbare fordi vi har en sammenpresset lønnskultur. Det betyr at de høyt utdannede relativt sett har lav lønn og at de med lav utdannelse har relativt sett høy lønn. Da blir vi mer attraktive for de med lav utdannelse som ønsker å komme hit for å jobbe, ikke for høyutdannede, sier Bjørnstad.

I klartekst betyr det at en ingeniør i Tyskland tjener nesten det samme som en i Norge. Når den rene økonomiske drivkraften er borte kan det bli vanskelig å rekruttere ingeniører fra for eksempel Tyskland.

For de med lav utdannelse er det omvendt. På grunn av de små lønnsforskjellene i Norge, eller den sammenpressede lønnsstrukturen, tjener en restaurantarbeider i Tyskland mye mindre enn han ville gjort i Norge.

Derfor blir det mer attraktivt for arbeidssøkere med lav utdannelse å flytte nordover. Og det gjør de.

Samtidig er det nettopp den sammenpressede lønnsstrukturen som, ifølge Bjørnstad, fortsatt gjør norsk næringsliv konkurransedyktig.

– Nettopp det at vi har stor tilgang på en høyt utdannet og relativt billig befolkning gjør at vi er konkurransedyktige på områder som krever denne typen utdanning. Samtidig skaper det problemer med å rekruttere denne gruppen utenfra. Hadde vi økt lønningene for de med høy utdannelse, hadde konkurransefortrinnet forsvunnet, og vi ville ikke hatt samme behov for dem. Da hadde arbeidslivet vridd arbeidsstokken annerledes, sier Bjørnstad.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger