Trafikksikkerhet: Fikk beskjed om å fjerne dukke i veikanten

Hopp til innhold

Hva gjør du om du opplever at folk råkjører forbi huset ditt?

Kanskje kontakter du politiet og ber dem avholde flere kontroller.

Men hva om heller ikke det hjelper?

Per Bjørnar Jakobsen tok for mange år siden saken i egne hender.

Han hadde sett seg lei på all råkjøringa forbi huset hans.

– Mange henger opp skilt om at barn leker. Men det bryr ikke folk seg om, sier Jakobsen.

Råkjøring døgnet rundt

Men selv om «Anna» har blitt et yndet fotoobjekt, er bakteppet alvorlig.

Jakobsen har selv kjent på kroppen hvordan trafikken kan utgjøre en sikkerhetsrisiko.

Spesielt om sommeren, når det er mange turister på veiene.

Huset hans befinner seg fem kilometer fra fergeleiet på Tjøtta. Veifarende som skal rekke båten er tilbøyelige til å tråkke hardt på gassen, sier han.

Da kan det bli snakk om voldsomme hastigheter.

– Huset mitt står 42 meter fra veien. Kjører en doning av veien kan jeg få den inn gjennom kjøkkenvinduet.

Jakobsen bor på Offersøy i Alstahaug kommune på Helgeland. Han forteller at det er småbarnsfamilier i bygda.

– Det er nok at et barn sparker en ball bort på veien og løper etter. Kommer det en tungtransport da, så er det som å trå på en drue. Det er rått parti.

– Råkjøringa skjer til alle døgnets tider. Dessverre har jeg også mistanke om flere som ikke tør sette seg edru bak rattet.

I tillegg er det mye elg i området.

– For noen år siden hadde jeg to elgpåkjørsler utenfor innkjørsla mi i løpet av 20 minutter.

Fra arkivet: Se lesernes bilder av private fartsbremsere (album fra 2012):

Fikk påpakning fra fylket

Selv om tanken bak «Anna» er god, og hun har vært å se i innkjørselen til Jakobsen i snart 10 år, har han nå fått en pekefinger fra fylket.

Ivar Magne Heggli er faggruppeleder for vegforvaltning i Nordland fylkeskommune.

Det er han som står bak står i pennen bak et brev iSandnessjøen har omtalt. I brevet får Jakobsen beskjed om at «Anna» er trafikkfarlig, og må fjernes innen 15. mai.

– Tanken er god. Men det er to ting som er utfordrende med dette, sier Heggli.

For det første kan bilister skvette til og dra i rattet, idet man tror det står et barn like i veikanten, forklarer han.

For det andre vil de som trafikkerer strekningen oftest, for eksempel lokale som kjører forbi daglig til og fra jobb, skjønne at det er ei dukke.

– Da har det ikke effekt lenger.

Håper på flere kontroller

Heggli forteller at dukken er å anse som reklame, og at man derfor må søke om lov for å få sette opp slikt i veikanten.

Jakobsen synes det er rart at dukka har fått stått der i så mange år, og at det først nå er noen som har reagert og tatt kontakt med fylket.

Men han skjønner at de har lover og regler å forholde seg til.

– Vi har kommet til enighet, og jeg har nå flyttet den cirka 12 meter fra veien.

Han mener løsninga er at politiet kommer og har flere kontroller.

– Jeg har snakket med Up flere ganger. Men der er det mangel på kapasitet.

– Det er nesten som man må stille opp med blomster og konfekt for å ta dem imot. For det er så lenge mellom hver gang dem er her.

Hva sier loven?

NRK har spurt fylket om hvilke lover og paragrafer er det som gjør seg gjeldende.

I denne saken har fylket vist til vegloven § 33.
I vegloven er det veglovens byggegrense langs offentlig veg som gjelder, der byggegrensen er 50 meter for fylkesveg og riksveg.
Det betyr at byggverk, opplag og lignende som skal plasseres nærmere veg enn 50 meter er søknadspliktige tiltak, som krever en tillatelse fra vegeier.
I avkjørsler og vegkryss er det også krav til frisiktlinjer.
Det betyr at det skal være tilstrekkelig god sikt i begge kjøreretninger før du kjører ut på offentlig veg.
Kravet til fri sikt defineres ut fra bl.a. fartsgrensen, avkjørselstype, antall brukere og type veg. Objekt og vegetasjon som står i frisiktlinjene må fjernes.

I andre saker som ikke gjelder reklame spesielt brukes både veglovens kapittel V samt Håndbok N101: Trafikksikkert sideterreng og vegsikringsutstyr.

Håndbok N101 sier mer om sikkerhetssonen langs offentlig veg:

Av sikkerhetsmessige årsaker er det definert en sikkerhetssone som måles fra kjørebanekanten og vinkelrett ut i vegens sideterreng.
Sikkerhetssonen skal være utformet på en sikker måte, slik at kjøretøy som havner utenfor kjørebanen ikke kan treffe farlige sidehindre.
Sikkerhetssonens bredde settes ut fra bl.a. trafikkmengde, fartsgrense, kurvatur, sideterrengets utforming eller innhold.
Det betyr at det kan ikke plasseres/lagres trafikkfarlig objekt av ulik art innenfor vegens sikkerhetssone langs offentlig veg.
Sikkerhetsavstanden skal være i henhold til en tabell man finner i N101.

Up-sjefen har forståelse

Jakobsen er imidlertid ikke alene om å ty til kreative løsninger for å få has på lokale hastighetsutfordringer.

Selvlagde skilt med «barn leker», stoler ikledd refleksvester eller improviserte «fugleskremsel» som ligner politi.

Mulighetene er mange og ses over hele landet.

– Slike dukker opp med ujevne mellomrom, sier Geir Marthinsen.

Han er Up-sjef i Nord-Norge, og har sett mange ulike varianter.

– Det forteller først og fremst at folk føler at fartsnivået er for høyt. At man er engstelige for barn og andre som ferdes langs veien, sier han.

I utgangspunktet skulle han ønske at folk slapp å ty til slike skritt.

– Men samtidig tenker jeg vi skal ha litt forståelse for de som faktisk gjør det. At man er fortvilt over fartsnivået.

– Vi har nok av utfordringer i trafikken. Dette er definitivt ikke en av de utfordringene som står høyt på lista hos oss, sier Marthinsen, som oppfordrer folk som opplever trafikksikkerhetsutfordringer lokalt om å ta kontakt med sitt lokale politi.