- Fordommer er ikke spesielt norsk

- Overalt møter man folk med annen bakgrunn med en viss skepsis. Det er ikke noe spesielt norsk, sier Wikan.

- Skulle ønske folk ble overrasket

Wikan har sett historien om 8 år gamle Elias, som ble mobbet i skolegården fordi han er hvit, kristen, feirer jul og spiser svinekjøtt .

- I dette tilfellet er det skolens jobb å integrere den norske gutten i den multietniske skolegården.

- Dette er en veldig trist historie, og det er veldig modig av foreldrene og Elias å stå fram. Det er ikke så rart at han ble stengt ute fordi han ikke hadde noen av sine egne. Like søker like, det er vanlig i alle samfunn, sier Wikan.

- Hvordan tror du folk vil reagere når de ser innslaget om Elias?

- Vi skulle nok ønsket at de ble overrasket, og tenkt at ”sånn er det jo ikke”. Men jeg tror at folk har et mer realistisk bilde av tingenes tilstand enn slik de blir framstilt i media, sier Wikan.

- Nordmenn mangler moral og kultur

Shohaib Sultan, generalsekretær i Islamsk Råd Norge, sier at den rasismen Elias blir utsatt for er problematisk, som all annen rasisme.

- Dette er ikke bare et etnisk og religiøst problem, men også et sosialt og økonomisk problem. Jeg tror at flere av foreldrene til barna på skolen hans sliter. Dette kan forklare situasjonen hans, men ikke forsvare den, sier Sultan.

Les: - Nordmenn frykter rasist-stemplet

Wikan mener også at sosiale og økonomiske problemer kan være en årsak.

- I en god del innvandrermiljøer – som i norske miljøer – finnes det negative holdninger til andre grupper. Mange innvandrere og flyktninger ser ned på nordmenn og synes vi mangler skikkelig moral og kultur. Da er det lett å formidle negative inntrykk til barn, som barn igjen bruker mot andre barn, sier hun.

Sultan bekrefter at også han har hørt om den typen holdninger. Han mener at barna som gjorde det vanskelig for Elias, er påvirket av voksne som har problemer.

- Må vise fram de gode eksemplene

- På lang sikt handler det om at alle får like muligheter til utdannelse og jobb. Over tid vil flere og flere greie det, og da reduseres problemet, sier Sultan.

Berit Berg, som er førsteamanuensis ved NTNU i Trondheim og blant annet underviser i innvandringsrelaterte emner, sier vi ikke trenger handlingsplaner for å bli venner med for eksempel somaliere.

- Vi trenger å vise fram de gode eksemplene, og vi trenger framfor alt mulighet til å gi dem som kommer hit muligheten til å kunne delta i samfunnet. Det krever språkferdigheter, skolegang og ikke minst av jobb. Men hvis bildene er så forenklet at vi sier at ”somaliere, det vil vi ikke ha”, da er vi inne i en ond sirkel, sier Berg.