– Hvis vi lykkes kan barnebarnet mitt leve i en verden som er levelig

Akkurat nå gjennomgås det siste utkastet til slutterklæringen fra klimatoppmøtet i Glasgow. – Dette er personlig, sier visepresident for EU-kommisjonen, Frans Timmermans.

President Frans Timmermans
Foto: YVES HERMAN / Reuters
CO₂ i atmosfæren
416,7 ppm
1,5-gradersmålet
+1,0°C
Les mer  om klima

Alle landene gir nå korte kommentarer til punktene i forslaget til slutterklæringen på klimatoppmøtet i Glasgow.

COP-presidenten ber om en felles innsats for å få på plass de siste formuleringene som kan ta verden i riktig retning.

– Hvis vi lykkes kan verden være levelig

Visepresident for EU-kommisjonen, Frans Timmermans hadde en klar beskjed.

– For en time siden sendte min sønn et bilde av mitt ett år gamle barnebarn. Han vil være 31 i 2050. Hvis vi lykkes vil han leve i en verden som er levelig, i en økonomi som er ren, med luft som er ren.

– Hvis vi mislykkes, og jeg mener mislykkes nå, vil han kjempe med andre mennesker om mat og vann, sier Timmermans.

Viktige punkter mangler

– Et lite antall nøkkelspørsmål gjenstår, som krever vår kollektive oppmerksomhet, sier COP-president, Alok Sharma.

Tekstutkastet må godkjennes av hver enkelt part i en veldig formell prosess, og derfor tar det så lang tid.

Norge var blant landene som foreslo en formulering om å fase ut subsidier til fossil energi. I natt ble denne teksten moderert i utkastet, til bare å gjelde «ueffektiv» fossilbistand.

Sveits, Costa Rica og alliansen mellom de små øystatene ber om at ordet fjernes.

Norge mener for øvrig at dette ikke får påvirkning for politikken hjemme, men at det kan påvirke norsk bistand.

– Vi støtter formuleringene på finansiering og tap og skade. Vil vil gjerne se sterkere formuleringer på natur- og økosystemløsninger. Vi ønsker velkommen formuleringen om subsidier til fossil , og vil fjerne ordet ueffektiv, men det som står der må beholds, sa klima- og miljøminister Espen Barth Eide i plenumssalen på klimatoppmøtet i Glasgow.

Barth Eide om siste utkast: Mye positivt

– Det er en del jeg oppfatter som ganske positivt. Det er mange sterke innlegg fra plenumsmøtet og sterke innlegg om hvor viktig det er å få språket tydelig nok på 1,5-gradersmålet, sier Barth Eide på en pressekonferanse fredag kveld.

Han sier at det ikke er tvil om at man snakker om at hundre millioner av mennesker vil bli drevet på flukt hvis ikke oppvarmingen blir løst. Absolutt alle er enige i teksten på vitenskapen, sier Barth Eide.

– Det er en del land som er mindre ambisiøse, men de har ikke fremstått med konkrete nei-til-alt-tilnærminger, sier han.

Barth Eide tror det vil bli en sen kveld før en slutterklæring er på plass.

I år er det Barth Eide som sammen med Singapore leder et nytt forsøk på å bli enige om artikkel 6 i Parisavtalen.

Nå sier han at det er en avstand mellom partene.

– Men det synes nå å være bred aksept for hovedmodellen, og det er noen som vil gjøre den skarpere og strammmere, sier han.

Det har vært stor overvekt av utviklingsland som har tatt ordet i plenumsmøte fredag.

Samtlige har snakket om at finansieringen ikke er god nok, spesielt på tap og skade.

Klimaministeren sier at en del rike land bekrefter at de ønsker å bidra til mer finansiering.

– Men utviklingslandene mener at det til envher tid at svaret på det meste er å sende mer penger til dem, og det har jeg forståelse for, men det kommer ofte før deres egne bidrag.

Espen Barth Eide

Klima- og miljøminister Espen Barth Eide.

Foto: Hans Cosson-Eide / NRK

USAs klimautsending, John Kerry, valgte også å kommentere teksten rundt fossilsubsidier.

– Billioner av dollar har blitt brukt på subsidier de siste fem eller seks årene. Det er definisjonen på galskap.

Grundig gjennomgang

Utkastene som har blitt annonsert på klimatoppmøtet i Glasgow har ennå ikke blitt godkjent.

Foreløpig er det flere erklæringer som har blitt signert under COP26. Blant annet har Kina og USA kommet med en felles erklæring der de forplikter seg til å samarbeide om å redusere utslipp.

De to landene skal møtes jevnlig for å diskutere klimaløsninger, og skal lage langsiktige strategier for å nå målet om netto null utslipp.

Og over 130 land lovet å jobbe for å stanse avskoging innen 2030, og 40 land ble enige om å fase ut bruken av kullkraft.

Organisasjoner ute i gatene for å legge press på forhandlingene.

Norske aktivister utenfor COP26. Fra venstre foran: Simon Balnes (NU), Elise Åsnes (Spire), Maria Mjaaland (KM Global); bak: Jonas Kittelsen (XR), Naja Møretrø (Changemaker).

Foto: Privat

Demonstrerer utenfor

Samtidig som politikere sitter i plenumssalen, har klimaorganisasjoner og aktivister tatt til gatene for å legge press på forhandlingene.

– Vi marsjerer ut for å vise politikerne at vi er en sterk, global miljøbevegelse som krever mye mer enn det klimatoppmøtet kommer frem til i dag, sier Naja Møretrø, leder i Changemaker.

Simon Balsnes i Natur og Ungdom mener mangelen på handling fra verdens ledere er et svik mot dagens unge.

– Vi har fått nok av «bla, bla, bla», og godtar ikke de elendige forhandlingsresultatene. Vi krever å bli hørt!

Trøbbel for kvotehandel

I Glasgow har Norge en ledende rolle i forhandlinger om regler for hvordan kvotehandelen i praksis skal gjennomføres. Blant de nesten 200 landene på møtet er det stor uenighet om hvor strenge disse reglene bør være.

I år er det klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) som sammen med Singapore leder et nytt forsøk på å bli enige. De har nå ferdigstilt en tekst til det endelige utkastet.

I går sa Barth Eide at en årelang krangel om klimakvoter kunne være i ferd med å bli løst.

Men i følge Bloomberg Green sine kilder har forhandlingene nå møtt på nye utfordringer.

En avtale om kvotehandel blir av mange sett på som en viktig målestokk for suksess på klimatoppmøte i Glasgow.

Vinn-vinn

Et marked for handel med utslipp kan ha betydelig klimaeffekt, dersom det fungerer etter hensikten. Flere fattige land har potensial for betydelige kutt i utslipp, men problemer med å finansiere kuttene selv.

Samtidig er en del rike land villige til å øke sine ambisjoner dersom de kan gjøre det delvis gjennom å betale for kutt i andre land. Gitt at verden må kutte utslipp raskt for å nå klimamålene, er dette vinn-vinn. I teorien.

Et tidligere system fra Kyoto-protokollen, de såkalte CDM-kvotene, har blitt til dels sterkt kritisert for manglende klimaeffekt.

Utfordringen er å lage et system som teller faktiske utslippskutt, hverken mer eller mindre. Det er bred enighet om at man ikke ønsker et system med «dobbelttellinger» der et utslippskutt tas med i klimaregnskapet til både kjøper og selger, men enkelte land har tidligere tatt til orde for ordninger som åpner for dette.

Lyspunkt

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger