NRK Meny
Normal

Fremtidens vær: mer regn, mer flom og mye mindre snø

Bor du ved kysten på Vestlandet kan du glemme hvit jul i fremtiden. – Det vi i dag oppfatter som ekstremt vil bli mer vanlig i fremtiden, sier klimaforsker.

Nye klimamodeller ved Meteorologisk Institutt viser at vi må forberede oss på mer ekstremnedbør, flere flommer og kortere vintre.

EKSTREMT: Beregninger Meteorologisk institutt og Norges vassdrag- og energidirektorat har gjort viser at frem mot år 2100 må vi forberede oss på mindre snø og mer ekstremnedbør.

Beregninger Meteorologisk institutt og Norges vassdrag- og energidirektorat har gjort for Røde Kors viser at vi går våtere tider i møte. Rapporten deres viser at frem mot år 2100 må vi forberede oss på mindre snø og mer ekstremnedbør.

– Vi må forberede oss på at det kommer flere dager med intens nedbør, flere regnflommer og i urbane strøk og bratt terreng kan det føre til problemer. Det vi i dag oppfatter som ekstremt vil bli mer vanlig i fremtiden, sier Inger Hanssen-Bauer, leder for Norsk Klimaservicesenter til NRK.

Hun har ledet arbeidet med rapporten og mener vi allerede nå har sett eksempler på hva vi kan vente oss.

Artikkelen fortsetter under bildet

Det skal bli mer intenst regn i tiden fremover

INTENST: Det er bare å forberede seg på mye regn i fremtiden. For da vil det bli sånn at når det først regner, så bøtter det ned.

Foto: Kleiven, Paul / NTB scanpix

– De tingene vi har beregnet at det vil bli mer av har vi allerede sett eksempler på. Vi har hatt kraftige nedbørsperioder de siste tre årene, noe som har ført til problemer for infrastruktur. Det er nok noe Jernbaneverket og Vegvesenet kan kjenne seg igjen i, sier Hanssen-Bauer.

Kortere vintre

Så mange færre snødager vil det bli

MINDRE SNØ: Figuren viser hvor mange færre dager med snø man kan forvente seg. I de rød områdene er det snakk om over 80 færre snødager. De gule områdene antyder at snøperioden blir minst 50 dager kortere.

Foto: Meteorologisk institutt / NVE

Rapporten er dyster lesning for dem som drømmer om snøhvite vintre. For om spådommene slår til kan det i lavlandet øst og vest i Norge være snakk om 2–3 måneder kortere perioder med snø på bakken.

Et eksempel fra rapporten antyder at det i Møre og Romsdal og Trøndelag kan gå fra 150 dager med snø til mellom 70 og 80 dager. Det samme gjelder heiområdene i Agder og høyereliggende strøk i Østlandet.

– Det er en betydelig reduksjon av snøsesongen enkelte steder. I fjellområder vil reduksjonen være mindre men de har også mer og ta av. I ytre kyststrøk vil det ikke være mye igjen av snøsesongen, sier Hanssen-Bauer.

– Så det blir ingen hvit vinter?

– Det kommer an på hvor du bor, men bor du i ytre kyststrøk så er det ikke sikkert du vil få snø hvert år, sier hun.

I kyststrøkene på Vestlandet anslår rapporten at snøsesongen blir 20 dager kortere, og konkluderer med at det betyr at snødekket bakke vil tilhøre sjeldenhetene. Det samme gjelder ytterst i Lofoten.

Mer regn

Når snøen smelter vil også mer av nedbøren komme som regn. Og når det først regner blir det voldsomt.

– Det er en tendens til at vi får mer intens nedbør. Det er ikke sikkert antall dager med nedbør vil øke, men på dager med mye nedbør vil mengden øke med opptil 30 prosent. Vi vil få mer nedbør i de fleste landsdelene til de fleste årstider, sier Bauer-Hanssen.

I rapporten har de bare tatt utgangspunkt i de regndagene som inntreffer et par ganger i året. Mot slutten av århundret vil de dagene komme 3–4 ganger i løpet av et år. Men også dager som ikke er like ekstreme vil få mer regn. Årsaken: det blir varmere.

– Atmosfæren blir varmere og da kan den trekke til seg mer nedbør, men det betyr også at den kan slippe løs mer nedbør, forklarer Bauer-Hanssen.

Flere og større flommer

Flom i Trysil

MYE VANN: Tidligere i år ble Trysil rammet av flom. Ifølge beregninger gjort av klimaforskere vil flommer på grunn av regn bli flere og større, mens snøflommer blir mindre.

Foto: Junge, Heiko / NTB scanpix

Med mer regn på kort tid øker også sannsynligheten for flom. Over store deler av landet blir det over 30 prosent mer sannsynlig å oppleve en 200-års flom enn det som er tilfelle i dag.

– Hyppigheten av regnflom øker, og også størrelsen på denne type flom, sier Bauer-Hanssen.

Hun understreker at det er omfanget av regnflom som vil øke. Fordi det gradvis blir mindre snø, vil vårflommen som følge av snøsmelting komme tidligere og bli mindre. Men det betyr ikke at flommen ikke byr på problemer.

Jordskred i Lyngen

STORE SKADER: Mye, intens nedbør øker også faren for jordskred i flere deler av landet. Bildet er tatt i Lyngen hvor det gikk flere jordskred i forrige uke.

Foto: Dag Tore Larsen / NTB scanpix

– Det må tas med i planleggingen fra kommunen. Det kan være områder hvor det for eksempel ikke bør bygges hus, og det må tas med i beregningen. Om man ikke planlegger kan det få store konsekvenser for enkeltmennesker, sier hun.

Mer vann i bakken gjør også faren for jordskred større i flere deler av landet. Møre og Romsdal, Nordland, Troms og Finnmark er områdene som rapporten slår fast har økt risiko for denne type skred.

Økt skogbrannfare

I forrige uke herjet en skogbrann gjennom deler av Sverige. Store områder ble brent ned og slukningsarbeidet vil ta lang tid. Selv om det i rapporten slås fast at det vil bli våtere og mer flom, mener forskerne også at skogbrannfaren øker.

– Vi snakker da om at sommertørken vil øke. Fordi det blir varmere vil fordampingen øke, og jordsmonnet tørke. I tillegg er det slik at når nedbøren kommer i intense perioder vil ikke den trenge ned i jorden. Det gjør også jordsmonnet tørrere, noe som øker skogbrannfaren, sier Bauer-Hanssen.

En stor skogbrann har herjet Sverige

STØRRE FARE: I Vest-Sverige har en stor skogbrann ført til store ødeleggelser. Også i Norge vil klimaendringer føre til økt skogbrannfare.

Foto: Linda Bergdahl / TT / NTB scanpix

Dette er særlig aktuelt for Østlandet, Sørlandet og Vestlandet.

Til tross for det som kan høres ut som rimelig dystre utsikter for fremtidens vær mener Bauer-Hanssen det er mulig å forberede seg på det som kommer.

– Hvis vi planlegger for det som kommer, så vil det ikke få store konsekvenser for oss. Samfunnet vårt er i utgangspunktet robust, men det tillegger kommunene et stort ansvar å forberede seg på å få mye nedbør på kort tid, sier hun.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger