Det skriver Marit Christensen i boken «Moren. Historien om Wenche Behring Breivik», som ble lansert torsdag.
I boken kommer det blant annet fram at Christensen snakket med Wenche Behring Breivik på telefon 22. juli 2012 – nøyaktig ett år etter terrorangrepet mot Regjeringskvartalet og Utøya.
I løpet av samtalen ga moren uttrykk for at hun ønsket å gå opp på en talerstol denne dagen for å snakke til folket.
«Kjære landsmenn! Han som forårsaket tragedien, rammet også meg!», innledet moren talen overfor Christensen på telefon.
Ifølge boka ga Wenche Behring Breivik også uttrykk for frykt i talen, blant annet for å bli skutt dersom hun beveget seg utendørs. I tillegg ga hun uttrykk for at hun var den ulykkeligste moren.
«Like etter at sønnen hadde utført massedrapene, mente hun at han måtte ha vært gal. Men hun fikk det ikke til å stemme med den gutten hun kjente. Hun hadde jo ikke sett noen tegn til galskapen, påsto hun. Og på det tidspunktet spilte det ikke noen rolle for henne om han ble kjent utilregnelig eller ikke. Det hun var mest opptatt av, var at hun uansett hadde mistet sin sønn – det eneste mennesket hun hadde igjen i sin umiddelbare nærhet,» skriver Christensen.
Fikk ikke kontakt
Anders Behring Breiviks mor fikk aldri kontakt med sønnen 22. juli 2011.
Moren hadde laget spagetti, men sønnen kom ikke hjem som avtalt, noe hun reagerte på, skriver Christensen i boken.
Hun skriver at moren var engstelig for at sønnen kunne ha havnet i dramaet siden han hadde fortalt at han hadde noen ærender i byen.
Etter hvert begynte meldingene om skyting på Utøya å komme, og i boka skriver Marit Christensen at moren virkelig begynte å bli redd for at sønnen hadde blitt offer for terrorhandlingen siden hun ikke fikk tak i ham på telefonen. Det gjorde heller ikke søsteren i USA, opplyses det i boka.
Ved 22.30-tida ringte morens telefon. Det var fra politiet.
– Tanken for gjennom hodet: Herregud, det har skjedd ham noe! siteres hun på i boka.
Den første kontakten mellom mor og sønn etter terrorangrepet skal ha vært rundt juletider. Etter å ha sendt sønnen et julekort i fengselet, skal moren ha fått et langt brev tilbake.
Leste aldri «manifestet»
I boka kommer det også frem at Wenche Behring Breivik aldri leste sønnens såkalte manifest.
«Hun var sint når hun tenkte på det han hadde skrevet om henne og søsteren i sitt «manifest». – Han har sikkert gjort det bare for å vise at vi ikke hadde noe med terrorplanen hans å gjøre, trøstet hun seg med.»
Selv om hun har sint og skuffet over det Breivik hadde gjort, skriver Christensen at hun mener Wenche Behring Breivik også
«Da hun etter lang tid endelig fikk se sønnen igjen på tv, ble hun oppildnet. Morsfølelsen tok overhånd. Hun ble igjen forsvareren av sitt barn. Det var nesten så hun var litt stolt over at han var i sentrum for noe hele landet og store deler av verden var opptatt av. Hun sa det selvfølgelig ikke til meg, for hun visste hva jeg syntes, men jeg så det på henne,» skriver Christensen.
Wenche Behring Breivik døde etter lengre tids sykdom i mars i år, og før hun døde ønsket hun å stoppe boken. Forlaget Aschehoug har bestemt seg for å gi ut boken, til tross for Wenche Behring Breiviks siste ønske.
– Jeg har foretatt den etiske vurderingen at i slike tilfeller er betydningen for samfunnet større enn enkeltmennesket. Jeg har aldri vært i tvil om at det var riktig å fullføre boka, sa Christensen på lanseringen.
Les:
Les: