Hopp til innhold

31 personer døde på jobb i 2015

Det var markant færre som døde på jobb i fjor enn året før. De fleste dødsulykkene skjer på Vestlandet, og transportbransjen er dødeligst.

Tungtransport

UTSATT: Transportbransjen topper den lite hyggelige statistikken over dødsfall på jobb.

Foto: NRK

I løpet av de siste 40 årene er det kun ett tidligere år hvor antall omkomne har vært så lavt som i 2015. Det var i 2006.

– Hvert arbeidsskadedødsfall er ett for mye. Det er alvorlig at 31 mennesker døde på jobb i 2015. Samtidig kan vi for første gang på flere år se en tydelig nedgang i antall omkomne, sier direktør Ingrid Finboe Svendsen i Arbeidstilsynet.

Beklager, vi kunne ikke vise innholdet.
Se «Graf: Arbeidsskadedødsfall» i nytt vindu

– Det er for tidlig å si om dette er en trend, men det er likevel svært positivt å se en nedgang i arbeidsskadedødsfall. Arbeidsulykker kan og skal forebygges, og bransjene selv må i samarbeid med partene og Arbeidstilsynet fortsette å holde trykket oppe for å skape sikkerhet på arbeidsplassen, sier hun videre.

31 dødsfall som følge av arbeidsulykker i landbasert arbeidsliv er markant færre enn foregående år. I perioden fra 2011 til 2014 er det i snitt registrert 46 arbeidsskadedødsfall per år.

Peggy Hessen Følsvik

– BEHOV FOR TILSYN: Førstesekretær i LO, Peggy Hessen Følsvik, mener det er viktig at Arbeidstilsynet blir styrket så de har gode rammer for å gjøre tilsyn og veilede.

Foto: NRK

Ingen hvilepute

Førstesekretær i LO, Peggy Hessen Følsvik synes det er fint at færre mennesker dør på jobben, men er opptatt av at Norge skal ha en nullvisjon.

– Det er flott at tallet går ned. Men det er slik at en dødsulykke er en for mye, og det at tallet går ned er dessverre til liten trøst for dem som blir rammet av det, så vi kan ikke på noen måte senke innsatsen vår på dette området. Fortsatt er det altfor mange som dør på jobb.

God opplæring og ikke for lange vakter er to tiltak Følsvik mener er viktig for å få antall ulykker ned, i tillegg til tilsyn og HMS-arbeid.

Hun peker på industriens innsats som gir resultater ved å ha svært få dødsfall, og mener transportbransjen, som har flest dødsulykker, kan ha noe å lære av industrien.

LO vil også ha på plass regionale verneombud i transportbransjen.

– Vi vil ha regionale verneombud fordi det er en bransje hvor normale HMS-forhold kanskje er vanskeligere å oppfylle enn i andre bransjer.

Følsvik mener politikere og myndigheter må stå bak nullvisjonen og ta de nødvendige grepene for å få det til.

– Da må det være gode økonomiske rammevilkår for tilsynene våre, men det må også være konsekvenser med høye nok straffer når noen blir tatt for lovbrudd, sier hun.

Bare 2 av de 31 døde er kvinner.

Fortsatt flest dødsfall på Vestlandet

I 2015 skjedde flest arbeidsskadedødsfall på Vestlandet. Det har det også vært i flere år tidligere, og i 2014 undersøkte Arbeidstilsynet årsakene, og varslet flere grep etter økning i dødsulykker i landsdelen.

– En av grunnene til at det er mange ulykker på Vestlandet er at det er stor aktivitet i regionen. Stor aktivitet gjør at risikoen for ulykker blir større, sa regiondirektør i Arbeidstilsynet, Borghild Lekve, da.

Resultatene viste at det er mange unge som skader seg i ulykkene, og at lange vakter også var en del av årsaken.

(Saken fortsetter under bildet.)

Politibil arbeidsuykke

En mann omkom i en arbeidsulykke i Lillesand i februar i fjor da en truck veltet og mannen ble liggende i klem på industriområdet Storemyr.

Foto: Morten Rosenvinge / NRK

Arbeidsskadedødsfall fordelt på region for ulykkessted

Region

Antall

Vestlandet

10

Østfold og Akershus

6

Midt-Norge

4

Nord-Norge

3

Oslo

3

Indre Østland

3

Sør-Norge

2

Antall dødsfall

31

Kilde: Arbeidstilsynet.

Transportbransjen dødeligst

Tradisjonelt er det fire næringer som peker seg ut med flest arbeidsskadedødsfall: Transport, landbruk, bygg og anlegg og industri. 77 prosent av dødsulykkene skjedde innenfor disse næringene i 2015. Flest arbeidsskadedødsfall skjedde innen transport og landbruk. Dette er på samme nivå som de siste tre-fire årene.

– Vi har noen tanker om at det er økonomi eller bunnlinja som gjelder, sier Svein Furøy, leder for Yrkestransportforbundet.

Han mener mange vogntog mangler nødvendig utstyr, og at det koster liv.

– Alle bedriftseiere ser jo på bunnlinja når de skal investere i nytt utstyr, kjøpe nye dekk og kjettinger og slike ting. Og når inntjeningen blir så dårlig som den er, og speditørene i tillegg setter ned prisene, er inntjeningen borte, og de har ikke økonomi til å fornye hverken bilpark eller utstyr, sier Furøy.

I NHO transport og logistikk sier administrerende direktør Are Kjensli at sikkerhet på jobben er viktig også for dem.

– Sikrere biler, sikrere løfteutstyr og selvfølgelig holdningsskapende arbeid er noe som er viktig og som har prioritet, sier Kjensli.

– Er dere flinke nok?

– Vi blir aldri flinke nok så lenge vi ikke når nullvisjonen vår.

Sårbare alene på jobb

Ingrid Finboe Svendsen i Arbeidstilsynet

GLAD FOR NEDGANG: Direktør Ingrid Finboe Svendsen i Arbeidstilsynet.

Foto: Siv Sandvik / NRK

– I våre tilsyn i transportbransjen fokuserer vi blant annet på systematisk HMS-arbeid, at arbeidsgiver skal gi ansatte god opplæring, og at arbeidsutstyr vedlikeholdes. Dette er viktig å ha på plass for å forebygge ulykker, sier Finboe Svendsen.

Det har ikke vært arbeidsulykker hvor flere personer omkom i en hendelse i 2015.

Arbeidstilsynets rapport «Arbeidsskadedødsfall i Norge» viser at når man undersøker hvilke årsaker som ligger bak arbeidsskadedødsfall i transport, så er viktige årsaker mangelfulle risikovurderinger, for dårlig planlegging av arbeidet, og svakheter ved kjøretøy og utstyr. Ettersom yrkene innen transportarbeid er preget av alenearbeid, er arbeidstakeren mer sårbar for feil og mangler.

– Dette understreker viktigheten av opplæring og gode risikovurderinger i alle næringer. Enkelt sagt handler risikovurdering om å skaffe seg en oversikt over farer på arbeidsplassen, og hvordan hindre at farlige situasjoner oppstår. Arbeid i trafikken og med kjøretøy generelt må risikovurderes på linje med annet arbeid.

Arbeidsskadedødsfall etter arbeidsgivers næring

Arbeidsgivers næring

Antall

Transport og lagring

9

Jordbruk, skogbruk og fiske

7

Bygge- og anleggsvirksomhet

6

Varehandel, reparasjon av motorvogner

2

Industri

2

Bergverksdrift og utvinning

1

Vannforsyning, avløps- og renovasjonsvirksomhet

1

Informasjon og kommunikasjon

1

Offentlig administrasjon og forsvar, og trygdeordninger underlagt offentlig forvaltning

1

Ukjent

1

Antall dødsfall

31

Ekspander/minimer faktaboks

Kilde: Arbeidstilsynet.

Utenlandske arbeidstakere mest utsatt

11 av de 31 som døde på jobb i 2015 var utenlandske arbeidstakere, det vil si 35 prosent av alle landbaserte arbeidsskadedødsfall. I fireårsperioden 2011–2014 hadde 20 prosent av de omkomne utenlandsk statsborgerskap, men også i 2014 var andelen på omtrent samme nivå som i 2015.

– Risikofylte arbeidsoppgaver, språkproblemer, dårlig opplæring og mangel på verneutstyr forklarer hvorfor utenlandske arbeidstakere ser ut til å ha større risiko for arbeidsulykker enn norske arbeidstakere, sier Finboe Svendsen.

Arbeidsskadedødsfall fordelt på statsborgerskap

Statsborgerskap

Antall

Norge

20

Polen

4

Latvia

2

Litauen

1

Sverige

1

Bulgaria

1

Portugal

1

Tyskland

1

Antall dødsfall

31

Kilde: Arbeidstilsynet.

AKTUELT NÅ