– En eksepsjonell streikesituasjon

Onsdag ble det klart at 73 prosent av lærerne som stemte ved uravstemmingen stemte nei til avtalen med KS, en avtale Utdanningsforbundet anbefalte medlemmene å stemme ja til.

Dermed kan flere titusener av lærere være ute i streik ved skolestart.

– I en normal tariffsituasjon der det oppstår en situasjon som den vi snakker om her, er det vanlig å si at man ikke kan streike seg til et bedre resultat enn det det anbefalte forslaget gikk ut på, sier NRKs politiske kommentator Magnus Takvam i NRKs «Dagsnytt 18» onsdag kveld.

– Men situasjonen er så eksepsjonell, og en langvarig lærerstreik vil være så krevende for den norske skolen, at man ikke kan utelukke at det kommer en eller annen løsning på bordet, forklarer han.

• Alt om lærerstreiken

– Må en streik til

De første lærerne går ut i streik fra 1. juli, på Rothaugen skole i Bergen. Til høsten blir trolig flere titusen kolleger rundt om i landet også tatt ut. Utdanningsforbundet organiserer nesten 94.000 ansatte i skoler og barnehager utenfor Oslo, rundt 65.000 av dem er omfattet av arbeidstidsavtalen i tariffoppgjøret.

Avtalen lærerne nå har avvist ville innebære pålegg om å være på skolen 7,5 timer hver dag i løpet av arbeidsuka og at rektorene får større styring med lærernes arbeidstid. I tillegg omfatter meklingsresultatet «ordinære» poster, som et lønnstillegg på drøyt 3,3 prosent.

Ifølge Takvam er det innlysende at det ikke går an å presse en arbeidstidsavtale på en gruppe ansatte der et så stort flertall ikke aksepterer avtalen.

– Jeg tror det må til en streik, at lærernes frustrasjon og sinne må bli demonstrert gjennom en streik når skolene starter for fullt, mener Takvam.

• LES OGSÅ: – Vi er det som kalles «steike forbanna»

Oslo utenfor

Seksåringene som skal starte på skolen blir holdt utenfor streiken. Heller ikke elever i grunnskolen og på videregående skole i Oslo blir rammet av streik.

Det er fordi et flertall av Utdanningsforbundets medlemmer i hovedstaden stemte for sitt meklingsresultat.

– I Oslo forhandler organisasjonene med ledelsen i kommunen. Det er ikke profesjonelle forhandlere på begge sider, blant annet. Det har ofte ført til et lavere konfliktnivå. De har også hatt en mykere tilnærming og ikke krevd denne typen streng arbeidstidsavtale som KS sentralt har gjort, forklarer Takvam.

• LES OGSÅ: – Ingen vil stemme ja til avtalen
• LES OGSÅ: Lærer om oppgjøret: – De tråkker på oss

(Saken fortsetter under videoen)

Må ha garantier

Leder i Utdanningsforbundet, Ragnhild Lied, sier at forbundet nå har fått et tydelig mandat fra medlemmene.

– Vi skal streike allerede fra 1. juli. Streiken kommer til å bli opptrappet ved skolestart, fastslår Lied.

– Det som er viktig for oss nå, er å høre hva medlemmene sier. De må ha en avtale som tydeligere garanterer fleksibiliteten i dagen. De må slippe å bli detaljstyrt av arbeidsgiver, legger utdanningsforbundets leder til.

– Jeg er svært villig til å holde på lenge. Dette er kanskje den streiken i mine 17–18 år som lærer som jeg har vært mest engasjert i. Streikeviljen blant mine kolleger er særdeles høy, sier lærer Åge Hvitsten ved Lier videregående skole.

• LES OGSÅ: Danske lærere advarer norske kollegaer
• LES OGSÅ: Slutter i protest mot lønnsoppgjøret

(Saken fortsetter under videoen)

– Har strukket oss langt

– Vi har strukket oss svært langt i vanskelige forhandlinger, og vi har ikke noen ess i ermet som vi venter på å dele ut i en slik streik, sier Per Kristian Sundnes, direktør for arbeidsliv i KS.

På direkte spørsmål fra Hvitsten svarer KS-topp Sundnes om hva som er målet med å binde lærernes arbeidstid.

– Målet med bindingen må være det de for så vidt også har gjort i Oslo: De har gjennomført veldig mange prøveprosjekter på skolene i Oslo, og det har de blitt enig om, svarer Sundnes, og forklarer videre:

– Det som er gjennomgående, er at du tilbringer mer tid på skolen sammen med lærerne, når lærerne er der. Det er mulig for lærerne å samhandle og i større grad forberede seg sammen, ikke bare individuelt. Det er mulig for ledelsen å kunne ha et møte uten at det skulle være planlagt 14 dager på forhånd. Det er mulig for elevene også å kunne ta kontakt med elevene mens de er på skolen. Vi mener dette er bedre tilgjengelighet, mer samhandling og mer kollektivitet i tilbudet, sier KS-toppen.

(Saken fortsetter under videoen)

Tror KS må snu

– Det er helt åpenbart at representantene i Utdanningsforbundet har feilvurdert stemningen blant lærerne, sier Einar Skaalvik, professor ved pedagogisk institutt ved NTNU og seniorforsker ved NTNU Samfunnsforskning til NRK.

Han tror ikke det er sannsynlig at partene blir enige i løpet av sommeren, med mindre KS endrer sitt standpunkt om mer bundet arbeidstid for lærerne.

Sammen med Sidsel Skaalvik har han forsket på lærernes arbeidssituasjon. Ett av funnene de gjorde, var at lærerne trives i jobben, men at mange blir utmattet.

Ifølge Skaalvik må en betingelse for å innføre fast arbeidstid på 7,5 timer per dag være at forholdene virkelig legges til rette for det. Han tenker da både på gode arbeidsplasser hvor lærerne kan arbeide uforstyrret med forberedelser til undervisning, og på at denne tiden må være skjermet.

– Det er få lærere som har gode fysiske arbeidsplasser i dag. Det er ingen grunn til å tro at det blir bedre med det første, slik kommuneøkonomien er rundt omkring og slik kommunepolitikerne prioriterer, sier Skaalvik.

– I tillegg er mange lærere utrygge for at de kan bli satt inn til vikartimer i tiden de er til stede på skolen. Slik jeg forstår det, får rektor etter den nye avtalen mer myndighet over lærernes arbeidstid, legger pedagogikkprofessoren til.

Skaalvik mener også at fem til seks timer undervisning er så krevende at mange lærere trenger en pause før de kan arbeide kreativt og konstruktivt med forberedelse til undervisning. Derfor vil ikke fast arbeidstid fungere godt for mange lærere, ifølge forskeren.