Kjønnspoeng gjør at han ikke kommer inn på drømmestudiet

– Jeg synes det er en dårlig idé med kjønnspoeng i utgangspunktet. Jeg synes ikke det er veien å gå, sier Sindre.

20-åringen har søkt seg inn på Industriell økonomi og teknologiledelse (Indøk) ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim. I fjor fikk han tilbud om studieplass, men takket nei til fordel for et år på folkehøyskole.

I år må han imidlertid belage seg på et annet studie, da karakterkravet har økt etter at linjen innførte to ekstra kjønnspoeng for kvinner.

Poenggrensen ved det ordinære opptaket for høsten 2023 var på 68,4. For førstegangssøkere var den 63,0.

Mener kjønnspoeng har liten effekt

NTNU søkte om å få innført ekstra kjønnspoeng for kvinner på Indøk februar 2022. Året før, høsten 2021, var det 33,2 prosent kvinner som fikk tilbud om studieplass, og som faktisk møtte opp. Året etter var prosentandelen kvinner 38,6.

I år, som er første året kjønnspoengene teller, ser det ut til at kvinnene, som tradisjonelt har vært underrepresentert, dominerer. Det foreløpige tallet før studiestart viser at totalt 170 kvinner har fått tilbud om studieplass. Det tilsvarer 67 prosent.

Sindre understreker at han er for likestilling og bedre balanse når det gjelder kjønn på studier. Han tror både det bidrar til bedre studiemiljø og at det er positivt for arbeidslivet senere. Samtidig tror han det er andre løsninger som ville vært mer rettferdig.

– De ulike studiene må sørge for at de appellerer til det kjønnet det er undervekt av, slik at flere ønsker å søke. Det er den eneste rettferdige måten man kan nøytralisere forskjellen i kjønn, sier Sindre.

I en pressemelding påpeker Lise Lyngsnes Randeberg, leder i Akademikerne, at stort underskudd av et kjønn innenfor en yrkesgruppe eller fagfelt, fører til at man går glipp av nyttige innspill og kunnskap.

Videre sier Randeberg at kjønnspoeng har hatt liten effekt for menn som ønsker å komme inn på studier som juss, medisin, psykologi og så videre. Akademikerne støtter i stedet forslaget om kjønnskvotering.

– Var å forvente

Sindre stusser over at NTNU ønsket å innføre kjønnspoeng på et studie han selv mener allerede var balansert, basert på tall fra fjoråret.

– Nå er det flere jenter i forhold til gutter, enn det var gutter i forhold til jenter i fjor. Jeg tenker at det var å forvente. Man burde satt seg mer inn i det før man tillot kjønnspoeng på et studie der kravet allerede ligger så høyt, sier Sindre og tilføyer:

– Dagens system likner mer på kjønnsdiskriminering enn likestilling.

Petra Brinch i AUF mener at samfunnet blir bedre med variasjon av både menn og kvinner i alle typer yrkesgrupper.

– Og da er kjønnspoeng nettopp et virkemiddel for å oppnå dette, sa hun da hun i forrige uke gjestet Dagsnytt 18.

Hun tar til orde for at man må bruke det opptakssystemet vi har til å simulere og skape det arbeidslivet vi trenger i samfunnet.

Vil se på det på nytt

Monica Rolfsen er dekan og professor ved fakultetet for økonomi på NTNU. Hun forteller at Indøk-studiet hadde kjønnspoeng for kvinner fra linjen ble opprettet i 1989, og frem til 2016.

– Fra ett år til et annet gikk det fra 45 prosent kvinner til 18 prosent, sier hun.

Derfor har NTNU hvert år siden søkt om å få innført kjønnspoeng igjen. Da fjorårets tall ble kjent, lå søknaden allerede inne. Men Rolfsen presiserer også at tallet fortsatt var under 40 prosent, som er tallet som utløser hvorvidt man kan få kjønnspoeng i det hele tatt.

– Forstår du at ordningen kan bli sett på som urettferdig?

– Absolutt. Det er ikke vanskelig å forstå. Dette er jo diskusjoner vi har fortløpende med studenter og andre. Det vi er opptatt av, er at dette er et prestisjestudium, hvor vi utdanner sivilingeniører, hvorav mange blir ledere. I arbeidslivet er det fortsatt bare rundt 20 prosent kvinnelige ledere. I et samfunnsperspektiv er dette et bidrag til å gjøre noe med kjønnsfordelingen i arbeidslivet, sier Rolfsen.

Hun legger også til at totalen på det femårige studiet, fortsatt bare består av rundt 1/3 kvinner.

Rolfsen forteller også at skolen bruker enormt med ressurser på markedsføring for å oppfordre flere kvinner til å søke. Likevel har det begrenset effekt.

– Nå vil vi selvfølgelig se på det på nytt, med kunnskapen vi nå har. Men den vurderingen må vi ta etter 14. august, når vi vet hvor mange som faktisk møter opp, sier Rolfsen avslutningsvis.