Tenk deg at du er 11 år gammel, er utsatt for overgrep av mamma eller pappa og får snakke med en psykiater. Samtidig vet du at mamma og pappa kan lese alt du forteller.
Ville du fortalt det vanskeligste og vondeste da?
I Helse Nord og Helse Vest kan foreldrene det. Der har man åpen elektronisk journal for Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP), slik at journalen til egne barn under 12 år bare er et tastetrykk unna.
Det betyr at begge foreldrene har tilgang til alle opplysninger barnet har gitt, opplysninger den andre ektefellen har gitt selv ved skilsmisse, og alt barnevernet, skolen eller barnehagen har informert psykiateren om.
SV: – Fullt foreldreinnsyn kan være farlig
Det vil SV ha slutt på. Onsdag tok de opp praksisen med Helseministeren under Stortingets spørretime.
– Barn må kunne snakke trygt og fortrolig med sin behandler innen psykisk helsevern. Hvis du vet at foreldrene dine leser akkurat hva du sier, kan det godt hende at du ikke tør si det som er viktig at du snakker om, sier helsepolitisk talsperson Nicholas Wilkinson (SV) til NRK.
Han sier praksisen både torpederer barnas tillit til behandleren sin, og at det potensielt kan være direkte farlig for barna.
– Ingen barn setter seg ned første gang og forteller behandleren at de er utsatt for overgrep. Man gir kanskje hint som behandleren ikke forstår. Da kan foreldrene fange opp hva du mener og kontrollere hva du sier og kanskje straffe deg for å hindre at du sier mer, sier Wilkinson.
I Høies svar til Wilkinson, viser helseminister Bent Høie (H) til at lovverket gir anledning til å unnta helseopplysninger fra foreldre, også for barn under 12 år.
– Hovedsvaret på denne utfordringen kan ikke være å nekte å ta i bruk digitale løsninger, men på samme måte som for papirløsninger, bruke det regelverket som er, svarte Høie.
Barnepsykiater: – Ingen fagfolk eller foreldre etterspør dette
Wilkinson får støtte av barnepsykiater Ketil Motzfeldt Klem, som er tidligere leder i Norges barne- og ungdomspsykiatriske forening.
Klem mener praksisen vil gjøre forholdet mellom barn og behandler uholdbart.
– Hvis barn forteller ting om seg selv, om mor eller far eller andre i familien som de har opplevd eller har tanker rundt, og foreldrene siden leser dette i journalen og oppsøker barnet og sier: «jammen har du sagt dette», så vil ikke barna lenger fortelle. Da kan de ikke ha tillit til meg for jeg holder ikke taushetsplikten min, sier barnepsykiateren.
Han sier praksisen vil tvinge frem såkalte parallell-journaler, altså uoffisielle notater behandlere ikke ønsker skal være tilgjengelig for foreldrene.
– Det er ulovlig, men det kommer til å skje, sier Klem.
Kan unntas
Helsedirektoratet opplyser til NRK at de mener innsyn i barns journal kan løses på andre måter enn fullt innsyn, og henviser videre spørsmål til Helse Nord og Helse Vest.
I en e-post til NRK skriver Helse Vest at elektronisk tilgang til barns helseopplysninger i de fleste tilfeller vil være et gode, men at det kan være tilfeller der hensynet til barnets beste går først.
«Dette innebærer at behandler må vurdere hvorvidt det er forsvarlig å gjøre informasjonen tilgjengelig elektronisk», skriver Helse Vest, og opplyser at de har etablert rutiner for hvilke journaldokumenter som gjøres tilgjengelig på nett.
Helse Nord skriver i en e-post at det var en forutsetning da tjenesten ble utviklet at det var mulig å nekte foreldre tilgang til barns journalopplysninger.
«Helse Nord RHF har anbefalt at det er bedre å nekte innsyn én gang for mye enn én gang for lite, og at det er den enkelte behandlers selvstendige vurdering som må legges til grunn», skriver Helse Nord.
