Marianne Ilstad på Mjelle med sønnen

Marianne Ilstad sammen med sønnen sin. Han er den eneste i søskenflokken som nå er hjemme med mor, men nå får han snart selskap av storesøsteren.

Foto: Malin Nygård Solberg

Må ta datteren ut av barnehagen for å betale eiendomsskatt på 21.000 kroner

– Regningen kom som et slag i magen, sier småbarnsmor Marianne Ilstad i Bodø. De neste årene kan langt flere nordmenn få seg en ubehagelig overraskelse i posten.

– Vi kjenner på en følelse av at vi ikke er verdige beboere av denne byen.

Småbarnsmor Marianne Ilstad er oppgitt. Familien på fem bygde selv huset sitt i landlige omgivelser på Mjelle, omtrent 2,5 mil utenfor Bodø sentrum.

Betydelig innsats gjorde at prislappen var til å leve med. Totalt bygde de for to millioner. Kommunen mener den er verdt 4,5 og øker eiendomsskatten deres fra null til 21.000 kroner.

– Mannen min og svigerfaren min har brukt så å si all sin fritid i halvannet år for å få bygd dette huset. Nå blir det til at vi så vidt får det til å gå rundt. Økes eiendomsskatten ytterligere, som det er snakk om at den vil gjøre fra 2020, må vi flytte.

Mange reaksjoner

Det har rast i sosiale medier etter at boligeiere for kort tid siden fikk skattekrav fra Bodø kommune. Fra 1. mars ble det lagt ut nye satser for eiendomsskatt.

Byen ble delt inn i soner, og 20.000 boliger, eiendommer og næringseiendommer er retaksert for å fange opp verdistigningen siden forrige taksering i 2005.

Rådmannen i Bodø har budsjettert med 80 millioner kroner i økte inntekter. Men mange som mener skatten slår uheldig ut. Så langt har det kommet 500 klager, og det er enda mange uker igjen av klagefristen.

For familien på Mjelle innebærer de økte utgiftene at de må snu på hver krone. Blant annet må de redusere på barnehageplassen for dattera på fem.

– Vi har et annet barn som skal begynne i barnehage etter hvert, men så lenge eiendomsskatten er så høy går det ikke. Vi bor et stykke utenfor byen, og har allerede 1500 – 2000 i utgifter i bompenger i måneden.

– Jeg sier ikke at man ikke skal betale litt til kommunen, men det må være grenser. Vi hadde håpet å kunne gi ungene en trygg oppvekst, bli gamle her. Nå undersøker vi muligheter i andre deler av landet, i tilfelle vi ikke får det til å gå rundt.

Lillebroren til Lydia på Mjelle (Marianne Ilstad er mor)

Lillebroren til Lydia er den eneste som nå er hjemme på dagtid, men fra 1. april må også storesøsteren være hjemme flere dager i uka.

Foto: Malin Nygård Solberg / NRK

Risikerer økning i eiendomsskatten over hele landet

Det er 270 kommuner i Norge som har innført eiendomsskatt på bolig og fritidsbolig. Mange av innbyggerne som bor i disse kommunene vil kunne oppleve en økning i løpet av de neste årene.

En oversikt fra Huseiernes Landsforbund viser nemlig at i snitt bruker norske kommuner en boligtakst fra 2009 når de sender ut regninger til sine innbyggere.

Hvert tiende år har derimot kommunene anledning til å få en ny vurdering av boligverdien. Da dannes et nytt grunnlag for hvor mye hver enkelt innbygger skal betale i eiendomsskatt.

Såfremt boligprisene ikke synker til 2009-nivå, noe de ikke er ventet å gjøre, vil kommunene gis mulighet til å få inn langt mer penger av sine innbyggere.

Huseiernes Landsforbund frykter det er en mulighet mange kommunene ikke vil la gå fra seg.

– Nå er det høye boligpriser og det kan være fristende for kommunene å utnytte. En retaksering er en enkel måte for kommunene å øke sine inntekter og det kan det være vanskelig å la en slik sjanse gå fra seg, sier Arnstein Antonsen, distriktsleder i Huseiernes Landsforbund.

– En tsunami for privatøkonomien

Totalt er det 163 norske kommuner som i løpet av de neste fem årene (2017–2021) vil få mulighet til å øke eiendomsskatten på lignende måte som Bodø nå ha har gjort. Det er derimot ikke alle kommunene som benytter en slik takseringsmetode, men som i stedet årlig justerer regningen basert på ligningen.

Antonsen håper uansett at kommunene finner andre måter å få budsjettene i balanse.

– Blir boligene retaksert på et tidspunkt med høye boligpriser, risikerer man å måtte betale i årevis for en verdi som ikke lenger er der hvis prisene skulle synke. I dag har vi lave renter, men hva skjer hvis vi også får en renteøkning?, spør han.

Antonsen sier de i Huseiernes Landsforbund har fått en rekke henvendelser fra fortvilte boligeiere.

– For enkelte kan det ikke beskrives som noe annet enn en tsunami som har skyldt inn over privatøkonomien.

20.000 saker

Tilbake i Bodø fikk politikerne i dag stilt spørsmål til administrasjonen i forbindelse med eiendomsskattesaken. Rådmannen innrømte at ting kan ha kommet skjevt ut.

– Husk på det er 20.000 saker. Det kan være gjort noen feil som gir noen utslag som man politisk kanskje ikke ønsker, fortalte rådmann Rolf Kåre Jensen.

Varaordfører Synne Bjørbæk (Rødt) i Bodø kommune

– Etter hva rådmannen sier, er det veldig lite vi politikere kan gjøre med disse faktorene i eiendomsskatten. Dessverre, sier Bjørbæk (Rødt).

Foto: Ole Dalen / NRK

Ordfører Ida Pinnerød måtte nokså tidlig forlate møtet, og overlot klubba til Synne Bjørbæk (Rødt), varaordfører i Bodø kommune.

Til NRK sier Bjørbæk at det pågår en klagebehandling som forhåpentligvis vil rette opp i en del av skjevhetene.

– Jeg har stor forståelse for at mange er bekymret. Det er enkelte faktorer som soneinndelinger, byggeår som i stor grad har blitt vektlagt, og som gjør at noen kommer ganske uheldig ut.

Kan endre promilletaksten

Rådmannen orienterte bystyret om at det i utgangspunktet kun er promilletaksten som politikerne kan gjøre noe med. Den er i dag på 4,9. Bunnfradraget kan kun endres ved budsjettbehandlingen for neste år, skriver Bodø Nu.

Før ordføreren forlot møtet foreslo hun å avvente situasjonen til klagebehandlingen var gjennomført, og at saken kunne diskuteres videre i bystyremøte 30. mars.

– Det vil være direkte uansvarlig å sette seg ned og bestemme om vi skal sette ned promillen før klagebehandlingen er over, og vi har det fulle bildet, sa Pinnerød.

Etter at det er gjort en jobb av skattetakstnemnda og klagenemnda, vil bystyret få saken til politisk behandling, forklarer Bjørbæk. Da vil de muligens kunne gjøre noen justeringer.

– Eiendomsskatten er viktig for kommunen. Det sikrer et forsvarlig velferdstilbud. Men den må også ha en legitimitet hos folk. Vi kan ikke ha det sånn at folk opplever store urettferdigheter. Noen har helt klart feil i takstgrunnlaget, og de må klage.

Allan Ellingsen, Bodø FrP

Lokalpolitiker Allan Ellingsen (Frp) i Bodø kommune opplevde selv å få doblet eiendomsskatt.

– Usosial skatt

I Bodø skulle Allan Ellingsen (Frp) gjerne sett at hele skatten ble fjernet.

– Dette er en usosial skatt som ikke gjør forskjell på Kong Salomo og Jørgen hattemaker. Administrasjonen i Bodø gjør nå det som bystyret har bedt dem om. Det er ikke dem som er skyld i dette, det er vi som politikere som må ta ansvaret.

Ellingsen mener skatten rammer både boligeiere og de som leier. For huseierne vil selvfølgelig dele sine økte utgifter med leietakerne.

– Det som bekymrer meg er ikke nødvendigvis de som nå er forbannet, men det er de som er fortvilt og som lurer på hvordan de skal greie å betale for hus og hjem.

Senke promillesatsen?

Rolf Kåre Jensen, rådmann i Bodø

Rådmann Rolf Kåre Jensen erkjenner at det kan ha oppstått enkelte feil.

Det er takstnemnda som har fastsatt takstene, og denne nemnda har en svært fri rolle i forhold til bystyret, ifølge rådmannen i Bodø. Bystyret kan ikke overprøve denne, siden nemnda handler på vegne av loven.

Begrenset politisk handlingsrom til tross – Ellingsen ønsker at lokalpolitikerne allerede i mars ser på muligheten for å fremme forslag om å senke promillesatsen.

– Det kan vi gjøre tidlig på året, for da kan vi korrigere driften resten av året. Det er for sent å gjøre dette i juni. Kommunen har et budsjett på 4,2 milliarder. Det er rikelig med muligheter innenfor den ramma, hevder Ellingsen.

Ordføreren i Bodø svarer om eiendomsskatten: https://www.nrk.no/nordland/_-jeg-forventer-at-ordforeren-avklarer-sin-holdning-til-denne-formidable-okningen-av-eiendomsskatten-1.13417284

Publisert av NRK Nordland Torsdag 9. mars 2017