– Denne situasjonen er man livredd for å havne i nå

Verden har ikke sett så høy inflasjon på førti år. Samtidig ser økonomer flere tegn til at økonomien kan stoppe opp.

Kampen mot inflasjonen, altså prisøkningen, har ledet til den største bankkrisen i USA siden finanskrisen i 2008–2009.

Dersom prisøkningen biter seg fast, samtidig som vi får økonomiske nedgangstider, får vi det økonomer kaller for stagflasjon.

Dette er økonomer enige i at er veldig ille. Nå skal vi forklare hvorfor.

Stagflasjon beskrives av økonomer som et mareritt fordi det er veldig lite man kan gjøre for å komme seg ut av det.

– Denne situasjonen er man livredd for å havne i nå, forteller Ola Honningdal Grytten ved NHH.

– Man ser flere tegn til at økonomien kan stoppe opp samtidig som det finnes så mye penger ute i økonomiene at det lett blir inflasjon, forteller han.

Hva er stagflasjon og hvorfor er det så ille?

Ordet stagflasjon består av ordene stagnering og inflasjon. Stagflasjon vil si at man har høy inflasjon, altså prisvekst, samtidig som man har stagnering eller tilbakegang i økonomien.

Hvorfor er inflasjon og økonomisk stagnering dårlig nytt, og hvorfor er kombinasjonen av dem så katastrofal?

– Høy inflasjon vil si at prisene på varer stiger fort og mye. Det gjør det vanskelig med investering og å planlegge frem i tid, forklarer Grytten.

– Det gjør det vanskelig med skatt og offentlige finanser og det er dumt for folk at varer blir dyre.

Og hvorfor er økonomisk stagnasjon et problem?

– Fordi da blir det mange arbeidsledige og skatteinntektene til staten faller. Myndighetene greier derfor ikke å møte sine forpliktelser, forteller han.

Myndighetenes forpliktelser er for eksempel NAV, forsvaret, helsetjenester, infrastruktur og utdanning.

Kombinasjonen av disse to er så ille fordi løsningen på den ene delen av problemet forverrer den andre.

– Prøver man å komme seg ut av de dårlige tidene ved å øke den økonomiske veksten, blir inflasjonen sterkere, forteller Grytten.

– Strammer man inn økonomien, går det utover arbeidsplassene.

– Stagflasjon er en situasjon som kan være veldig vanskelig å komme seg unna ved hjelp av økonomisk politikk, advarer han.

Folk må tro at inflasjonen går ned

For å bekjempe inflasjonen har sentralbankene satt opp renten, altså hvor mye det koster å låne penger.

Høy rente betyr at man betaler mer til banken for å låne penger. Dette gjør at det blir mindre penger i økonomien.

Og når det er mindre mengde penger i omløp i forhold til mengden produkter eller tjenester, går prisene ned.

Men sentralbankene begynte å sette opp renten ganske sent fordi de trodde inflasjonen ville gi seg raskt av seg selv.

– Det er lett å være etterpåklok, men i etterpåklokskapens klare lys er det klart at man var for sein, forteller Kjetil Storesletten, professor i økonomi ved University of Minnesota.

Han advarer mot at dersom folk ikke har troen på at inflasjonen vil synke, kan den bite seg fast på et høyt nivå.

– Måten sentralbanken unngår stagflasjon på er at folk virkelig tror at sentralbanken vil kjempe hardt nok for å få ned inflasjonen, forklarer Storesletten.

De fleste økonomer er opptatt av prisforventninger. Dette er fordi om folk forventer mer inflasjon vil de også kreve mer lønn, som igjen vil gi dem mer penger til å handle, slik at prisene på produkter kan settes opp uten at salget bremser.

Dette kalles en pris-lønnsspiral.

– Dersom folk slutter å tro på at det å få inflasjonen ned er det viktigste for sentralbanken, kan man ende i en situasjon hvor folk tror prisveksten blir høyere og dermed ber om høyere lønn.

Dersom sentralbanken mister troverdigheten, kan man havne i en slik pris-lønnsspiral.

Spagat mellom inflasjon og bankkollaps?

– Bekymringen er at om vi skrur opp renten, så utløser det bankkrise. Da står sentralbanken i en veldig skvis, forteller Storesletten.

Den økte renten har allerede ledet til at flere banker har kollapset.

Bekymringen er at dette kan få sentralbanken i USA til å bremse disse rentehevingene og nettopp senke folks tillit til at man vil gjøre alt man kan for å få ned inflasjonen.

Hvordan henger egentlig rentehevingen sammen med bankkollapsen?

Storesletten forklarer at de bankene som kollapset som følge av økt rente, gjorde dette først og fremst fordi de tok stor renterisiko og innskuddsrisiko.

Dette rammet først og fremst mellomstore banker i USA, fordi de større såkalt systemkritiske bankene har lovgivning som forhindrer dem i å gamble på denne måten. At en bank er systemkritisk betyr at hele økonomien kan kollapse dersom banken går under.

De risikable investeringene bankene hadde gjort med pengene kundene hadde satt inn var sensitive for rentehevinger.

– Det øyeblikket det begynte å bli usikkerhet, og det spredte seg rykter om at banken kunne gå under, trakk kundene pengene ut samtidig, forteller han.

Da var det lurt å ta bankinnskuddene ut med en gang, heller enn å vente og se, og potensielt ikke få ut pengene sine i det hele tatt.

Sosiale medier gjorde det også lettere for panikken å spre seg fortere enn i tidligere «bank runs».

– Jeg tror de har et problem i USA. Jeg tror dette til en viss grad begrenser hva sentralbanken gjør, forteller Storesletten.

Han tror bankkrisen vil gjøre at sentralbanken i USA setter opp renten mindre enn de egentlig hadde planlagt.

– Det er vanskelig å si hva konsekvensene blir. Jeg tror den amerikanske sentralbanken har vært veldig handlekraftig og at målet deres er troverdig, og at markedet tror at inflasjonen skal ned ganske raskt. Så vi er ikke i en pris-lønnsprisspiral nå, forteller han.

– Men vi kan komme dit, og det er ikke til å komme fra at det er stor usikkerhet om fremtidig inflasjon.

I Norge tror han inflasjonskampen vil fortsette, men han er bekymret for at befolkningen her også forventer mer prisstigninger.

– Jeg har veldig tro på den norske sentralbanken, men jeg merker meg at husholdninger og bedrifter i Norge tror på høyere inflasjon. Forventningene til inflasjon øker. Dette er et tegn på at sentralbanken burde stramme til mer, mener Storesletten.

– Sannsynligheten for stagflasjon er til stede, forteller Grytten.

– Men de fleste byråer spår fremdeles at det er større sjanse for at vi ikke får det. Noen land får det, men den vestlige verden i sin helhet vil komme fri fra det, forteller han.