Stortinget vedtok i 2016 at 10 prosent av norsk skog skal vernes.
Men i dag er kun 3,8 prosent av den produktive skogen i Norge vernet.
Ifølge flere miljøorganisasjoner er en av de viktigste delene av norsk skog i Nordland, nærmere bestemt på Helgeland:
«Nordlands Amazonas» kaller de det.
Statsforvalteren i Nordland spør nå om en potensiell utvidelse av vern i dette området, som omfatter 18 skogområder.
Men Støre og regjeringen har varslet et kutt på 120 millioner kroner i skogsvern.
Dette får en rekke miljøvernorganisasjoner til å frykte at områder som «Nordlands Amazonas» ikke vil bli vernet.
– Burde jo vært automatisk fredet. Ikke stå i fare for å bli toalettpapir og sponplater, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet.
Taiganål er funnet i den foreslåtte utvidelsen av Holmvassdalen naturreservat. Den sjeldne laven ble funnet på et 370 år gammelt tre.
Foto: Kim AbelKrever vern
De fire miljøorganisasjonene Natur og Ungdom, Naturvernforbundet, Sabima og WWF har sendt uttalelser til Statsforvalteren om at de 18 foreslåtte skogområdene må vernes.
De har også bedt om et møte med Klima- og miljøminister Espen Barth-Eide for å sikre at vernet blir gjennomført.
Trude Myhre, seniorrådgiver i WWF, sier til NRK at skogen på Helgeland har internasjonal verdi.
– Norge og Nordland har et ansvar for å ta vare på akkurat denne skogtypen. Det er kun her den finnes.
Hun forklarer videre at det er kalkgranskog og boreal regnskog med sjeldne lavarter.
– Skogtypene inneholder helt spesielle og truede arter. Mye er allerede hogd vekk, og vi må bevare det lille som er igjen.
Men ikke bare er skogen sjelden og truet. Den er også helt spesiell med tanke på hvor mye karbon den kan lagre.
Myhre mener dette også er et avgjørende argument for å få på plass et vern.
– Den gamle skogen lagrer mest karbon. Mer enn tropisk regnskog, forklarer hun og legger til:
– All gammel naturskog bør bevares som karbonlager.
– Som å male opp stavkirker og vikingskip
SV la mandag frem sitt alternative forslag til budsjett. I motsetning til regjeringen foreslår de å øke bevilgningen til skogvern, helt til 586 millioner.
Myhre sier det er en dårlig start for Støres regjering at de ikke gjør det samme.
– Det er ikke godt nytt, nei.
– Er det en reell fare for at denne skogen hogges ned?
– Blir det ikke vernet er det en fare for at lokale aktører hogger skogen ned for å bruke det i industri.
– Det vil være helt absurd å hogge ned denne skogen. Det blir som å male opp stavkirker og vikingskip for å lage sponplater.
I Nordlands Amazonas er det nemlig gjort funn av trær så gamle som 370 år. Det kan være blant de eldste trærne i hele Nord-Norge.
GAMMELT: Treet står i skogområdet foreslått som utvidelse av Holmvassdalen naturreservat.
Foto: Jostein Lorås / Nord universitetTruls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet, mener Norge må bruke mer penger på vern av skogen.
– For å få bevart et representativt utvalg av vår fantastiske skognatur trengs det mye mer vern. Derfor er det skandaløst at Støre-regjeringen foreslår å kutte 120 millioner kroner til skogvern i 2022 når bevilgningene burde økes i betydelig grad, legger Gulowsen til.
NRK har også stilt Klima- og miljødepartementet en rekke spørsmål om vern av norsk skog, men har ikke fått svar.
Allerede mye vern
At skogen potensielt kan bli til sponplater og toalettpapir handler om at det er trevirkeindustri i området rundt.
Blant annet trevarefabrikken Arbor i Hattfjelldal som produserer sponplater. Allerede i 2019 mente de det var for mye vern – og pekte på at de mistet lokale arbeidsplasser.
NRK har vært i kontakt med daglig leder i firmaet, Bjørn Jarmund. På spørsmål om hva han tenker om en potensiell utvidelse av verneområdet henviser han til eget høringssvar.
I høringssvaret kritiserer de store deler av rapportene som er utgangspunktet for høringen. Blant annet mener de disse ikke tar høyde for reell størrelse av tidligere vern og at det ikke belyses godt nok hvordan norsk skog bør benyttes i det grønne skiftet.
De skriver også industrien allerede har måttet tåle store negative konsekvenser av tidligere vern.
– Rapporten er dessverre nok en gang underkommunikasjon av situasjon og konsekvenser for lokal industri og næring i Nordland, heter det avslutningsvis.
NRK har presentert påstandene om at gamle trær kan bli sponplater og dopapir til Arbor, men har ikke fått svar på dette.
