- Dette er et valgkamputspill, sier leder i Noregs Mållag, Hege Myklebust.
- Dette er lavmål fra Høyre. Unge Høyre har jo lenge stått for antinynorsk- utspillene, her pakker moderpartiet det finere inn, men budskapet er det samme.
Prøveprosjekt
Høsten 2004 satte Oslo i gang et prøveprosjekt ved ni videregående skoler, der ett kull fikk velge om de ville ha skriftlig sidemål. 800 elever valgte å bli med på ordningen, mens 200 valgte å fortsette med to målformer.
Forsøket skal evalueres av forskninginstituttet NIFU STEP, som skal levere sin rapport i oktober, men byrådsleder Erling Lae vil ikke vente på konklusjonene.
- For det første er dette et veldig lite prosjekt, og for det andre blir det da et opphold. Da synes vi det er bedre å ha et skikkelig forsøk der vi trekker alle elevene på videregående skole med i prosjektet, sier Lae.
Valgflesk
Myklebust mener det lyser valgkamp fordi Høyre ikke vil vente på resultatene av prosjektet.
- Vi vil vente å se hva rapporten viser, og det er ikke annet å gjøre enn å vise at høyre tar feil, sier Myklebust.
Hovedargumentet til Byrådslederen er at elevene har større utbytte av å konsentere seg om en målform.
- Vi tror det er galt å presse elever mot sin vilje til å pugge bøyningsendelser på den varianten av norsk som de likevel ikke bruker. Da må det være bedre at de blir gode i norsk på den varianten de bruker, sier Lae til NRK.
Hun mener språket bør læres gjennom andre fag.
Jobb i staten
Skal man jobbe i staten, må en i dag kunne svare på brev i begge målformer, men Erling Lae tror ikke det vil skape problemer for elevene som eventuelt velger bort sidemålet.
- Det vil ikke kunne vare særlig lenge. En tredjedel av elevene i skolene i Oslo har fremmedspråklig bakgrunn, og er i utgangspunktet fritatt for sidemålet. Og de kan ikke ekskluderes fra offentlige stillinger. I så fall er det grovt diskriminerende, sier Lae.