- Man bør ikke la seg friste til å løse tvisten ved bokstavelig talt å ta sagen i egne hender. Vi har sett flere eksempler på at urettmessig hogst av naboens trær har ført til erstatningsansvar på hundretusenvis av kroner, sier advokat Anders Leisner i Huseiernes Landsforbund.
Oslo-mannen som forsøkte å felle naboens 100 år gamle furutre, ble dømt til å betale tilsammen over 200.000 kroner i erstatning og saksomkostninger. Selv om fellingsforsøket ikke var vellykket, ble treet så skadet at brannvesenet måtte felle det.
Mannen ble dømt til å erstatte det ti meter høye treet, og det ble en dyr affære.
- Et like stort tre var det ikke mulig å få tak i, så man måtte ta det største man fant. Et tre måtte derfor kjøpes i Nederland og fraktes til Norge. I tillegg krevde treet fem års faglig ettersyn, forteller Leisner.
(Teksten fortsetter under avstemningen)
Krangler om trær og utsikt
Oslo-mannen er ikke alene om å havne i konflikt med naboen. Rundt fem prosent av Norges befolkning sier de har kranglet med naboen sin, viser en undersøkelse analysebyrået Perduco har gjort på oppdrag for Maxbo.
Det er særlig nå som det spirer og gror at nabotvistene oppstår.
- Folk krangler ofte om trær som skygger for sola eller hindrer utsikten, høye hekker, gjerder, veirettigheter og parkering. Det er også en del som protesterer på naboens byggeplaner, sier Leisner.
Vestfoldinger krangler mest
Det er i Vestfold folk krangler mest med naboene. Her svarte 12 prosent at de har vært i konflikt med naboen.
- Det krangles mest om trær. Det er faktisk familier som ikke snakker sammen på grunn av uenigheter om trær, sier Liv Haugen, formann i Forliksrådet på Nøtterøy.
Undersøkelsen er gjennomført av Perduco for Maxbo i 2006 blant 1900 privatpersoner.
- Det gamle naboskapet går tapt
I tillegg til trær kranger folk i Vestfold om båtplasser, brygger og grenseoppganger. Mange gamle hus selges som fritidseiendommer langs kysten og gamle avtaler mellom naboer skaper ofte konflikter.
- Før avtalte naboer seg imellom å dele brygge. Det blir det mer og mer slutt på, sier Haugen.
Folk som for eksempel har hatt båtplass i 40-50 år etter avtale med naboen sier i dag at de har hevd på plassen og vil beholde den. Konflikten oppstår da med nye eiere som ikke er så villige til å dele.
- Det er vel et tegn i tiden. Noe av det gamle naboskapet går tapt, men jeg skjønner samtidig at folk vil ha papirene i orden, sier Haugen.
De som har det mest harmoniske forholdet til naboene sine bor i Sogn og Fjordane, Sør-Trøndelag, Hedmark og Nordland. Her er det kun én prosent som har havnet i en tvist med naboen.
Legger skylden på naboen
Blant de som havner i nabokrangler legger hele 70 prosent av de spurte skylden for konflikten på naboen, mens 13 prosent deler skylden.
De som er mest villige til å ta ansvar for konflikten selv er de unge under 30 år. Her svarte 23 prosent at de selv var skyld i krangelen.
- De unge utfører oppussing og vedlikehold hjemme som kan være forstyrrende for naboen, men som gjerne er mer bagatellmessig og tidsbegrenset enn en krangel om et påbygg. Derfor er det nok enklere å ta på seg skylden for krangelen, sier kommunikasjonsansvarlig Linn Andresen i Maxbo.
Undersøkelsen viser også at det oftest er leietakere som blir uenige med naboene sine.
Slik unngår du nabokrangler
Konfliktene mellom naboer kan fort tilspisse seg. Haugen har behandlet mange nabokrangler i Forliksrådet og har følgende råd:
- Snakk sammen og diskuter dere frem til en enighet. Man må for eksempel ikke kutte ned hele treet, men man kan holde det på et visst nivå. Et godt forlik er når begge parter er passe fornøyd eller passe misfornøyd. Det handler om å gi og ta - som i ekteskapet, sier Haugen.
For å unngå en nabokrangel kan det også være lurt å sette seg inn i lover og regler.
Naboloven slår fast at treet må være til skade eller særlig ulempe. Særlig ulempe betyr at ulempen klart må overstige bagatellnivået. I tillegg sier naboloven at treet ikke må stå nærmere hus, hage, tun eller dyrket jord på naboeiendom enn en tredjedel av trehøyden.
Et tre kan bli stående om det er nevneverdig om å gjøre for eieren. Kravet er ikke veldig strengt, men eieren må kunne dokumentere en nytteverdi av treet.
- Veldig kort går den ut på at man ikke må foreta seg noe på egen eiendom, inkludert å ha trær, som er til urimelig eller unødvendig skade eller ulempe for naben, påpeker Anders Leisner i Huseiernes Landsforbund.
