Tirsdag morgen pågrep Politiets sikkerhetstjeneste (PST) en sudansk mann mistenkt for flyktningspionasje i Norge.
PST mener mannen ved flere anledninger og i hemmelighet har samlet opplysninger om sudanere i Norge på oppdrag fra en ansatt ved den sudanske ambassaden i Oslo, og sendt opplysningene videre til myndighetene i Sudan.
Informasjonssjef i PST Martin Bernsen.
Foto: Åserud, Lise / SCANPIXAkkurat nå er det ikke bare Sudan, men en rekke land som spionerer på sine egne borgere som er i Norge, bekrefter PST.
– Det er flere land som bedriver denne virksomheten og er aktive i Norge i dag. Vi kan ikke gi noe eksakt tall, men det er ofte land der det er konflikter av ulik art, sier informasjonssjef i PST, Martin Bernsen, til NRK.no.
– Er dette et økende problem i Norge?
– Omfanget og en eventuell stigning henger sammen med hvilke eksilgrupper som befinner seg i Norge til enhver tid, sier Bernsen.
– Vil det skje flere pågripelser i forbindelse med flyktningspionasje i nær framtid?
– Vi har ingen flere pågripelser på gang i forbindelse med arrestasjonen tirsdag. I eventuelle andre saker det jobbes med vil vi selvsagt ikke offentliggjøre det i media, sier Bernsen.
- Les også: Slik overvåker Iran i Norge
Avhengige av tips
PST sier de jobber aktivt med å bekjempe flyktningspionasje, men understreker at de er avhengige av tips fra publikum.
– Dette er miljøer som ikke er lett tilgjengelige og vi er derfor avhengige av at de som blir utsatt for slik virksomhet melder fra til politiet. Vi er avhengige av tips slik at vi kan undersøke hva dette er for noe, om det er flyktningspionasje eller annet, om det er satt i system eller ikke. sier Bernsen.
– Vi jobber med å forebygge flyktningspionasje hele tiden. En måte som kan være med å forebygge er at PST viser at det jobbes med dette og at de som driver med flyktningspionasje må tenke seg om. Norske myndigheter og PST må sørge for at flyktningspionasje blir forhindret – pågripelsen tirsdag var et eksempel på det, sier Bernsen.
Overvåker, kontrollerer og truer
PSTs definisjon på flyktningspionasje er fremmed etterretningsvirksomhet rettet mot utlendinger i Norge. Siktemålet med denne typen virksomhet er å undergrave, nøytralisere eller eliminere politisk opposisjon gjennom å overvåke, kontrollere, og på ulike måter true opposisjonelle i eksil.
– Arbeider flyktningspionene i grupper?
– Det kan jeg ikke svare generelt på. I tilfellet tirsdag er det snakk om en person som har hatt forbindelse til sin ambassade i Norge. En av metodene de bruker er at de har kontakt med representanter fra sitt eget land i Norge, sier Bernsen.
Flyktningspioner overvåker sine tidligere borgere i Norge og kan også utøve press mot dem og familien deres i hjemlandet.
– Det rettes ikke bare trusler mot personer som er i Norge, men også deres familier i hjemlandet, ved at de for eksempel opplyser at de vet hvor familien deres bor, sier Bernsen.
Tidligere har blant annet Eritrea og Etiopia vært i politiets søkelys for å trolig ha flyktingspioner i Norge. I sine trusselvurderinger har PST påpekt at det trolig eksisterer store mørketall.
- Les også: Spionerer på krisesentre
– Iran overvåker Norge
Asylsøkere blir forsøkt vervet for å drive overvåking av den iranske opposisjonen i Norge, ifølge en iransk asylsøker som NRK var i kontakt med i fjor.
Asylsøkeren var en av dem som gikk i fellen, og som ville fortelle sin historie. Han fikk et tilbud det var vanskelig å si nei til:
– De tilbød seg å gi meg kontanter og betale advokatutgifter. De sa at hvis jeg ikke får asyl, så kunne de sende meg til et annet land for å søke asyl der. I et av møtene ga de meg utstyr for å gjøre lydopptak, sier han til NRK.
NETT-TV: En iransk asylsøker forteller til NRK at han fikk tilbud om kontanter, advokathjelp og bistand med asylsøknaden i motytelse mot å spionere på iranske opposisjonelle i Norge. Klikk på bildet for å se videoen.
