Ramona Solgård under store trær i et åpent område i Moss
Foto: Gunhild Hjermundrud / NRK

De frafalne

Bruddet med Jehovas vitner reddet livet til Ramona Kvien Solgård. Nå kjemper hun for at trossamfunnet, som mottar 14 millioner kroner, skal miste statsstøtten.

Hun er ikke i tvil om hvem som er favorittspilleren gjennom tidene på Liverpool. Sammen med mannen har hun stått på Anfield Road og sunget av full hals, «We all dream of a team of Carraghers» til melodien av The Beatles' «Yellow Submarine».

For henne og mannen er det fotball og Liverpool som er den nye religionen. Hun brøt med menigheten og Jehovas vitner for fire år siden. Et brudd hun mener på mange måter har reddet livet hennes.

Ramona Solgård smiler i sitt hjem i Moss

SMILER NÅ: Ramona Solgård i sitt hjem i Moss.

Foto: Gunhild Hjermundrud / NRK

– Familien din er på en måte tatt som et gissel. Det er engler som alltid overvåker deg. Og det er demoner som står klare til å hogge hvis du gjør en feil. Så uansett hva du gjør så er du veldig begrenset, fordi du er livredd for hva som kommer.

– Det har jo gjort at mitt liv har vært ekstremt preget av angst. Jeg har tre selvmordsforsøk bak meg, sier hun.

Ramona Kvien Solgaard vokste opp som Jehovas vitne. I dag er hun 37 år. Nå har hun brent alle broer og forlatt trossamfunnet for godt. Men livet utenfor er nytt og uvant.

Ramona Solgård løser sudoku i sitt hjem i Moss

PAUSE: – Å løse sudoku er perfekt avkobling, sier Ramona Solgård. – Det krever all oppmerksomheten din. Og så er det gøy.

Foto: Gunhild Hjermundrud / NRK

Det å stemme ved valg er noe fremmed for et Jehovas Vitne.

– Ja, jeg stemte i år. Det som var litt spesielt var at i år visste jeg hva jeg ville stemme, men jeg visste ikke helt hvordan jeg skulle gjøre det. Så jeg måtte få litt hjelp. Vi er lært opp til at vi ikke skal stemme, sier hun.

Jehovas vitner blir bedt om å ikke stemme ved valg, basert på sin tolkning av Bibelen.

Kvinnens plass

Men det er ikke dette som plaget henne mest. For det å stemme ved valg, er bare ett av mange brudd på regler som kan føre til utstøtelse av menigheten.

En av de tingene hun strevde mest med, var å godta at hun som kvinne ikke hadde samme rettigheter som menn.

– Du får forsterket det at du er et redskap, og at du ikke skal ta plass. Du skal aldri overgå mannen din. En ambisiøs person kan du ikke være. Fordi det går ikke. Så du slutter å være ambisiøs, du bare føyer deg, sier 37 åringen.

Et ubehagelig gjensyn

Det har sluttet å regne for en liten stund og Ramona kjører på de våte gatene i Moss, mot bygget som var en del av livet hennes i så mange år, der de hun har brutt fullstendig med fremdeles samles jevnlig, uten henne. Rikets Sal står det på veggen.

– Er du klar? spør vi.

– Nei, men nå gjør vi det.

Vi skal ta bilder av henne til denne reportasjen.

Ramona Solgård utenfor Jehovas Vitners lokale, Rikets Sal, i Mo

FOTO: Gunhild Hjermundrud

To blå joggesko ved toppen av en liten steintrapp

FOTO: Gunhild Hjermundrud

Ramona Solgård utenfor Jehovas Vitners lokale, Rikets Sal, i Mo

FOTO: Gunhild Hjermundrud

Ramona Solgård utenfor Jehovas Vitners lokale, Rikets Sal, i Mo

Det er kaldt. Hun snur seg og ser mot kjennetegnene på veggen: Det blå skiltet som henger på alle forsamlingshusene. Og navnet de har gitt dem: Rikets Sal. Går opp trappen noen ganger. Halve trappen, bare det som er nødvendig for å få tatt et bilde som viser at hun har lagt dem bak seg.

– Jeg tror vi har det vi trenger, sier vi.

– Ja, har du det?

Ja. Går det bra?

– Jada, det går bra, men hjertet mitt banker så fort.

Vi går tilbake til bilen, og Ramona kjører oss mot et sted som føles mindre tyngende.

Dommedag

Jehovas vitner sitt hovedkvarter i staten New York

I staten New York ligger hovedkvarteret til Jehovas vitner. Verden over har de 8, 6 millioner medlemmer.

Foto: Privat

I staten New York ligger hovedkvarteret til Jehovas vitner. Deres lære er basert på egen forståelse av Bibelen. Sentralt står troen på at Armageddon, eller dommedag, kommer snart, og de er tydelig på kvinnens posisjon.

I egne filmer og tekster går det fram at mannen er kvinnens overordnede.

Vakttårnet er bladet til verdenshovedkontoret,som ligger i USA. Dette er trossamfunnets stemme ut til alle medlemmer. I tidsskriftet står det også ganske klart, om kvinners stilling.

«I motsetning til en dåraktig kvinne, som ikke respekterer ordningen med lederskap, har en vis kvinne dyp respekt for denne ordningen. Hun har ikke den ulydige og uavhengige holdningen som kjennetegner verden, men underordner seg sin mann.»

Men menigheten har også sterke meninger om hva slags type mann du kan være, eller rettere sagt ikke være.

Homofili

Hvordan er det å vokse opp i Jehovas vitne, og samtidig vite at du er homofil?

«Fredrik» har siden han var svært ung visst at han var homofil, men prøvde så godt han kunne å skjule sin legning, og prøvde å overbevise seg selv om at det gikk over. Det ble et vanskelig dobbeltliv.

"Fredrik" avhopper fra jehovas vitner.

"Fredrik" vokste opp i Jehovas vitner. Samtidig visste han at han var homofil.

Foto: Dag Robert Johansen / NRK

– For min del helt konkret så gjorde det jo at jeg sov dårlig. Jeg utviklet en frykt og var ganske paranoid og redd. Selv om jeg ikke gjorde noe galt, så var jeg redd for å bli oppdaget. Jeg husker til og med at jeg var redd for å si ting i søvne.

Med en tegnefilm forklarer Jehovas vitner at ekteskap er mellom mann og kvinne.

Med en tegnefilm forklarer Jehovas vitner at ekteskap er mellom mann og kvinne.

«Fredrik» valgte til slutt å gå ut av Jehovas vitner – han ble en frafallen. Dermed mistet han også sine foreldre og søsken.

– Det ble brutt ganske umiddelbart egentlig. Og så har det vært sånn siden. Det har vel gått en 10–12 år da.

I dag er «Fredrik» i starten av 30 årene. Han har jobb, og er gift med en mann. Og er på en fin plass i livet, som han sier.

Vendepunktet for han ble et stevne han var på, der seksualmoral og homofili var tema.

– Min subjektive opplevelse var at vi ble pepret med negative beskrivelser av homofili. Jeg var mye ute av salen, jeg orket ikke sitte å høre på skremselspropagandaen mot homofile. Det gikk mye i at homofile som praktiserte, var på lag med satan, at alle homofile går en sikker død i møte. Sånn husker jeg det som ble sagt, erindrer «Fredrik».

Han var bare 20 år, og merket at det tok på. Han bruker formuleringen «å holde fortet», det å skjule sin legning. Så han tok sitt livs valg.

– Men det var ganske dramatisk å gå ut. Jeg unner ingen akkurat det. Men det er det beste jeg kunne gjort. Jeg ville ikke gjort noe annerledes, i ettertid, sier han.

Abort

Langt hjemmefra og i en annen by møter vi «Petter». Han bor ikke i Drammen, men vi møtes her, for han ønsker ikke at familie skal vite at han snakker med NRK.

"Petter", avhopper fra jehovas vitner. (sladdet)

Vi møter "Petter" i Drammen. Han har ikke formelt meldt seg ut av Jehovas vitner, fordi han er redd at barna da mister kontakt med besteforeldre.

Foto: Tormod Strand / NRK

For Jehovas vitner er han det som i menigheten kalles en «fader», fra engelsk, å være fraværende, «fade away». At man gradvis mister troen. I realiteten har han forlatt Jehovas vitner. «Petter» har også en annen grunn til å ville være anonym, han vil nemlig at barna kan fortsette å ha kontakt med besteforeldrene, og han selv litt kontakt med foreldre og søsken.

– Både mine brødre og foreldrene mine har for lengst forstått at det er noe galt mellom meg og menigheten, men så lenge jeg ikke er utmeldt eller ekskludert, kan de ha litt kontakt med meg uten å få trøbbel, forklarer han.

Han forteller at troen egentlig forsvant da han var 20 år, men at han ble, av frykt for å miste venner, familie. Et fellesskap. Men han ønsker å fortelle om livet på innsiden. For å advare. Trossamfunnet bryter menneskers rettigheter, mener han. Både når det gjelder homofiles rettigheter. Og kvinners.

– Det er jo mannen som tar beslutninger, men han kan spørre sin kone om råd da. Det er greit. Men det er alltid mannens oppgave, de er helt tydelige på det, forklarer han.

Og kommer på et språklig bilde:

– Vi hadde sånn illustrasjon av at et skip ikke kan ha to kapteiner. Det pleide vi å si. Vi kan ikke ha to som styrer en båt.

Voldtekt

NRK har fått tak i interne dokumenter fra Jehovas vitner, om blant annet kvinners rettigheter. Et av dokumentene heter «Correspondence Guidelines». Det forteller hva ledere i menighetene skal svare, når medlemmer spør.

Hvis et barn av en gift kvinne blir født på grunn av utroskap eller voldtekt, er det mannen i huset som har siste ord, om barnet skal bo under hans tak.

Om en voldtatt kvinne blir gravid, er reglene klare, i Correspondence Guidelines:

«Abort er galt i saker som gjelder utroskap, utukt, og til og med voldtekt».

«Petters» kone ble gravid, men tung depresjon og andre forhold gjorde at de følte seg tvunget til å ta abort. Derfor måtte de møte i menighetens domsutvalg – tre menn. Fordi de hadde syndet – de hadde tatt abort. Der skulle det avgjøres om han skulle utstøtes fra menigheten.

– Det medfører jo en total hundre prosent utfrysing fra alle man kjenner; hele miljøet, familie, søsken, foreldre. Når jeg hadde gått ut av det møtet så ville ikke mange i min familie hilst på meg på gata.

Han og kona følte seg presset til å si noe de ikke mente. At de angret.

– De ønsket jo ikke å utstøte oss, det de ønsket var at jeg skulle spille på lag og si det som måtte sies.

Og hva sa du da?

– Da sa jeg at jeg var veldig lei meg for at det skjedde.

Han ser ut på Drammenselva, og rister på hodet. NRK har hatt kontakt med han siden mai i år. Psykiatri, og det å prøve å få omverdenen til å forstå: Det har gitt han livet tilbake. Når han ser tilbake, er det opplevelsen han og kona hadde i det dømmende utvalget som ble vendepunktet.

– En av de tingene som virkelig satte spikeren i kista var dette dømmende utvalget. I min naivitet gikk jeg inn der og trodde at man skulle tas imot med kjærlighet. Få støtte i en tøff situasjon. Men det var fordi jeg ikke hadde lest den hemmelige «Eldsteboka». Når jeg fikk tak i den, så jeg jo at det ikke finnes noen nåde. Den eneste måten å unngå utstøtelse var å si at man hadde syndet, og be om tilgivelse for det. Uansett grunn. For meg ble dette en slags avslutning, sier «Petter».

«Eldsteboka», som «Petter» snakker om, er en hemmelig bok. Kun de eldste skal ha den. De eldste er de som bestemmer i de lokale menighetene – kun menn. Det er også de eldste som i egne domsutvalg bestemmer om noen skal utstøtes eller tilgis.

Sex utenfor ekteskap og homoseksuelle handlinger er forbudt, og kan føre til utstøtelse fra Jehovas vitner. Men man må ha bevis.

«Hvis minst to øyenvitner forteller at den anklagede under upassende omstendigheter oppholdt seg hele natten i den samme boligen som en person av det annet kjønn (Eller sammen med en man vet er homoseksuell) kan det være på sin plass å nedsette et domsutvalg».

Millionstøtte fra staten

NRK har hentet inn regnskap og årsrapporter fra Jehovas vitner i Norge fra 2009. Under punktet likestilling, går denne setningen igjen, hvert eneste år.

«Styret består av menn, og det er ikke planlagt tiltak for å endre dette».

I Norge har de 12.566 tilskuddstellende medlemmer. De mottok i fjor over 14 millioner kroner i støtte fra stat og kommune.

Religionsfriheten står sterkt i Norge. Det er grunnen til at alle trossamfunn har krav på å bli likestilt med den Norske kirke. Også når det gjelder statlig støtte. Men, det går en grense. I dagens lovgivning står det at støtte kan trekkes tilbake hvis trossamfunnets praksis strider mot rett og moral.

Men det foreligger et lovforslag i Stortinget der dette med rett og moral blir definert. Hvis et trossamfunn oppfordrer til tvang, vold, å krenke barns rettigheter, diskriminering, så kan det gi grunnlag for kutt i støtte.

«Kutt støtte»

De NRK har snakket med er veldig klar på hva han mener om statsstøtten til Jehovas vitner.

– Jeg føler at staten på en måte er med på å bryte menneskerettigheter. Det er såpass mye penger at de er med på å betale for at dette foregår, sier «Petter».

Også Ramona Kvien Solgaard i Moss mener statsstøtte må kuttes.

– Det er ingen som kan komme å si at du har opplevd at du har stått likt med mannen din når du er et Jehovas Vitne. Hvis den personen sier at jeg er helt likeverdig min mann så kan du ikke ha opplevd å leve som et Jehovas vitne. Så derfor viser de helt åpenlyst at de bryter den menneskerettigheten.

Vil ikke intervjues

Jehovas vitner vil ikke kommentere det avhoppere sier i reportasjen. Om likestilling skriver de til NRK at Jehovas vitner viser at menn som har ansvarsoppgaver, også har tiltro til kvinner. Kristne ektemenn viser sine hustruer ære ved å lytte til det de sier, skriver de i en mail til NRK, fra sitt Norden-hovedkvarter i Danmark.

Om homofili og ekskludering viser de til sine egne nettsider og konkrete artikler der.

Om ekskludering står at hvis et døpt Jehovas vitne gjør det til en vane å bryte Bibelens moral og ikke angrer, blir han eller hun ekskludert. Da holder vi oss borte fra vedkommende, står det.

Om homofili skriver Jehovas vitner at Bibelen forbyr homoseksuelle handlinger. Selv om Bibelen ikke godkjenner homoseksuelle handlinger, tolererer den ikke hat mot homoseksuelle, eller homofobi, står det i artikkelen.

Et annet liv

– Det er som om jeg gikk rundt i en slags zoombie-tilstand, sier Ramona Kvien Solgård om livet før hun brøt med Jehovas Vitner. Nå er det annerledes.

Ramona Solgård smiler foran store trær i et åpent område i Moss
Foto: Gunhild Hjermundrud / NRK

– Det er viktig for meg å få fortalt at det går an å starte et annet liv, og at det finnes andre som har gjort det, som man kan møte og snakke med.

Hun smiler, selv om det regner, og viser oss en plass i nærheten av hjemmet som hun syns vekker en følelse av frihet.

Ramona Solgård under store trær i et åpent område i Moss
Foto: Gunhild Hjermundrud / NRK