Slik overvåker Iran i Norge

Asylsøkere blir forsøkt vervet for å drive overvåking av den iranske opposisjonen i Norge.

Til Kasper asylmottak i Moss har det kommet flere aysløkere som har flyktet fra det iranske regimet. I mai fjor dukket det opp en mann her, som spurte iranske og afghanske asylsøkere om de trengte hjelp.

De fikk gratis SIM-kort og tilbud om hjelp med asylsaken sin. For sent forstod asylsøkerne at mannen jobbet for iranske myndigheter i Norge.

Lydopptak

En iransk asylsøker som NRK har vært i kontakt med, var en av dem som gikk i fellen, og som nå vil fortelle sin historie. Han fikk et tilbud det var vanskelig å si nei til:

– De tilbød seg å gi meg kontanter og betale advokatutgifter. De sa at hvis jeg ikke får asyl, så kunne de sende meg til et annet land for å søke asyl der. I et av møtene ga de meg utstyr for å gjøre lydopptak, sier han til NRK.

Som motytelse ble han bedt om å ta skjulte lydopptak fra møter den iranske opposisjonen hadde i Norge. Han skulle også kartlegge hvilke personer som hadde viktige roller i den iranske opposisjonen i Norge.

Sa at ambassaden kunne hjelpe

At den iranske ambassaden stod bak forsøket på å få ham til å drive ulovlig avlytting av det iranske opposisjonsmiljøet i Norge, er han ikke i tvil om:

– Jeg sa til dem at det å ta lydopptak er spionasje, og at det er straffbart i Norge. Hvis politiet tar meg, hvem skal da hjelpe meg? De svarte meg at det er ambassaden som kan hjelpe med denne delen av jobben.

Asylsøkeren fikk spesielt fikk beskjed om å overvåke den avhoppede iranske diplomaten Mohammad Reza Heydari, som tidligere jobbet ved den iranske ambassaden i Oslo.

– Vil hindre en sterk opposisjon

Heydari bekrefter nå overfor NRK at Iran i Norge driver omfattende spionasje mot den iranske opposisjonen i Norge ved å rekruttere mennesker i ubalanse.

– De aktivitetene som Iran gjør via sine ambassader, er at de går til personer som har økonomiske eller psykiske problemer fordi de ikke kan reise til Iran. En annen metode er at de - via andre personer som er i kontakt med ambassaden - kartlegger dem og oppretter kontakt med dem. De bruker dem til å gjennomføre sine mål, som er å skape splittelse og konfllikt mellom grupper i Norge, sier han.

Etter at Irans president Mahmoud Ahmadinejadi ble gjenvalgt i 2009, har Iran via sine ambassader styrket overvåkingen av opposisjonen utenfor Iran. Dette gjelder også i Norge, sier kilder i det iranske opposisjonsmiljøet i Norge til NRK.

– Iran har en politikk mot egne borgere i utlandet som går ut på at alt skal gjøres for å hindre at en sterk opposisjon mot regimet etableres i utlandet.

Også Politiets sikkerhetstjeneste (PST) er kjent med problemet, som kalles flyktningespionasje. Etter det NRK kjenner til er PST spesielt oppmerksomme på Irans flyktningespionasje.

– Det er viktig for meg at det norske samfunnet får vite om dette, sier asylsøkeren NRK har snakket med.

NRK har kontaktet den iranske ambassaden i Oslo i forbindelse med saken. De ønsker ikke å kommentere innholdet i reportasjen på nåværende tidspunkt.