– Barn må ha trygge steder og voksne de har tillit til for å prate om det som er virkelig vanskelig. Det får man ikke med åpen journal, sier Anika.
Hun er en av de såkalte psykisk helse-proffene fra Forandringsfabrikken – unge mennesker som skal dele sine erfaringer fra ulike deler av skole- og hjelpeapparatet med myndigheter, forskere og andre relevante instanser.
Anika og resten av Forandringsfabrikken frykter konsekvensene dersom politikerne på Stortinget ikke begrenser foreldres mulighet til å sjekke egne barns journaler innen psykisk helsevern på nettet.
– Det handler ikke om at foreldre ikke skal få informasjon, men at dette skjer på en trygg måte, sier Anika
- Les også:
Høring om pasientsikkerhet
Mandag skal hun fortelle helsepolitikerne på Stortinget hvordan frislipp av innsyn kan gå utover barn og unge som allerede sliter.
Da er det høring om pasientsikkerhet i Stortingets helse- og omsorgskomité, og Forandringsfabrikken kommer blant annet til å gi følgende innspill:
- Åpen elektronisk journal innen blant annet psykisk helse, gjør at barn ikke vil føle at det er trygt å fortelle behandlere hva de sliter med.
- De fleste barn forteller ikke om det som er mest strevsomt og vondt på første møte, men prøver ut om de kan stole på behandleren og at informasjonen blir mellom behandler og barn.
- Det er som regel en grunn til at barn ikke forteller om det som er vondt og vanskelig hjemme, også når foreldrene ikke er problemet. Hvis de vet at foreldrene likevel får vite hva de har fortalt til behandleren, vil denne informasjonsflyten kunne stoppe.
- Hvis det er foreldrene som er årsaken til at barn har det vondt, kan åpen journal være direkte farlig fordi foreldrene kan konfrontere barnet og gi konsekvenser som for eksempel kjeft, psykisk eller fysisk vold.
– Konsekvensen av en åpen elektronisk journal kan bli at du blir utrygg på behandleren din og velger ikke å fortelle om det som er vondt, vanskelig og viktig, sier Anika, og utdyper:
– Man vil ha hjelp, men det ender med at man kan bli veldig usikker på voksne. Ikke bare på behandleren, men også på lærere og andre voksne. Man blir usikker på hvem man kan stole på, og hvis barna ikke forteller, kan ikke psykisk helsevern gi den hjelpen barna trenger.
- Les også:
Barnepsykiater: – Ingen fagfolk eller foreldre etterspør dette
Da NRK skrev om problemstillingen med åpen journal i november 2017, var barnepsykiater Ketil Motzfeldt Klem helt enig med Forandringsfabrikken.
Klem, som er tidligere leder i Norges barne- og ungdomspsykiatriske forening, mente praksisen vil gjøre forholdet mellom barn og behandler uholdbart.
– Hvis barn forteller ting om seg selv, om mor, far eller andre i familien som de har opplevd eller har tanker rundt, og foreldrene leser dette i journalen og oppsøker barnet og sier: «har du sagt dette», så vil ikke barna lenger fortelle. Da kan de ikke ha tillit til meg, for jeg holder ikke taushetsplikten min, sa barnepsykiateren den gangen.
Han mente at praksisen vil tvinge frem såkalte parallell-journaler, altså uoffisielle notater behandlere ikke ønsker skal være tilgjengelig for foreldrene.
– Det er ulovlig, men det kommer til å skje, sa Klem.
– 95 prosent vil hjelpe ungene sine
Olaug Bollestad (KrF) er komiteleder i helse- og omsorgskomiteen på Stortinget. Hun vil ikke forskuttere hva som vil komme ut av mandagens høring.
– I 95 prosent av tilfellene er åpen journal greit, fordi 95 prosent av foreldrene – og vel så det – er ikke årsak til at barn har det vondt. De vil hjelpe ungene sine. For dem som opplever at foreldrene er problemet, er det utfordrende med åpen journal, sier Bollestad.
Hun sier hun har forståelse for problemene Forandringsfabrikken peker på, men at utfordringen for dem som skal lage lovene er at man også skal ta hensyn til foreldrene som ikke er en del av problemet.
– Det er tross alt de fleste. Vi må finne et regelverk som kan sikre dette, samtidig som man sikrer at helsepersonell kan holde opplysninger unna foreldrene, hvis det er best for barnet, sier Bollestad.