Stefaren til den åtte år gamle gutten som døde i Kodal i 2005, har i retten hevdet at guttens mange skader var selvforskyldt.
Aktor Per Halsbog legger vekt på sakkyndiges forklaring om at det er uvanlig at ADHD pasienter driver med selvskading.
Nå er det opp til juryen å vurdere om stefaren er troverdig.
Les også:
Selvskading ble tilbakevist
Da gutten var innlagt på sykehus to uker før han døde fortalte stefar at de trodde gutten hadde skadet seg selv.
- Er slike forklaringer troverdig, spurte aktor juryen.
Halsbog minnet juryen på at det var stefar som brakte selvskading på bane, men at dette var tilbakevist som forklaring av de medisinsk sakkyndige. Det er ikke vanlig at ADHD pasienter driver med selvskading, har en barnelege og spesialist på ADHD forklart. Nevropatolog Kari Skullerud som obduserte gutten hjerne, har utelukket at skadene kan være selvpåført, eller stamme fra fall mot gulv eller skap.
- Det må en langt større kraft til, minnet aktor juryen på.
Flere mulige forklaringer
Aktor Per Halsbog trakk fram flere mulige forklaringer på guttens skader.
- Vi har hørt at gutten kan ha falt på skoleveien
- Vi har hørt at gutten har vært i slåsskamper
- Vi har hørt at gutten kan ha fått et epileptisk anfall og falt og skadet seg
- Vi har hørt at han kan ha skadet seg selv
Dette har de medisinsk sakkyndige utelukket, sa Halsbog før han spurte juryen:
- Kan det ha vært en ukjent person som har banket opp gutten?
- Kan det ha vært mor og ikke tiltale som har skadet gutten?
- Eller er det som påtalemyndigheten mener, stefar som har utøvd vold mot gutten?
De sakskyndige har fastslått at skadene gutten hadde da han døde er påført i løpet av det siste døgnet før han døde. Dette er på et tidspunkt gutten var hjemme.
- Det er viktig, sa Halsbog til juryen. Det setter en grense for når gutten kan ha fått skadene.
Nektet obduksjon
Aktor, Per Halsbog trakk også frem det som skjedde på Sykehuset i Vestfold den kvelden åtteåringen døde. Både mor og stefar sa at gutten hadde skadet seg selv. Mor sa hun ønsket obduksjon av gutten, mens stefaren motsatte seg dette.
- Hadde det vært mitt barn skulle ingen få skjære i det, sa tiltalte i følge en sykepleier som var på vakt den kvelden, minnet aktor, juryen på.
Aktor ba også juryen dvele ved årsaken til at familien flyttet fra gården og guttens besteforeldre. Mor og biologisk far hadde et godt forhold til dem da de bodde på gården, men da stefar kom inn i bildet etter skilsmissen fra guttens far, oppsto det mange konflikter.
- Det var også etter at stefaren kom inn i bildet at samværet med biologisk far opphørte, sa aktor.
Aktor tegnet et bilde av stefaren som en dominerende, kontrollerende og manipulerende person som overtok kontrollen over mor og gutten. Aktor viste også til vitneforklaringer fra en arbeidskollega av stefar som hevdet stefaren hadde omtalt åtteåringen som en plagsom unge, og en kamerat av tiltalte som har forklart at stefaren hadde sagt de hadde hatt det bedre uten gutten.
- Hva faen har du gjort nå, skal vennen ha sagt til tiltalte da han hørte gutten var død.
Se bevis i sammenheng
Aktor la vekt på at juryen må vurdere alle bevisene i sammenheng og se på det totale bildet. Han sa også at tvilen skal komme tiltalte til gode, men at ikke all tvil er av en slik art.
- En overveiende sannsynlighet er ikke nok, men man kan heller ikke kreve absolutt visshet. Det er ikke mulig å oppnå i straffesaker, men en slik teoretisk tvil skal det ikke tas hensyn til, sa Halsbog.
I oktober i fjor ble stefaren dømt til seks års fengsel av Tønsberg tingrett. Denne gangen er det en jury på ti personer, fem kvinner og fem menn som skal avgjøre skyldspørsmålet.
