Politiet mener virksomheten er organisert. Reglene for å få familiegjenforening er strengere hvis parten i Norge er norsk enn hvis vedkommende er EØS-borger, skriver Aftenposten.
– Kontrollen er mye svakere, og en slik gjenforening gir fem års oppholdstillatelse nesten automatisk, sier kontorsjef Fredrik Strøm i Utlendings- og forvaltningsseksjonen i Oslo politidistrikt.
– Blir innvilget
I Oslo er det nå flere EØS-borgere som søker om gjenforening med sin ektefelle enn nordmenn. I 2011 var antallet slike søknader 167, i år ligger det an til rundt 600 søknader hvis utviklingen fortsetter i samme takt, ifølge politiet.
– I utgangspunktet blir disse søknadene innvilget, så lenge EØS-borgeren kan dokumentere et arbeidsforhold i Norge og partene legger fram vigselsdokumenter. Vi ser imidlertid klare tegn på at verken arbeidsforholdet eller ekteskapet er reelt, sier Strøm.
– Veldig utfordrende
Det er Utlendingsdirektoratet (UDI) som kan gi avslag på søknader, og flere har fått avslag og har måttet forlate landet. De fleste av undersøkelsene i slike saker gjøres i Norge.
Det er UDI som til slutt fatter vedtak om bortvisning eller utvisning, dersom arbeidsforholdet eller ekteskapet er fiktivt.
– Dette er veldig utfordrende. Proforma-vurderinger er alltid vanskelig, og vi er nødt til å sannsynliggjøre at opphold for søkeren er hovedhensikten med ekteskapet. Men for å gjøre denne vurderingen er vi avhengig av at politiet har mistanke om proforma og sender saken til UDI for vurdering, for eksempel ved undersøkelser av arbeidsforholdet, sier Anne Kari Kollstrøm, områdeleder i UDI.
Gifter seg på Kypros
Det er særlig menn fra Bangladesh, Pakistan og Nigeria som betaler kvinner for å gifte seg med dem i Sør-Europa og være akkurat så lenge i Norge at mannen deretter får oppholdstillatelse.
Rundt årsskiftet kom for eksempel 19 menn fra Bangladesh til Norge, alle var gift på Kypros og flere viet av samme mann. Alle konene var fra Romania og Bulgaria, og oppga at de hadde arbeid i Norge.
- Les også:
- Les også: