I dag starter den første krigsforbrytersaken i en norsk rettssal siden rettsoppgjøret etter 2. verdenskrig.
Tobarnsfaren, en bosnisk muslim med norsk statsborgerskap, er tiltalt for å ha tatt sivile serbere til fange under Bosnia-krigen i 1992 og for å ha torturert eller mishandlet dem eller medvirket til det.
Les:
Overgrepene skjedde blant annet i fangeleiren Dretelj sør i Bosnia. Fangene ble slått og sparket. Noen ble tvunget til å drikke sin egen urin og andre utsatt for liksom-henrettelser. Og flere kvinner ble voldtatt.
Ingen lovgivning om krigsforbrytelser i 1992
Forsvareren hans, Heidi Bache-Wiig, mener påtalemyndigheten brukte feil lovregler da de tiltalte klienten hennes.
- Vi hadde ingen lovgivning om krigsforbrytelser i 1992 da denne saken skjedde. Det er et prinsipp i strafferetten at du skal tiltales etter den loven som gjaldt på gjerningstidspunktet, sier forsvarsadvokaten.
Hun legger også til at det er mye verre for klienten hennes å bli tiltalt for krigsforbrytelser enn for eksempel frihetsberøvelse, som var den loven som gjaldt for 16 år siden. Bache-Wiig mener det har gått politisk prestisje i denne saken:
- Det er tydeligvis viktig å få opp en straffesak nå der vi kan bruke krigsforbryterloven, slik at Norge kommer inn på den internasjonale arena som en nasjon som kan ta internasjonale straffesaker. Kanskje står man tilbake med litt prestisje for politikerne her, undrer hun.
- Må sette riktig merkelapp
Statsadvokat og aktor i saken Pål Lønseth mener derimot at de nye krigsforbryterlovreglene er skreddersydd for saker som denne mot nordmannen.
- Vi må sette en riktig merkelapp på hva dette dreier seg om. Vi kunne ha forfulgt saken som frihetsberøvelse, tortur og legemsbeskadigelse. Men det gir ikke det fulle bildet når lovbruddene har skjedd i en krigssituasjon, sier han.
Den tiltalte risikerer nå 21 års fengsel. Det er satt av åtte uker til rettsaken.
Tingretten skal på første dag i dag bestemme hvilke lovregler som kan brukes.
