Torunn (29) har levd uten smarttelefon i seks år: – Kan være vanskelig å finne veien

99 prosent av de mellom 12–49 år har en smarttelefon.

For mange av oss har mobilen nærmest blitt en forlengelse av armen.

Vi vipser, betaler, søker og viser fram koronasertifikatet ved hjelp av en iPhone eller annen smarttelefon.

Torunn Slettemark Hovden er en del av 1-prosenten som ikke har smarttelefon.

Når NRK er på besøk, viser hun fram en liten og gammel Sony Ericsson.

Den har lysegrønt tastatur, og ble kjøpt på Facebook-gruppen «Bodø kjøp og salg».

– Jeg lever godt med den, sier hun.

Bruker mer tid på de viktige tingene

For Hovden er det flere grunner til at hun ikke bruker smarttelefon.

– Det er først og frem for min egen del. At jeg ikke skal ha nesa mi i mobilen hele tiden.

Hun er ikke alene om å velge bort smarttelefonen.

I en bacheloroppgave fra NTNU fra i fjor, fortalte flere unge voksne at det å ha en analog mobiltelefon ga dem mulighet til å bruke mer tid på ting de opplevde som meningsfylte.

Samtidig erkjenner Hovden at det gir noen utfordringer å være uten smarttelefon.

Der mange bruker Vipps, må hun heller for eksempel be om kontonummeret.

Å finne veien til nye steder kan bli utfordrende når man ikke kan søke det opp på Google Maps. Da gjelder det å søke opp destinasjonen på PC-en før avreise.

– Det er fint å få brukt hjernen, sier hun.

Spesielt under pandemien har det vært vanskelig å ha en gammel telefon med tanke på busstilbudet.

– Når det ikke har vært mulighet å betale for billett hos sjåføren har jeg vært nødt til å sykle til bussterminalen for å kjøpe billett. Heldigvis har jeg bare vært nødt til det én gang.

Noen får et problematisk forhold

Å begrense skjermbruken, kan være lurt.

I alle fall for de minste.

Blant annet har forskere fra NTNU vist at barns skjermbruk kan påvirke utviklingen av sosiale evner, og forståelsen for egne og andres følelser.

At skjermbruk ødelegger søvn for tenåringer, er også tidligere pekt på som en utfordring.

– Mobilen har blitt en navlestreng ut til verden som er kommet for å bli. Den blir en stadig mer integrert del av hverdagslivet, og gir stor nytte for de fleste. Men noen får også et problematisk forhold, sier Tor W. Andreassen.

Mobilbruk utløser dopamin i hjernen

Andreassen er professor ved Norges Handelshøyskole og har tidligere forsket på hva som leder til ekstrem bruk av smarttelefoner.

Altså; det at man knapt klarer legge fra seg telefonen, og gjerne sjekker telefonen opp mot 100 ganger i døgnet.

Smarttelefonen og appene er designet slik at de frister til merbruk. Når det plinger og lyser i ulike apper, utløses «velferdsserum» i hjernen (dopamin).

– Du får en liten økning i opplevd velferd i hjernen. Det forsterker vanen med mobilbruk.

– Den andre faktoren er FOMO-faktoren, altså fear of missing out. Frykten for ikke være inne sosialt, at man føler en sosial plikt til å være til stede og svare hele tiden.

– All glede mobilen gir, har også en liten skyggeside for noen. Det er en form for avhengighet som, etter vår mening, gjelder en voksende gruppe mennesker.

Økning i tid brukt på skjerm, betyr mindre tid til samtale og refleksjon.

– Vi har aldri vært så kommunikative som nå. Samtidig som vi aldri har en ungdomsgenerasjon som er så ensom. Det er et kjempeparadoks, mener Andreassen.

Oppfordrer flere til å teste

Tilbake i Bodø forteller Hovden at mange av vennene synes det er kult at hun ikke har smarttelefon, og at de kunne tenke å prøve dette selv.

Hun håper å kunne være uten smarttelefon en god stund til.

Og oppfordrer flere til å teste:

– De fleste har en gammel telefon i skuffen sin. Man burde prøve å sette i SIM-kort å se om den funker, avslutter hun.