Hopp til innhold

Uten ukrainske Alexander (22) stopper landbruks-Norge

I fjøset i Leirfjord grynter grisungene fornøyd når ukrainske Alexander (22) kommer inn i bingen. Norske bønder er nå helt avhengig av hjelp fra utlandet. Nesten ingen nordmenn vil bli avløsere.

Utlendinger inntar norske fjøs 
I fjøset i Leirfjord grynter grisungene fornøyd når ukrainske Alexander (22) kommer inn i bingen. Norske bønder er nå helt avhengig av hjelp fra utlandet. Nesten ingen nordmenn vil bli avløsere.

POPULÆR: Det er ikke bare arbeidsgiveren som setter pris på avløser Alexander Kandyba fra Ukraina. Grisungene grynter fornøyd når de får en kos.

Byggebransjen og Norske bønder har blitt helt avhengig av hjelp fra utlandet for å få gårdsdriften til å gå rundt. Nesten ingen nordmenn søker på stillinger som avløser. På Helgeland har 22 år gamle Alexander fra Ukraina full kontroll i grisefjøset.

– Nå er grisemor sulten, hun vil ha en porsjon kraftfôr, sier Alexander Kandyba til NRK.no, og gir purka en klapp på hodet.

Grisunger

MANGE SKAL BLI FLERE. – 14 grisunger på ei purke er et bra resultat, men jeg tror det kan bli enda bedre, mener Alexander Kandyba.

Foto: Håvard Karlsen / NRK

Han har lært seg litt norsk etter at han kom til Norge, men kunnskapen om griser og fjøsdrift har Alexander med seg fra hjemlandet Ukraina.

På gården til Mads Ingebrigtsen i Bardal i helgelandskommunen Leirfjord trives 23-åringen som avløser.

– Det er fin natur her, og jeg trives godt med å jobbe med griser, sier han.

Mange søkere fra øst

Ellen Svarstad, avdelingsleder, Helgeland landbrukstjenester

Ellen Svarstad, avdelingsleder, Helgeland landbrukstjenester.

Foto: Håvard Karlsen / NRK

Det var avdelingsleder Ellen Svarstad ved Helgeland landbrukstjenester som fikk inn søknaden fra Alexander. Permene er fulle av utenlandske søkere til stillinger som avløser.

– Halvparten av arbeidsstokken er utenlandsk. Uten dem hadde hele landbruket i Norge stoppet opp. Antallet utlendinger øker fra år til år, sier hun.

Det er hun glad for. I de siste to tiårene har nemlig mangelen på avløsere vært prekær i regionen.

– Drømmen er Norge

– Vi begynte med tyske avløsere, som jevnt over har svært god landbruksutdanning i tillegg til yrkeserfaring. Nå har vi avløsere fra Polen og Ukraina i tillegg. De er alle agronomutdannet og er stabile folk. Alle vi ansetter forstår norsk når de kommer, sier Svarstad til NRK.no.

Og Norge er et populært mål for agronomutdannede som ikke får jobb i hjemlandet.

– Norge er drømmen, det er hit de vil. Mange av dem søker etter hvert om oppholdstillatelse fordi de ønsker å slå seg ned her. De blir godt integrert i lokalsamfunnet. Det gjør at framtiden ser lys ut, sier Svarstad.

For at de utenlandske avløserne skal bli værende i Norge, søker landbrusktjenesten etter familier.

– Det gjør for å unngå av avløserne reiser hjem i når bøndene skal ha ferie.

Norsk ungdom vil tjene penger

Tall fra Norske landbrukstjenester viser at det er over 35.000 avløsere i Norge. Hvor mange som er fra utlandet finnes det ikke oversikt over, men tendensen er klar.

– Men vi er helt avhengig av utlendingene. Vi har store problemer med å få tak i norsk arbeidskraft. Mange ungdommer har lyst til å prøve seg som avløsere, men det er spørsmål om økonomi, sier leder Nils T. Bjørke i Norges Bondelag.

Norske ungdommer har mange valg, og oljesektoren lokker mange, tror bondelagslederen.

– Vi prøver å gjøre noe med rekrutteringen. Skal norsk landbruk overleve er vi avhengig av at ungdommen vår vil jobbe i næringen. Men da må økonomien bli mer forutsigbar, sier han.

(artikkelen fortsetter under)

Gårdbruker Mads Nikolaisen og avløser Alexander Kandyba

GOD TONE I FJØSET: Gårdbruker Mads Nikolaisen og avløser Alexander Kandyba i grisefjøset.

Foto: Håvard Karlsen / NRK

I Bardal har Alexander gjort et svært godt inntrykk på arbeidsgiveren.

– Han er en kjemperessurs i fjøset. Vi har en hektisk hverdag, men Alexander får jobben gjort, sier gårdbruker Mads Nikolaisen.

Hva mener du må til for at flere norsk ungdommer skal satse på bondeyrket?