NRK Meny
Normal

– Bør få skifte kjønn uten å kastrere seg

Menn som er født som kvinner og omvendt, skal ikke lenger måtte kastrere seg for å endre juridisk kjønn, mener Bioteknologirådet. De bør dessuten få mulighet til å bli gravide.

Luca Dalen Espseth

Luca Dalen Espseth forsto at han var mann i 18-årsalderen. Han ønsket ikke fjerne eggstokkene sine, og er derfor fortsatt kvinne på papiret.

Foto: Martin Roalsø / NRK

  • Bioteknologirådet vil fjerne kravet om kastrering for å få skifte kjønn
  • De vil samtidig gi kvinner som endrer kjønn rett til assistert befuktning

– Jeg ser ingen god grunn til å ta ut eggstokkene mine. Min verdi som mann kommer ikke av hva slags kjønnsorgan jeg har, sier Luca Dalen Espseth til NRK.

Han føler seg som en mann og ser ut som en mann. Men på papiret er han fortsatt en kvinne, fordi han ikke ønsker å kastrere seg.

– Til daglig tenker jeg ikke over hvor grovt det overgrepet egentlig er, men det er et brudd på mine grunnleggende menneskerettigheter. For meg har det blitt en prinsippsak: jeg skal ikke trenge å kastere meg for å bli anerkjent som den mannen jeg er.

Vil endre loven

Kristin Halvorsen

Kristin Halvorsen sier Bioteknologirådet mener folk skal slippe å kastrere seg for å endre kjønn.

Foto: Bioteknologinemda

Nå kan regelverket bli endret slik at Espeseth får være mann, også på papiret, selv om han ikke fjerner eggstokkene.

Regjeringen har allerede foreslått å endre loven. Mandag kom Bioteknologirådet enstemmig til samme konklusjon, der de mener det må bli slutt på kravet om kastrering når personer ønsker å endre kjønn.

– Vi mener at det er rimelig at det kravet frafaller. Det er et svært inngrep på en helt frisk person og uten noe annen begrunnelse enn den sosiale begrunnelsen, sier leder i Bioteknologirådet, Kristin Halvorsen, til NRK.

Om kjønnsidentitet

Se intervjuet med Luca Dalen Espseth i Dagsrevyen.

Vil gi assistert befruktning

Samtidig mener flertallet i Bioteknologirådet at en person som endrer juridisk kjønn fra kvinne til mann, bør få hjelp fra det offentlige til assistert befruktning.

– Det betyr at en kvinne som har skiftet kjønn, og juridisk sett har blitt mann, men forøvrig har kjønnceller intakt og biologisk sett kan bli mor, vil ha mulighet til å bli vurdert for assistert befruktning, sier Halvorsen.

Hun legger ikke skjul på at det har vært vanskelig å konkludere i denne saken.

– Det er jo en utfordring her for de barna som blir født i forhold til hvordan man håndterer og forklarer hva slags opphav man har. Det er viktig at det er gjennomtenkt.

Delt syn

Arne Holst Jensen

Arne Holst Jensen er blant mindretallet i Bioteknologirådet. Han og tre andre i rådet mener assistert befruktning må følge juridisk kjønn.

Ni av medlemmene i rådet stemte for rett til assistert befruktning, mens fire stemte imot.

– Vi i mindretallet er av den oppfatning at har man endret juridisk kjønn skal man ikke få tilbud om assistert befruktning ut fra biologisk kjønn, sier rådsmedlem Arne Holst Jensen.

Han mener det å være gravid er knyttet til morsrollen.

Å endre kjønn anser vi å være en såpass viktig eksistensiell og selvvalgt handling at da mener vi at man ikke kan både insistere på å være kvinne og kunne bli gravid og å være en mann samtidig. Da må man eventuelt velge å være juridisk kvinne for å kunne få det tilbudet.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger