Glimt-kapteinen var ferdig med fotball

Han husker fortsatt dagen da fotball ikke lenger var gøy.

Det var på høsten i Bodø i 2016. Trolig blåste den vanlige, sure vestavinden over Aspmyra stadion. Det er ofte slik på kampdag på den årstiden.

Bodø/Glimt-spillerne gjorde seg klar til kamp, men Ulrik Saltnes fikk ikke være med.

Han satt i stedet hjemme i leiligheten alene.

Det var ikke mange som visste det, men han hadde bestemt seg for å legge opp som fotballspiller.

Han måtte bare finne det riktige tidspunktet å fortelle det til klubben.

Det er for øvrig sist gang Glimt rykket ned fra Eliteserien. I sesongen klubben fylte 100 år.

Fire år senere er alt snudd fullstendig på hodet for Ulrik Saltnes. Og for Bodø/Glimt.

En ekstremt fascinerende reise, ifølge journalisten som følger Glimt tettest.

Tilfeldighetenes spill

Akkurat nå leder Bodø/Glimt Eliteserien. De har vunnet seks kamper av seks mulige. Scoret imponerende 24 mål. Ligger an til å slå rekorder.

Video: Eurosport / DPLAY

Ekspertene kappes om å hylle prestasjonen. Motstanderne er misunnelige. Glimt blir trukket frem som et forbilde.

Det er egentlig suksess mot alle odds.

Mer om det litt senere, men først til hovedpersonen selv. Valget om å gi seg var altså tatt.

– Jeg husker at jeg ikke fikk være med i troppen til den kampen, selv om veldig mange var skadet og ikke kunne spille, forklarer 27-åringen.

– «Dette er jeg ferdig med», tenkte jeg.

– Hvor var du mentalt akkurat da?

Ulrik Saltnes ser ut i lufta. Finner svaret like fort som han finner medspillerne på banen.

– Helt borte. Jeg hadde kjempet hardt i hele starten av 20-årene og ble bare dårligere og dårligere, på alle mulige måter. Jeg hadde ikke mer å gi.

– Jeg hadde tenkt tanken lenge, men én dag bestemte jeg meg bare for at det var nok. Det eneste som gjenstod var timingen. Det var en helt rett avgjørelse på det tidspunktet. Men så snudde alt, reflekterer Saltnes.

En tidligere jagerflypilot skulle få en viktig rolle der.

Avgjørende samtaler

Selv omtaler han snuoperasjonen som «en rekke tilfeldigheter». Glimt-kapteinen gir nåværende Glimt-trener Kjetil Knutsen mye av æren for at han fortsatt er fotballspiller.

– Hadde det ikke vært for ham, Karoline (samboer, journ. anm.) og Bjørn (mental trener, journ. anm), hadde jeg trolig ikke fortsatt med fotball.

Bergenseren kom til Bodø foran 2017-sesongen. Den Ulrik Saltnes hadde bestemt seg for ikke å være med på.

27-åringen slet med psyken. Var lei.

Samtalene med treneren ble avgjørende.

– Kjetil utfordret meg mentalt. Mente han så noe i meg, at jeg kunne bedre. Jeg var jo ikke enig i den vurderinga, smiler lysluggen.

– Jeg fortalte hva jeg slet med, og fikk anbefalt mental trening.

Nærmere bestemt tidligere jagerflypilot Bjørn Mannsverk. Han ble en ekstremt viktig samtalepartner for fotballspilleren.

– Det var tilfeldigheter som gjorde at jeg kom i kontakt med ham, og det endret utrolig mye for meg. Det er veldig dumt at det mentale er et så neglisjert tema i toppfotballen i Norge.

Måtte velge fotball på nytt

Bjørn Mannsverk husker godt første gangen han møtte Ulrik Saltnes.

Inntrykket fra samtalen i mai 2017 har festet seg.

– Han slo meg som en veldig reflektert mann. Tydelig, uredd og ærlig. Det var et godt utgangspunkt at han var så reflektert. Han utfordret meg med gode spørsmål og refleksjoner, forklarer Mannsverk overfor NRK.

– Hvordan opplevde du ham?

– Han var frustrert og lei, men hadde også kroppslige reaksjoner med det å spille fotball. Det var for meg en sammenheng mellom det mentale og det fysiske.

De to hadde flere samtaler. Ulrik Saltnes hadde kommet inn i et spor med for mye alvor og seriøsitet.

De gikk tilbake til selve kjernen, utdyper Mannsverk.

– Var fotball egentlig gøy? Vi måtte faktisk gå tilbake til tenårene. Han måtte ta valget om han ville begynne med sivile studier, eller velge fotball på nytt.

– Forutsetningen min var at det måtte være gøy. Fjerne alt det selvpålagte presset og bare gi faen, i positiv og konstruktiv forstand.

Heldigvis for fotballsupportere ble svaret fotball.

– Er det virkelig så liten forskjell mellom å slutte som fotballspiller og det å bli blant de beste i landet?

– I løpet av kort tid var de kroppslige utfordringene borte. Presset han var utsatt for over lang tid hadde nok satt seg i kroppen. Ulrik responderte utrolig bra, erkjente situasjonen og gjorde en formidabel innsats. Han fikk rom til å kose seg med fotball, og da løsnet det.

– Høres dramatisk ut

Den tidligere jagerflypiloten sier han alltid stiller det samme spørsmålet i møte med spillerne; «Er du en 24-timersspiller som alltid er like påskrudd?».

Han nevner presset fotballspillere legger på seg selv, andres meninger, media og fokus på resultater.

– Du må være like god på å koble av. Ha fokus på fotball når du skal, men du trenger også å leve et liv.

Mannsverk gjentar at han er svært imponert over 27-åringens evne og vilje til refleksjon, og sier Saltnes kun har fått gode skussmål fra trenerne og andre rundt laget.

– Det høres litt dramatisk ut at det kan være en så stor forskjell. Men dette er utøvere som er på toppnivå. Vi snakker små marginer, og de utgjør stor forskjell.

– Hvis hver enkelt fokuserer på egen prestasjon, i stedet for resultat, vil også laget gjøre det bra.

Bjørn Mannsverk er fortsatt engasjert i Glimt, og er innom Aspmyra hver tredje uke.

Han understreker at han ikke kan noe om fotball. Mental trening er hans greie.

Begrepet «mental helse» i denne sammenhengen har han svært lite til overs for.

– Vi må bort ifra at dette kobles til noe sykelig. Dette er særdeles friske mennesker. Jeg er overrasket over at det er så lite oppmerksomhet rundt mental styrke i fotballen.

Husker ennå debuten

Det er gått ti år siden brønnøyværingen flyttet hjemmefra for å begynne på videregående skole i Bodø. Han var et lovende fotballtalent da han kom til Bodø/Glimt.

Ulrik Saltnes spilte sin første A-lagskamp for de helgule allerede i 2011. Men gjennombruddet kom aldri.

I fotball går det en grense for hvor lenge du er ung og lovende.

– Hvis du ikke har noe å vise til som 20-åring, er du egentlig avskiltet, påpeker Saltnes.

Det er nettopp dette som fascinerer sportsleder Freddy Toresen i Avisa Nordland.

Definitivt den journalisten som har fulgt Bodø/Glimt tettest de siste årene. Toresen har sett tusenvis av treninger siden 1996.

Han husker fortsatt den første kampen til Saltnes. Hvor imponert han ble. Men selve gjennombruddet kom aldri.

– Ulrik Saltnes var god på mye, men ikke steingod på noe. Han var en i mengden og fikk aldri tillit til å vise seg frem, minnes Toresen.

Var på vei bort fra Glimt

Nedrykket fra Eliteserien i 2016 ble på mange måter et veiskille for både Ulrik Saltnes og klubben.

Toresen forklarer at Glimt forsøkte å finne en ny klubb til brønnøyværingen, men at interessen ikke var stor.

Det var også i den perioden Saltnes ville gi seg som spiller. Han var inn og ut av laget. Hadde ikke selvtillit.

– Hvordan opplevde du ham i den perioden?

– Han skjulte det godt. Var alltid på trening. Alltid blid og grei.

Men i 2017 ble alt snudd på hodet.

Også Toresen viser til tilfeldighetene. Den mentale treningen gjorde sitt. Så kom skader på spillere, og lysluggen fikk tillit over tid.

– Det skjedde noe med ham da.

Kan bli historisk gull

Ulrik Saltnes gjennombrudd sammenfaller med Bodø/Glimts store gjennombrudd. Klubben var god på 90-tallet, bevares.

Men etter år med ørkenvandring og en heis-tilværelse mellom Eliteserien og førstedivisjon, har de helgule nå etablert seg i toppen av Norges øverste divisjon.

Det ble sølvmedalje i fjor. Og nå leder de serien. Seks seiere av seks mulige. Sist helg ble Brann sendt hjem med 5–0 i sekken.

I Bodø drømmer mange om et historisk gull til Nord-Norge.

Det er 70 mil til nærmeste eliteserielag i Trondheim. Bodø/Glimt er på ingen måter noen rik klubb. Det er tæring etter næring. De beste spillerne selges, men nye kommer inn.

Akkurat nå er Bodø/Glimt best i landet. Mot alle odds.

– Men du verden, det er fortjent, påpeker Freddy Toresen og utdyper:

– Lille Bodø/Glimt har blant de laveste lønnsbudsjettene. Men de har jobbet hardt og seriøst over tid.

– Uvirkelig situasjon

For en som har fulgt Glimt daglig siden 1996, føles situasjonen smått uvirkelig.

– Det er veldig merkelig at alle snakker om Bodø/Glimt nå. Men jeg skjønner dem godt, for det er et fyrverkeri å se dem spille. Det er propagandafotball.

– Eller Playstation-fotball, som Ørjan Berg (tidligere Glimt-spiller og seriemester med Rosenborg, journ.anm.) sa til meg, gliser Toresen.

– Ikke lenger undervurdert

Hva sier så klubben selv om årsaken til at alt klaffer nå?

– Det var et stort spørsmål, bemerker Morten Kalvenes.

Han kom til Glimt i fjor vinter som assistenttrener, og har fått en nøkkelrolle i klubben. Blant annet gjennom å planlegge og gjennomføre treningshverdagen Toresen skryter av.

Kalvenes trekker frem spillergruppa. Roser trenerteamet. Og mener klubben har lyktes med å dra i samme retning.

– Så er det sånn at alt blir enklere i medgang. Nå føles det som om flere ting enn bare kampresultatene vipper vår vei.

Enklere er det å sette ord på Ulrik Saltnes' fremgang.

Da Kalvenes kom til Bodø foran 2019-sesongen, hadde brønnøyværingen ennå ikke prestert på landets øverste nivå.

– Du må ofte stå i det over tid før gjennombruddet kommer. Det er noe med ham som har gjort at han klarte det.

– Ulrik er ikke lenger en undervurdert spiller. Han er i ferd med å få den anerkjennelsen han fortjener.

Ingen revansje

Tilbake til 27-åringen som altså er kaptein for serielederen. Du tenker kanskje at han føler en viss revansje?

Nei, sier han selv.

– Det er ingen følelse av hevn, eller at jeg endelig har fått vist at jeg fikk rett til slutt. Jeg føler meg bare veldig heldig, smiler den reflekterte midtbanespilleren med nesten 200 kamper for Glimt.

– Det virker utrolig tilfeldig ...?

– Det forteller nok at det er flere der ute som har hatt og har det som meg. Det er ekstremt mange som har potensial til å gjøre det veldig bra, på alle arenaer i samfunnet, men man må ha alle brikkene på plass.

– Jeg gikk glipp av mine beste fotballår i 20-årene fordi jeg ikke hadde det mentale på plass. Det er et interessant tema som trolig blir mye mer aktuelt i årene som kommer.

Drømmer om seriegull – ikke utlandet

Ulrik Saltnes passer på å skryte av trenerne. Han roser samboeren og understreker at han er godt etablert i Bodø. Brønnøydialekten er utvannet, hevder han.

Saltnes har sett mange lagkamerater forsvinne til lukrative tilbud i utlandet.

I november fyller han 28 år, men ofrer ikke proffdrømmen en tanke.

– Jeg spiller fotball fordi det er gøy, og har det ekstremt bra her jeg er. Hvis jeg skulle tenkt på noe annet, ville jeg sannsynligvis hatt et mye dårligere fokus og prestert deretter. Anerkjennelse er ikke noe stort poeng for meg.

– Så når du nevnes som landslagskandidat og trekkes frem som Norges mest undervurderte spiller av eksperter, tar du det med fatning?

– Primært blir jeg vel bare forlegen. Deretter litt bekymret for å miste fokus. Men det er naturlig nok hyggelig.

Så til spørsmålet Glimt-spillerne er blitt vant til å spøke bort. Gjerne med frasen «en kamp av gangen».

Men det er umulig ikke å stille det. Spesielt når Bodø/Glimt, eller et lag fra Nord-Norge for den saks skyld, aldri har vunnet Norges øverste divisjon.

– Kan Bodø/Glimt ta et historisk gull i år?

– Det ville vært det beste man overhodet kan håpe på som Glimt-spiller. Det ville vært en drøm for oss og alle som er glad i Bodø/Glimt og hele Nord-Norge. Et sårt tiltrengt gull.

– Men dessverre er det fortsatt en veldig lang vei dit.