Tang og tare vokser i sjøen og tang og tare er mat. Men det er ikke sjømat.
I hvert fall ikke ifølge Sjømatloven.
Det er det flere som vil gjør noe med. Blant annet Leonore Olsen.
Hun er daglig leder for Sjy Seaweed på Indre Kvarøy i Lurøy kommune på Helgelandskysten.
Etter å ha jobbet som forsker i Sintef flyttet hun hjem for å lage snacks av tare.
Drømmen hennes er å være med å introdusere tare som en ny havbruksnæring for Norge.
Muskler og status
– Vi drømmer om å lage evige arbeidsplasser langs kysten, og vi ønsker å bidra til en bærekraftig fremtid. «Seaweed from Norway» kommer til å bli minst like bra som «Seafood from Norway», sier hun til NRK.
Men for å få det til, ønsker næringen hjelp fra Norges sjømatråd.
Sjømatrådets muskler og status er viktig for alle som vil eksportere mat fra havet ut i den store verden.
Men Sjømatrådet kan ikke markedsføre tang og tare siden det ikke er definert som sjømat, og dermed ikke en del av Sjømatrådets ansvarsområde.
– En sjømatnasjon som Norge, som utad har en ganske stor pondus som en av verdens største sjømatnasjoner, skulle ha hatt sånne enkle ting i orden, sier Olsen.
– Bra for klimaet
Det mener også Eva Helen Rognskog.
Hun er daglig leder i SATPOS, et havteknologiselskap som jobber med å øke produksjonen av tang og tare.
– Det er viktig med en lovendring fordi behovet for næringsrike matressurser fra havet er økende.
Rognskog peker på blant anna flere tyr til veganske alternativer, men også at man har blitt mer bevisst på å høste fra havet.
– Tang og tare er blant de største Co₂-binderne i verden, og kan restaurere ødelagte havområder. Så jo mer tang og tare som dyrkes, jo bedre er det for klimaet.
Trenger kapital for å øke
Rognskog mener loven henger etter. At den ikke er fremtidsrettet nok.
– En endring hvor tang og tare defineres som sjømat, vil kunne gi mulighet for større og flere investeringer.
– Næringa er helt avhengig av kapital for å kunne vokse. En viktig motor for næringa og markedstilgang, er markedsføring fra Sjømatrådet.
– Kan ikke vokse uten støtte
NHO Nordland støtter Leonore Olsens krav om endring i Sjømatloven.
– Det er en smal sak å få til, det er ingen motstand som jeg ser det. Sjømatrådet er også positive, og de er et mektig organ for å få norske produkter ut i verden, sier NHO-sjef Daniel Bjarmann-Simonsen til NRK.
Han minner om hva Sjømatrådet har gjort for en annen næring, som i dag er Norges nest største eksportnæring.
– Laks var ikke en del av sushi før Sjømatrådet introduserte det og jobbet opp mot det japanske markedet over tid. Nå er laks den største sushiråvaren i verden.
Bjarmann-Simonsen mener tang og tare har potensial til å bli en kjempeviktig næring for Norge. Men da må næringen få hjelp til å vokse.
– Det er et paradoks at de er for små til å få støtte. De kan jo ikke vokse uten støtten.
NRK forklarer
Hva er tang og tare?
Hva er tang og tare?
Tang, tare og sjøgress er store alger.
I Norge finnes det 450 arter.
Tangartene vokser på stein i fjæresonen. De nyeste skuddene vokser ut fra tuppen.
Hva er tang og tare?
Tare er de større algene i havet. De vokser fra festet og opp mot lyset.
Sjøgress har tilpasset seg livet ved havet og setter røttene sine på bløt bunn og grunt vann. Ålegress er den mest kjente arten.
Hva er tang og tare?
Tare brukes mest til dyrefôr, gjødsel og bioenergi. Men tareskogen kan også gi næring til mennesker.
Disse er best å bruke til mat:
Hva er tang og tare?
Sukkertare: Stor brunalge som danner skoger langs hele kysten og på Svalbard.
Butare: Brunalge, finnes langs kysten fra Mandal til Finnmark og på Svalbard.
Havsalat: Grønnalge, vanlig langs hele kysten.
Søl: Rødalge, vanlig langs hele kysten.
Hva er tang og tare?
Tare inneholder viktige mineraler, antioksidanter, og dessuten B- og C-vitamin. Noen tareslag har også proteiner, flerumettede fettsyrer og fiber.
Taren er spesielt rik på jod, som man ikke skal ha for mye av.
– Økt volum for miljøgevinst
Ifølge rapporten «Verdiskaping basert på produktive hav i 2050» har Norge potensial til å produsere 20 millioner tonn tang og tare. Det tilsvarer en årlig verdiskaping på 40 milliarder kroner.
– Det er stor tro på tang og tare i forskermiljøene, sier seniorforsker Silje Forbord i Sintef Ocean.
I 2020 produserte Norge 336 tonn butare og sukkertare og produksjonen økte enda mer i 2021.
Det er med andre ord et stykke igjen til 20 millioner tonn.
– Men nå er vi i gang med større prosjekter for å undersøke mulighetene for å bruke tare til CO₂-fangst, og da er vi nødt til å komme opp i volum for at det skal ha en effekt.
Forsker Silje Forbord i Sintef Ocean sier det jobbes med å finne prosesseringsmetoder som kan fjerne jod fra tang og tare.
Foto: Andreas Blix Jacobsen / NRKHøyt innhold av jod
Når det gjelder eksport av tare som mat, minner Forbord om at jod-innholdet kan være et problem.
– Det er et problem med tanke på eksporten til Europa. Så det jobbes aktivt med å finne prosesseringsmetoder som kan fjerne jod.
Men i Asia ser det annerledes ut.
– Vi har et samarbeidsprosjekt med Kina (SafeKelp), og der skjønner de ikke hva vi snakker om. For der spiser de mengder av makroalger uten at det nevnes noe om jod.
– Vi jobber hardt for å få til en oppskalering. Vi har jobbet i 13 år med småskaladyrking. Det er stor tro på tang og tare i forskermiljøene, sier Forbord.
OSTEPOP: Leonore Olsen sier produktet er laget på lignende måte som ostepop. Det er laga av mais, potet og tang.
Foto: Janita Zenteno / Janita ZentenoÅpner for ny vurdering av loven
Statssekretær i Nærings- og fiskeridepartementet, Vidar Ulriksen (Ap).
Foto: Yngve Angvik / Nærings- og fiskeridepartementet– Vi venter til det blir litt større, sa den daværende fiskeriministeren, som la ansvaret på aktørene og næringa.
Statssekretær i Nærings- og fiskeridepartementet, Vidar Ulriksen (Ap), sier til NRK at dersom tang og tare skal innlemmes i markedsarbeidet til Sjømatrådet, må loven endres.
Han åpner for muligheten for å modernisere lovteksten slik at tang og tare blir avgiftspliktig.
– Tang og tare har i dag relativt små eksportvolum. Bransjen vil da bidra med lite i markedsavgift, og Sjømatrådet vil dermed få et svært lite budsjett til å drive markedsarbeid for de nevnte produktene.
– I dag er eksporten av makroalger til humant konsum kun på om lag 9 millioner kroner i året. Det er et beskjedent beløp i sjømatsammenheng.
Ulriksen sier videre at departementet er åpne for å ta saken opp til vurdering på nytt.