– «Ansvar» har blitt et svadabegrep

På mandagens pressekonferanse beklaget statsminister Jens Stoltenberg at sikringstiltak i Grubbegata tok for lang tid, og at ikke gjerningsmannen ble pågrepet tidligere. Han varslet også storstilt styrking av landets beredskap.

– Jeg har ansvar for det som fungerte og ikke fungerte 22. juli i fjor. Nå er det min oppgave å ta ansvar for at vi nå handler, sier Stoltenberg.

• LES OGSÅ: Innkaller til hastemøte for å grille Stoltenberg

Stoltenberg ble spurt flere ganger om det å ta ansvar burde bety at han eller noen av statsrådene går av.

– Å lære av ubehagelige fakta og gjennomføre tiltak er den viktigste måte å ta ansvar på. Den beste måten jeg kan ta ansvaret på er å gjøre den jobben, fortsatte Stoltenberg.

Justisminister Grete Faremo, som overtok etter Knut Storberget i november i fjor, tok også på seg sin del av ansvaret.

– Som justis- og beredskapsminister er mitt største ansvar å holde Norge trygt. Rapporten vil bli fulgt opp av en stortingsmelding, slik statsministeren har varslet, sa justisministeren under pressekonferansen mandag ettermiddag.

• YTRING: Hareide– Det siste vi trenger er ansvarsfraskrivelse

«Tar ansvar for å videreutvikle ansvar»

Fornyingsminister Rigmor Aasrud fulgte opp i Dagsnytt 18, der hun tok på seg ansvaret for å viderutvikle ansvar.

Aasrud innrømmer at det tok alt for lang tid å stenge Grubbegata, noe som ifølge kommisjonen kunne ha forhindret terrorangrepet i Regjeringskvartalet.

– Ja, det er mitt ansvar. Og det er et ansvar vi må videreutvilke enda mer. Det er viktig at vi har et større fokus knyttet til regjeringsbygg og andre bygg vi har ansvar for, sa Aasrud.

Hun avviste likevel at hun hadde vurdert å trekke seg.

Aasrud har vært statsråd med ansvar for sikring av regjeringskvartalet siden oktober 2009. Overfor NRK avviser hun at hun har vurdert å trekke seg.

– Det som skjedde etter det er mitt ansvar. Vi fikk de siste godkjenningene i oktober 2010 og var i gang med å gjennomføre tiltakene fra januar 2011, sier Aasrud.

• SAMLESIDE: Alt om 22. juli-kommisjonens rapport

– Hva er det de tar ansvar for?

Redaktør Magne Lerø i Ukeavisen Ledelse mener alle svarer etter samme mal.

– Alle har lagt seg på samme linje her. Det er en ganske enhetlig måte å kommentere rapporten på, og innebærer tre felles elementer: De tar alvoret innover seg, beklager overfor de pårørende, og tar ansvar ved å gjøre jobben kommisjonen har bedt dem om å gjøre. Alle svarer ut fra den malen, sier Lerø.

Lerø mener begrepet er utydelig, og gjør det vanskelig å forstå hva de egentlig mener.

– Hva er det de tar ansvar for? Det blir som å late som om de tar et spesielt ansvar, og det er det de ikke gjør. Det er språklig sett en rar og tildekkende måte å si det på, de har separert det å ta ansvar og konsekvenser fra hverandre.

Han mener begrepet nå har fått en ny definisjon.

– Nå definerer man det å ta ansvar på en ny måte, som er lik å ikke trekke seg. Måten man bruker begrepet på gjør at det blir utydelig hva det egentlig innebærer. Det de bør si, er at de har ansvar. De tar ikke ansvar, sier Lerø.

– Tung bør å ta ansvaret

Politiet fikk krass kritikk i kommisjonsrapporten, og kommisjonsleder Alexandra Bech Gjørv beskrev politiets tidsbruk som uakseptabel.

Politidirektør Øystein Mæland og politimester i Nordre Buskerud, Sissel Hammer, var preget av kritikken.

– Jeg kjenner på det tunge ansvaret for det som gikk galt i politiet. Vi tar kritikken fra kommisjonen alvorlig, og vil strekke oss for å etterkomme det som blir pekt på, sa Mæland.

– Å ta ansvaret for dette er en tung bør på mine skuldre. Jeg skal ta med meg disse læringspunktene og vil jobbe for et bedre politi i Norge, sa Hammer.

Etterlyser dypere erkjennelse av feil

Politisk redaktør i NRK, Kyrre Nakkim, er ikke beroliget av politikernes lettsindige bruk av begrepet ansvar.

– Vi kan egentlig ikke slå oss til ro med at de nå bare sier at de tar ansvar. Man må også erkjenne det på et dypere plan, det er jeg usikker på om Jens Stoltenberg egentlig har gjort. Det jeg savner fra Stoltenberg er en kraftigere erkjennelse av at alt gikk galt, at han selv ikke hadde hatt nok fokus på sikkerhet og beredskap, og at det svekket regjeringens innsats, kommenterer Nakkim.

• LES OGSÅ: – Angrepet mot regjeringskvartalet kunne vært hindret

– Det er nok av eksempler på ledere som sier at jeg tar ansvar og går videre. Men det er noe med denne dypere erkjennelsen som fører til handling og til en total omorganisering, fortsetter han.

Også de ansvarlige lederne innenfor politiet må ta til seg den flengende kritikken i kommisjonsrapporten, og erkjenne at det ble begått alvorlige feil under aksjonene. Dessuten må mentaliteten i politiets ledelse endres, mener Nakkim:

– Kommisjonen slår fast at politiet er uten visjoner av hvordan de skal gjøre dette bedre, og mer opptatt av dag til dag politikk. Den typen ledere trenger vi ikke.

• LES OGSÅ: Dette gikk galt for politiet 22. juli

– Pulveriserer ansvaret

Lerø i Ukeavisen Ledelse mener ansvarsbegrepet mister sin betydning, og tror det vil bli problematisert. Han sammenligner det med tillitsbegrepet, som også ble brukt flere ganger mandag.

– Det er akkurat som dette med tillit og ikke tillit. Vi har hørt det ørten ganger, og får aldri et fornuftig svar. Det har blitt et svadabegrep, sier Lerø.

Ifølge Lerø kan en leder «redde seg inn» ved å ta selvkritikk og legge seg flat, men ikke ved å påberope seg ansvar.

– Man tar det ikke så veldig innover seg når de fortsetter, og det er et tankekors når det ikke fører til at noen går. I Norge skal det mye til før man blir stilt ansvarlig for svikt, fordi svikten ikke er så lett å identifisere til en person. Det er en kombinasjon av politisk styring og etatlederens ledelse som pulveriserer ansvaret. Det er rent verbalt. De har påtatt seg ansvaret, og vi kommer ikke lengre enn det, sier han.

Men så lett kan ikke de ansvarlige få slippe unna, mener NRKs politiske kommentator.

– Til nå har man ikke gjort nok. Man har pusset litt på de gamle systemene. Men den store omveltningen venter man fortsatt på, og den regner jeg med må komme etter en så knusende 22. juli-rapport, sier Nakkim.