- Nødnettet tapper brannvesenet

- Vi er fornøyde med det sambandet vi har i dag, og har ikke behov for nytt utstyr. Nødnettet vil gi oss en ekstrakostnad på over 150.000 kroner i året, forteller brannsjef Svein Erik Sund i Sør-Odal kommune.

Som brannsjef i en mindre kommune med deltidsbrannsvesen vil utgiftene til det nye nødnettet spise opp en solid del av brannvesenets stramme totalbudsjett. Sund er en av 211 brannsjefer som har svart på spørsmål i NRKs nødnettundersøkelse. Resultatet viser en utbredt skepsis til det nye digitale nødnettet. Åtte av ti brannsjefer mener det vil bli så dyrt at det vil få konsekvenser for vanlig drift.

- Konsekvensen er at vi må utsette å bytte ut gammelt utstyr. Jeg vil heller bruke penger på brann- og redningutstyr enn digitale radioer, spesielt når det analoge systemet vi har fungerer bra, sier Sund.

Stor frustrasjon

I garasjen på brannstasjonen i Sør-Odal står en Dogde-brannbil fra 1980, et vanlig syn i mindre brannvesen. Mange kommuner har utrangert utstyr som er modent for utbytting, men flere brannsjefer NRK har snakket med er bekymret for at utgiftene til nødnett vil gjøre det vanskelig. Mange er også frustrerte fordi de blir påtvunget det nye systemet.

- Det har tatt alt for lang tid, og nå blir det presset gjennom selv om det fremdeles er mangler, mener en brannsjef. Andre mener prosessen er rotete, uoversiktelig og at nødnett bærer preg av å være et prestisjeprosjekt fra regjeringen.

Det nye nødnettet ble vedtatt av stortinget i 2004, og målet var et felles radionettverk hvor ambulanse, politi og brannvesen skulle snakke sammen over et kryptert samband. Den gang var kostnadsrammen 3,6 millarder kroner, og daværende statsminister Kjell Magne Bondevik trodde nettet skulle være utbygd i hele landet innen 2009.

I dag vil det neppe være landsdekkende før i 2014, og kostnadsoverskridelsene er kommet opp i flere hundre millioner kroner. Både Riksrevisjonen, Helsedirektoratet og politiet har kritisert prosjektets gang. I NRKs undersøkelse er det kun 15 prosent av brannsjefene som sier de har et positivt inntrykk av nødnett-prosjektet så langt.

- Noen kan komme skjevt ut

- Jeg stiller meg litt undrende til at så mange er negative, for det stemmer ikke med de signalene vi har fått fra brannvesenet tidligere. Jeg tror problemet er at mange har stramme budsjetter, og at alt som utfordrer økonomien blir sett på som et problem, sier direktør Tor Helge Lyngstøl i direktoratet for nødkommunikasjon.

- Men hvordan forsvarer du at enkelte kommuner kan komme til å bruke opp til ti prosent av brannbudsjettet på radiosamband mange mener de ikke trenger?

- Vi har kommet frem til en prismodell vi mener er rettferdig, men jeg forstår at det kan slå skjevt ut for enkelte kommuner. Det får vi se på når prosjektet skal gjennomgås, sier Lyngstøl – som mener kommunene må se på utgiftene som en investering i økt sikkerhet og bedre beredskap.

De siste ukene har nødnett blir satt i drift i Follo og Østfold. 54 kommuner på østlandet er med i første fase i prosjektet. Etter en evaluering skal Stortinget avgjøre om nødnett skal videreføres i resten av landet.