Hopp til innhold

Historisk krigsforbrytersak i Norge

Om lag 40 personer skal forklare seg som vitner i krigsforbryterrettssaken som begynner i Oslo tingrett onsdag 27. august.

Oslo Tingrett

40 vitner skal forklare seg i rettsaken mot bosnjaken som er tiltalt for forbrytelse mot menneskeheten, for overgrep mot sivile, frihetsberøvelse, tortur og voldtekt.

Foto: Siri Storstein Hytten / NRK

Tiltalte i saken er en 42 år gammel bosnisk muslim som kom til Norge som asylsøker i 1993. Han fikk norsk statsborgerskap i 2001 og levde i Oslo sammen med sin kone og to barn.

Han er tiltalt for forbrytelse mot menneskeheten, for overgrep mot sivile, frihetsberøvelse i strid med Folkeretten, for tortur og voldtekt under krigen i Bosnia.

Norske etterforskere ble gjort oppmerksomme på 42-åringen av danske kolleger. Danske etterforskere hadde sjekket påstander om krigsforbrytelser mot bosniere i Danmark og tipset etterforskerne i Norge.

Politifolkene har nå jobbet med saken i halvannet år, og de har blant annet jobbet med å spore opp ofre og vitner som befinner seg i ulike land.

Vitner på video

Rundt halvparten av vitnene skal forklare seg direkte i retten, mens den andre halvparten skal forklare seg gjennom videooverføring fra utlandet.

– Vitnene i rettssaken er hovedsakelig serbere og bosnjaker bosatt i utlandet. Flere av de 18 fornærmede i tiltalen skal også forklare seg i retten, enten direkte eller via videolink, sier aktor i saken, politiadvokat Jan Eirik Thomassen i Kripos.

Alle de 18 fornærmede i saken er etniske serbere som, ifølge tiltalen, ble utsatt for overgrep i perioden mai til oktober i 1992 i forbindelse med krigen mellom kroater og serbere i Bosnia–Hercegovina.

I denne krigen internerte de kroatiske styrkene et ukjent antall sivile serbere med tvang – uten lovhjemmel og uten vedtak fra kompetente myndigheter.

Planlagt angrep

De 18 fornærmede i tiltalen var en del av dem som ble internert på denne måten. Og under interneringen ble de nektet tilstrekkelig tilgang på mat, hadde ikke muligheter til å vaske seg og måtte sove på betonggulv.

Noen av dem ble også sparket og slått, noen ble utsatt for liksomhenrettelser og noen kvinner ble voldtatt.

Interneringene var et omfattende og planlagt angrep mot en ikke-stridende delen av den serbiske befolkningen i de aktuelle områdene, både kvinner og menn, og interneringen ble satt i verk utelukkende fordi personene var serbere, går det fram av tiltalen.

Befalingsmann

42-åringen var, ifølge tiltalen, fra mai 1992 befalingsmann i Croatian Defence Forces (HOS) og deltok i interneringen. Han ble pågrepet av norsk politi i begynnelsen av mai i 2007 etter at det ble satt i verk hovedetterforskning av ham den samme vinteren.

Det var gjennom undersøkelser av krigsforbrytersaker i det tidligere Jugoslavia at politiet ble oppmerksom på ham.

– Saken hans pekte seg ut, og det ble satt i gang etterforskning av ham som ledet til tiltale og rettssaken mot ham, sier Thomassen.

Fersk juss

Den 42 år gamle bosnjaken er tiltalt for brudd på to ferske paragrafer i straffeloven av 2005, paragrafene 102 og 103. Stortinget har vedtatt nye straffelovsbestemmelser for at Norge skal kunne forfølge internasjonale strafferettssaker av dette slaget.

Utgangspunktet for denne nyere delen av straffeloven er Roma-vedtektene fra 1998 som også danner grunnlag for Den internasjonale straffedomstolen i Haag.

I tilfeller der den enkelte stat ikke kan eller vil forfølge krigsforbrytersaker, skal domstolen i Haag tre inn og behandle slike saker.

Norge kan forfølge krigsforbrytere

Derfor går rettssaken i Oslo tingrett, mannen er norsk statsborger, og det nye lovverket gjør at man i Norge kan forfølge denne type saker.

Saken mot den 42 år gamle bosniske muslimen blir historisk i så måte, som den første krigsforbrytersaken i en norsk rettssal siden krigsoppgjøret etter 2. verdenskrig.

Mannen risikerer 21 års fengsel, men påstanden blir trolig ikke så streng.

Lyspunkt

AKTUELT NÅ