Arbeidsløse eks-politikere på etterlønn

16 stortingsrepresentanter fra forrige periode er fortsatt arbeidsløse, og har fått innvilget etterlønn i tre måneder fra nyttår. Etterlønnen er på drøyt 51.000 kroner per måned.

Muntlig spørretime på Stortinget.

Overgangen fra Stortinget til arbeidsliv kan by på utfordringer.

Foto: Mariam Butt / NTB scanpix

Overgangen har vært tøff, forteller Sonja Mandt. Hun var stortingsrepresentant for Ap fra 2005-2017, men ble vraket ved valget i høst.

Sonja Mandt, Ap

SAVNER STORTINGET: Sonja Mandt ville gjerne ha fortsatt som politiker.

Foto: John-André Samuelsen / NRK

– Så var det ut å søke jobb, noe som ikke er så enkelt for kvinner på min alder, sier 57 år gamle Mandt.

Hun er utdannet sykepleier, men tror at hundre prosent sykepleierjobb kan bli for tungt.

– Det er et hardt yrke. Jeg søker meg ulike typer jobber innen samme område, men ikke direkte inn i pleien, sier hun.

Stortinget tilbød karriereveiledning til alle representantene som sluttet etter valget. Et fellesprogram på fem timer, pluss fem timer individuell karriereveiledning. Nyttig hjelp etter alle år utenfor arbeidslivet, synes Mandt.

– Så dere er jo egentlig ganske privilegerte?

– Ja visst er vi det. Men det er vanskelig å dokumentere hva slags erfaring vi har som arbeidslivet kan ha bruk for. Vi har jo ikke papirer på hva vi har gjort, svarer Mandt.

Sikkerhetsnett for eks-politikere

Stortingsrepresentanter som ikke blir gjenvalgt – eller ikke stiller til valg – kan søke om tre måneder med full lønn fra oktober ut året. Årslønn for en stortingsrepresentant er 928 602 kroner.

De som da fortsatt står uten jobb, kan de søke om etterlønn i inntil et år. Den er på 66 prosent av ordinær lønn, med fradrag for eventuelle inntekter. Eks-politikerne må dokumentere at de er arbeidssøkere. Det gjelder altså 16 av de 75 representantene som gikk ut av Stortinget i høst. Halvparten av dem som har søkt er fra Frp, tre fra Høyre, tre fra Ap og to fra KrF.

Gav seg frivillig

Gjermund Hagesæter har sittet på Stortinget for Frp. Han valgte selv å ikke stille til gjenvalg, og hadde dermed litt tid til å forberede seg på et liv utenfor politikken og Stortinget.

Gjermund Hagesæter, tidligere stortingsrepresentant (FrP)

TRENGER TID: Gjermund Hagesæter

Foto: Berit Roald / NTB scanpix

–Men det er klart at etter 16 år på Stortinget så er det en overgang å gå inn i det ordinære arbeidslivet. Jeg synes det er greit å bruke litt tid på det, sånn at jeg finner en jobb jeg ønsker meg og hvor jeg kan gjøre en god innsats i, sier han.

Hagesæter som er bedriftsøkonom og jurist, drev et investeringsselskap før han ble innvalgt på Stortinget.

– Du stilte jo ikke til gjenvalg. Kunne du ikke da ha begynt å forberede deg på å jobbe for ett år siden?

– Så lenge jeg er stortingsrepresentant så er jeg stortingsrepresentant. Da er det jo begrenset med muligheter til å søke jobber, svarer han.

– Raus ordning

Stortingsrepresentanter som slutter kan også søke om etterlønn på 66 prosent i inntil ett år for å utdanne seg. Tre personer har fått innvilget sju måneders lønn. En av dem er Heikki Holmås som var SV-politiker på Stortinget fra 2001.

Heikki Holmås, miljøpolitisk talsmann, SV

FULLFØRER UTDANNING: Heikki Holmås fullfører utdanningen sin på Handelshøyskolen. Samtidig tar han en master på BI.

Foto: Allan Klo / NRK

Han valgte selv å gi seg som politiker, og hadde tid til å forberede studiene sine før valget.

Etter eksamen håper han på en jobb i næringslivet med utvikling av ny energi. Enten i et utviklingsland, eller i Norge.

– Synes du det er en raus ordning?

– Ja, det er en veldig raus ordning, svarer Holmås.

Han synes reglene for arbeidsløse i mye større grad burde være sånn at folk får mulighet til videreutdanning.

– Når stortingsrepresentanter gir seg selv en ordning som gir rom for etterutdanning når du ikke lenger har tillitsvervet, så burde man være like raus med andre som mister jobben, sier han.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger