Ble kalt «løgner» og «hestkuk» da han avslørte fiskedumping

Fra lokalene til «Rent a wreck» på Burøya i Bodø har han god utsikt over fiskebåtene på fjorden.

I over ti år var det der ute på sjøen han livnærte seg, men i dag eier og driver han et bilutleiefirma.

Fortalte om egne opplevelser

Sånn har det vært siden han for snart ti år siden sto han fram i NRK Brennpunkt og fortalte at han hadde opplevd systematisk fiskedumping.

– Det var galskapen i det å kaste ut fisk på havet som gjorde at jeg sto fram. Det var en rasering av ressurser til ingen nytte. Jeg følte at noen måtte si ifra, forteller Ben Kåre Thomassen.

Da han ble spurt om å bidra til dokumentarprogrammet var derfor valget enkelt.

– Jeg prøvde ikke å legge skylda på noen andre. Jeg hadde selv vært med på å kaste fisk over bord. Det var kun mine egne opplevelser jeg fortalte om, sier den tidligere fiskeren.

– Det handler om å sikre egen lønn

Fra perioden 1993-2004 jobbet han som fisker på ulike trålere og kystbåter. I løpet av denne tiden opplevde han fiskedumpingen som en utbredt metode for å få størst mulig verdi på fangsten.

– Det er egentlig logisk. Når det er ulik pris på stor og liten fisk, så blir den minste fisken kastet over bord. På den måten fyller man ikke opp kvoten med fisk som ikke gir optimal fortjeneste.

Han tror dumping er like aktuelt i dag.

– Det er lønna til fiskerne det er snakk om.Så lenge det er ulik pris vil det nok alltid forekomme dumping. Det handler om å sikre egen lønn.

Det er flere år siden han sto fram på TV og fortalte om sine opplevelser. Han husker godt tiden etter at programmet hadde gått.

• LES OGSÅ: 250.000 kr. i bot for fiskedumping
• LES OGSÅ: Russland reagerer på norsk fiskedumping

Har ikke jobbet som fisker siden

– Jeg fikk mange positive tilbakemeldinger, men det var også en del negative. Jeg ble blant annet skjelt ut på telefon og fikk anonyme meldinger. Jeg ble kalt «løgner» og «hestkuk». Den type ting, sier Thomassen.

Han følte seg fryst ut av sine egne. Siden den gang har han ikke vært om bord på en fiskebåt.

– Angrer du noen gang på at du sto fram og fortalte om dette?

– Jeg kan ikke si at jeg direkte angrer. Jeg var klar over at dette kunne bli konsekvensen. Det er sånn det er. Men det er klart, jeg savner livet sjøen. Det var en fin jobb med mange trivelige folk.

– En stor utfordring å få fiskere til å stå fram

Det finnes i dag ingen oversikt over mye fisk som dumpes i norsk farvann, men tidligere tall fra Havforskningsinstituttet har anslått at mellom 50.000 og 200.000 tonn fisk går rett på sjøen hvert eneste år.

Det utgjør verdier for opptil 800 millioner kroner.

Selv om myndighetene vet at denne type miljøkriminalitet foregår, er det vanskelig å få noen dømt for det. En av hovedårsakene er mangel på vitner.

– Det kan virke som at fiskerne i stor grad beskytter hverandre. De kan godt mislike dumpingen og bli forbannet på hverandre, men det skal mye til for at de går til politiet, mener Janne Andersen, regiondirektør i Fiskeridirektoratet i Nordland.

– Hvorfor tror du det er sånn?

– De kan nok være redd for å bli utstøtt av miljøet sitt. De rett og slett vegrer seg.

De siste årene har det blitt innført en rekke tiltak som skal bidra til å avdekke dumping.

Men til tross for både sporingssystem og innføring av digitale fangstdagbøker, er myndighetene helt avhengige av at andre fiskere vitner i saken for at noen skal bli dømt.

– Det er det for få som gjør. Vi har ulike verktøy som kan gi oss indikasjoner på at det foregår dumping, men uten vitner er vi like langt, sier Andersen.

• LES OGSÅ: – Ville ikke ha skjedd i min tid
• LES OGSÅ: Krever fiskeriinspektører på alle trålere

Hjelper ikke med sporingssystemer alene

Ved Økoteamets avdeling i Salten politidistrikt vet de hva Andersen snakker om.

I 2011 etterforsket de to tilfeller av det som ble ansett som fiskedumping. Med få ukers mellomrom ble to partier sild funnet på havbunnen i Landegodefjorden og i Sørfold.

Til tross for at politiet hadde sporingsopplysninger som viste nøyaktig hvilke båter som hadde vært i området på det aktuelle tidspunktet, så ble ingen tatt for ugjerningene.

– Vi hadde flere inne til avhør og hadde også noen mistenkte. Men uten at noen ville si noe, var det vanskelig å komme seg videre i saken. Vi er avhengig av vitner for å få et tilstrekkelig bevisgrunnlag for å ta ut en tiltale, sier Per Thomassen, leder av økoteamet i Salten.

Sakene endte derfor med henleggelse.

• SE VIDEO AV DEN OMTALTE DUMPINGEN:

Stor dumpingsak opp i retten

I morgen starter en av landets mest omtalte dumpingsaker i Hålogaland lagmannsrett.

I november ble Nordland Havfiske, som eies av Røkke-selskapet Aker Seafoods, frikjent for fiskedumping etter at en tidligere ansatt la ut en video som viste fisk som havnet på sjøen under arbeid om bord på tråleren.

Den tidligere ansatte mente videoen dokumenterte fiskedumping, mens selskapets advokat mente videoen var regissert og en hevnaksjon mot selskapet.

Frifinnelsen ble anket og skal opp i retten i morgen.

NRK har henvendt seg til interesse- og arbeidsgiverorganisasjonen for den norske havfiskeflåten, Fiskebåtredernes Forbund, for å få en kommentar på hvorvidt de kjenner seg igjen i beskrivelsen av at fiskere ikke tør å stå fram med dumpinghistorier, men forbundet har ikke ønsket å kommentere saken.

• SE VIDEO: